Utviklingen i koronarestriksjonene, med nedstenginger og gjenåpninger, har i stor grad påvirket nordmenns bruk av internasjonale betalingskort i Norge og utlandet gjennom 2020 og fram til 2. kvartal 2021.

Netthandelen skjøt ekstra fart under nedstengingene fram mot sommeren 2020 og i 1. kvartal 2021 samtidig med at annen bruk av kortene gikk ned. Fram mot 2. kvartal 2021 kom det lettelser i koronarestriksjonene som førte til at bruken av kort utenom nettet, som for eksempel i butikkterminaler, gikk opp igjen. Netthandelen har likevel fortsatt å øke og er nå høyere enn noen gang.

I alt ble det registrert 219 millioner transaksjoner med norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet for 96,2 milliarder kroner i 2. kvartal 2021. Dette er 22 prosent flere transaksjoner for et 26 prosent større beløp enn i 2. kvartal 2020. Norske internasjonale betalingskort har blitt brukt mer på nettet enn på andre måter siden 2. kvartal 2020. I 2 kvartal 2021 ble det registrert 137 millioner betalinger over internett med norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet for 58 milliarder kroner medregnet . Beløpet det ble netthandlet for, var 41 prosent større enn ett år tidligere og tilsvarte 60 prosent av den samlede omsetningen med kortene i 2. kvartal 2021. I samme periode ble det registrert 81 millioner transaksjoner med norske internasjonale betalingskort utenom internett i Norge og utlandet for totalt 38 milliarder kroner, som er et 9 prosent større beløp enn ett år tidligere.

Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet.

Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene, herunder også i utenlandske nettbutikker.

Mange av de norske internasjonale betalingskortene er kombinerte slik at de også er BankAxept-kort. Eks. BankAxept/Visa-kort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes i netthandel mens begge sporene brukes utenom internett, det vil si blant annet i fysiske butikker der BankAxept står for brorparten av transaksjonene .

Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept.

Mest netthandel på norske nettsteder

Internasjonale betalingskort kan brukes på nettet både i Norge og utlandet til kjøp av varer og tjenester eller til .

Figur 3 viser bruken av nordmenns internasjonale betalingskort på norske og utenlandske nettsteder gjennom 2020 og til og med 2. kvartal 2021 etter om den gjelder kjøp av varer eller tjenester eller overføringer av beløp. Figur 4 viser denne kortbruken i 2. kvartal 2020 og 2021 etter grupper av varer og tjenester som har blitt kjøpt. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med varer og tjenester fra og med året 2020 og til og med 2. kvartal 2021.

Ser vi på fordelingen av bruken av norske kort på norske og utenlandske nettsteder gjaldt 59 prosent av omsetningen, tilsvarende 33,9 milliarder kroner, betalinger på norske nettsteder i 2. kvartal 2021, mot 58 prosent, tilsvarende 24 milliarder kroner, i 2. kvartal 2020.

Varekjøpene dominerer netthandelen

Netthandelen med varer økte betydelig etter at koronarestriksjonene ble innført, og utgjorde den største delen av den samlede kortbruken over internett i 2. kvartal 2021. I alt ble det kjøpt varer med norske internasjonale betalingskort på nettet for 26,2 milliarder kroner i dette kvartalet. Dette er et 35 prosent høyere varebeløp enn i 2. kvartal 2020, og nesten dobbelt så mye som ved inngangen til nedstengingen i 1 kvartal 2020. De største postene for kjøp av varer med norske kort på nettet i 2. kvartal 2021 var kjøp av digitalt utstyr (4,5 milliarder kroner), dagligvarer (3,9 milliarder kroner) og bolig, interiør og drivstoff (3,5 milliarder kroner). Sammenliknet med 2. kvartal 2020 var veksten størst beløpsmessig for bolig, interiør og drivstoff, med 67 prosent.

Etterspørselen etter transporttjenester er på vei opp igjen

Netthandel med tjenester falt kraftig gjennom 2020 og fram til 1. kvartal 2021, men tiltok igjen i 2 kvartal 2021 da det kjøpt tjenester på nettet for 20,7 milliarder kroner. Dette er et 38 prosent større beløp enn et år tidligere.

Når det gjelder kjøp av tjenester over internett, så ble norske kort brukt mest til transport- og lagertjenester, kultur, underholdning og fritid og overnatting og servering i 2. kvartal 2021. Netthandelen av transport og lagringstjenester gikk markant ned da samfunnet ble stengt ned, men er nå på vei opp igjen. I 2. kvartal 2021 ble det kjøpt transport og lagringstjenester over nettet med norske kort for 5,1 milliarder kroner. Dette er 50 prosent mer enn i 2. kvartal 2020, men likevel under halvparten av beløpet i 1. kvartal 2020, 11,1 milliarder kroner.

Kjøpene av overnattings- og serveringstjenester har også økt kraftig som følge av mindre koronarestriksjoner utover i 2021. I 2 kvartal 2021 ble det kjøpt slike tjenester med norske kort på nettet for 3,1 milliarder kroner, mot 1,6 milliarder kroner ett år tidligere.

Netthandelen av kultur, underholdning og fritidstjenester gikk noe ned i periodene med nedstenging (2. kvartal 2020 og 1. kvartal 2021), men er nå høyere enn i starten av året 2020. I 2. kvartal 2021 ble det netthandlet slike tjenester med norske kort for i alt 4,9 milliarder kroner, som er et 12 prosent høyere beløp enn i 2. kvartal 2020.

De internasjonale betalingskortene brukes også i økende grad til overføringer av beløp. I 2 kvartal 2021 ble det overført 11 milliarder kroner over nettet. Dette er et 66 prosent større beløp enn det som ble overført på nettet ett år tidligere. Vel 80 prosent av overføringene skjedde på utenlandske nettsteder. Det meste av overføringene gjelder betalinger gjennom andre betalingsformidlere enn kortutstederne, der kortinnehaveren gjerne har registrert kortet sitt til betalinger i apper som Klarna, Revolut mv. (Figur 3.)

Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present».

I 1. kvartal og 2. kvartal 2020 betalte norske og utenlandske nettsteder tilbake henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner over kontoene til norske internasjonale betalingskort på grunn av kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalingene var med i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal. Artikkelen om netthandel i 2. kvartal viste kortinnehavernes betalinger og overføringer, etter at refusjoner ble trukket ut mens tallene i senere publiserte artikler baserer seg på ny rapportering av bare betalinger og overføringer, men ikke refusjoner, fra og med 1. kvartal 2020. Omfanget av tilbakeføringer fra og med 3. kvartal 2020 er derfor ukjent. Tall for bruk av kort fordelt på varer og tjenester i 1 kvartal 2020 – 4. kvartal 2020 avviker noe fra tidligere publiserte tall for de samme periodene på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.

Du finner mer om datagrunnlag, inndeling av betalinger etter formål og skille mellom Norge og utlandet i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene».