Færre småkommuner å stemme i

I år skal det velges representanter til 356 kommune- og bystyrer. I 2015 var det 428 kommune- og bystyrer, statistikken over personer med stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Reduksjonen i antall kommune- og bystyrer skyldes kommune- og regionsreformen. Reformen, slik den er vedtatt av Stortinget, blir fullført 1. januar 2020, men høstens valg gjennomføres som om sammenslåingene allerede har skjedd:

• 121 kommuner slås sammen til 47 nye kommuner.
• Antall fylker blir redusert til 11, Oslo inkludert.
• Antall fylkesting blir redusert fra 18 til 10.

Stor variasjon i antall velgere i kommunene

Det er stor variasjon i folketallet i Norges kommuner, og følgelig blir det derfor også stor variasjon i antall velgere i de ulike kommunene.

I 2015 var det 50 kommuner med under 1 000 stemmeberettigede, i 2019 er det 37. Antall kommuner med over 60 000 stemmeberettigede har økt fra 7 til 11. Selv om reformen har redusert antall småkommuner noe, er det fortsatt under 5 000 velgere i flertallet av kommunene.    

Større andel av velgerne bor i folkerike kommuner

En større andel bor i folkerike kommuner ved valget i 2019 sammenliknet med 2015. Det skyldes at antall småkommuner er redusert, men også at folketallet generelt går opp i de mest folkerike kommunene.

Mennene i flertall i 6 av 10 kommuner

Ved valget nå i høst er mennene i knapt flertall, 50,1 prosent av velgerne er menn. Tidligere var det et knapt flertall av kvinner. I 6 av 10 kommuner er det flest menn.

Størst andel menn er det i Lebesby i Troms og Finnmark, her er 57 prosent av velgerne menn. I 29 kommuner er det et lite flertall av kvinner. Hamar i Innlandet er den kommunen med størst andel kvinner med 52 prosent. Det er «kvinneflertall» i fire av fylkene: Oslo, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken.