Statistikk innhold
Statistikk om
Personer med stemmerett
Statistikken gir beregnede og endelige tall over hvor mange som har stemmerett ved stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalget etter blant annet alder, kjønn, landbakgrunn, fylke og valgdistrikt. Enkelte tidsserier går tilbake til 1815 for stortingsvalg.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Stortingsvalg. Endring i antall stemmeberettigede fra forrige valg.Last ned tabell som ...Stortingsvalg. Endring i antall stemmeberettigede fra forrige valg.
2017 2021 Endring fra forrige stortingsvalg Stemmeberettigede ved forrige stortingsvalg Stemmeberettigede ved dette stortingsvalget Stemmeberettigede i alt 3 765 229 3 892 507 127 278 Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn 274 610 344 976 70 366 Førstegangsvelgere 18-21 år 235 753 239 421 3 668 Førstegangsvelgere nye statsborgere (innvandrere) 33 218 62 093 28 875 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 4. juni 2021.
Manntall
Manntallet er en liste over alle personer som har stemmerett ved valg i Norge. Det er ikke nødvendig å registrere eller på noen måte melde seg inn i manntallet – alle som har stemmerett er manntallsført. Det er folkeregisteret som legges til grunn for manntallet. Hvor en er manntallsført og har stemmerett, er derfor avhengig av i hvilken kommune en er folkeregisteret som bosatt i per 30. juni hvert valgår. Denne datoen kalles skjæringsdatoen. Dersom en registrerer flytting til en annen kommune etter 30. juni i valgåret, har en stemmerett i den gamle bostedskommune. Dersom en registrer flytting før 30. juni i valgåret vil en ha stemmerett i din nye bostedskommune.
Retten til å stemme ved valg i Norge regulert gjennom valgloven og denne stiller ulike krav til hva som kreves for å ha stemmerett. Flest stemmeberettigede er det ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Hvem kan stemme?
For å ha stemmerett ved stortingsvalg må fire krav være oppfylt. Man må:
- være norsk statsborger,
- ha fylt 18 innen utgangen av valgåret,
- ikke ha mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og
- være, eller har tidligere vært, folkeregisterført som bosatt i Norge.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er reglene de samme, men med ett viktig unntak. Det er ikke nødvendig å være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere kan derfor også stemme ved kommunestyre og fylkestingsvalg i Norge dersom de oppfyller de tre siste kriteriene for stortingsvalg og har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Statsborgere fra et annet nordisk land som har blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret har også stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge.
Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn
Under denne kategorien kommer både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire besteforeldre som er født i utlandet.
Navn: Personer med stemmerett
Emne: Valg
Seksjon for befolkningsstatistikk
Beregnet tall: Fylke og valgdistrikt. Utenlandske statsborgere og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn på kommunenivå for utvalgte kommuner og utvalgte land.
Endelige tall: De stemmeberettigede fordelt på valgkrets, verdensdeler og fylke og valgdistrikt.
Hvert fjerde år (valgår) for henholdsvis kommune- og stortingsvalg
Datafil blir langtidslaget i SSB
Formålet er å gi endelige og beregnede tall for antall personer som har stemmerett ved stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalget etter valgdistrikt. Tallene brytes ned på ulike bakgrunnskjennetegn som kjønn og alder. Endelige tall foreligger rett etter valget, mens de beregnede tallene publiseres i april. Beregnede tall har blitt utarbeidet siden 2001 for stortingsvalg og 1999 for kommunestyre- og fylkestingsvalget. Endelige tall etter bakgrunns kjennetegn foreligger for noen kjennetegn tilbake til 1815.
Til nytte for valgstyrene i kommuner og fylkeskommuner for å planlegge arbeidet med det forestående valget. Samt, partiorganisasjonene, mediene, valgforskere og generelt samfunnsengasjerte borgere.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Den offisielle valgstatistikken publisert av SSB inngår i et ‘valgstatistisk system’ som omhandler stortingsvalgene, kommune- og fylkestingsvalget, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs sosial- og personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner. Statistikk om stemmeberettigede blir også publisert valgnatten på Valgportalen. Denne statistikken viser ikke stemmeberettigede etter bakgrunnskjennetegn.
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §§ 10 og 20
Alle stemmeberettigede til stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.
Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkninga er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå. Denne befolkningsbasen danner grunnlaget for statistikken over sammensetningen i befolkningen.
Datagrunnlaget for de endelige tallene får SSB oversendt fra Valgdirektoratet like før og etter valget.
Utgangspunktet for beregnede tall er bosatte i henhold til befolkningsstatistikken. Antall stemmeberettigede nordmenn bosatt i utlandet. Antall døde, utvandret, innvandret og statsborgerskapsendringer fra forrige årets befolkningsdatafiler. Fødelandsfila for å regne ut antall norske statsborgere med innvandreropphav.
Det er tidligere års datafiler som har vært brukt for å beregne endringer fra utregningstidspunktet frem til valget. Nøyaktigheten vil derfor være avhengig av hvor bra disse tallene samsvarer med virkeligheten.
Ikke relevant
Kommunestyre- og fylkestingsvalgvalg: Endelige tall tilbake til 1903. Beregnede tall tilbake til 1999.
Stortingsvalg: Endelige tall tilbake til 1815. Beregnede tall tilbake til 2001.
De beregnede tallene fra uttak fra befolkningssystemet i mars/april valgåret. Antallet som vil få innvilget stemmerett på grunn av statsborgerskapsskifte grunnet fjorårets datamateriale. Det samme gjelder for antall døde i perioden fram til valget. Estimatet for antall stemmeberettigede er knyttet til avvikene fra fjorårets tall, dess større avvik dess større vil feilmarginene være. Spesielt gjelder dette antall innvilget norske statsborgerskap, da disse tallene kan variere mye.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 17. april 2023Større andel eldre velgereVed valget til kommunestyrer og fylkesting i september vil nær 4,36 millioner innbyggere ha stemmerett. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år.
Artikkel / 10. september 2021Størst andel velgere med høy utdanning i OsloDet er betydelige forskjeller i velgermassen i de ulike valgdistriktene
Artikkel / 15. april 2021111 000 flere med stemmerett enn ved forrige stortingsvalgAntallet stemmeberettigede estimeres å være 3 876 200 ved stortingsvalget 13. september. Det er større usikkerhet ved disse tallene enn ved tidligere år.- Rapporter 2019/25Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019Aldri tidligere har så mange hatt stemmerett som ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. I denne rapporten finner du blant annet tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse tilbake til 1975.
- Artikkel / 19. august 2019Færre småkommuner å stemme iVed høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett. 133 av kommunene har under 2 500 stemmeberettigede – ved forrige kommunevalg var det 168.
Artikkel / 11. mai 2017Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815Alle norske borgere over 18 år, rundt 3,75 millioner personer, kan stemme ved høstens stortingsvalg. Ved det første stortingsvalget i 1815 var det bare 11 prosent av dem over 18 år som hadde stemmerett. Kvinner hadde ikke stemmerett i det hele tatt. Valgdeltakelsen var lav i de første stortingsvalgene. I de siste valgene har vi sett at kvinner stemmer i større grad enn menn.
