- Driftsbalanseoverskuddet i 2025 er svakt ned fra året før.
- Handelsbalansen er redusert med 9 prosent sammenlignet med 2024, men er fortsatt på et høyt nivå.
- Rekordhøyt overskudd på rente- og stønadsbalansen i 2025 på 131 milliarder kroner.
- Nettofordringene overfor utlandet utgjorde rundt 21 280 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Økningen fra 2024 var på 1 610 milliarder kroner og utgjorde ca. 8 prosent.
- En samlet nettofinansinvestering på 950 milliarder kroner for året 2025 bidro mest til økningen, og i tillegg dro markedskursgevinster opp verdien.
- I løpet av de siste fire årene, fra og med 2022, har verdien av nettofordringene tilnærmet doblet seg og økt med over 10 000 milliarder kroner.
Driftsregnskapet
Driftsbalanseoverskuddet har vært høyt de siste årene, særlig drevet av inntekter fra norsk petroleumseksport. Til tross for at nivået er en del lavere enn perioden med særlig høye gasspriser i 2022, har overskuddet ligget stabilt høyt i flere år.
Svakt svekket handelsbalanse i 2025 sammenlignet med 2024
Handelsbalansen i 4. kvartal endte på 146 milliarder kroner, ned 53 milliarder fra samme periode i 2024. I 4. kvartal 2025 eksporterte Norge varer og tjenester for i alt 630 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette er en reduksjon på 42 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og utgjør et fall på 6 prosent. Eksporten av tjenester lå på 167 milliarder i fjerde kvartal, om lag på samme nivå som året før.
Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 484 milliarder kroner i 4. kvartal 2025, opp 2 prosent fra året før. Vareimporten vokste i underkant av 2 prosent mens tjenesteimporten økte med 4 prosent i fjerde kvartal 2025 målt mot fjerde kvartal i 2024.
For året 2025 som helhet ble overskuddet på handelsbalansen 9 prosent svakere enn den var i 2024, som følge av en økning i importen på 71 milliarder, og en økning i eksporten på 7 milliarder.
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 2 503 milliarder kroner i 2025, om lag uendret fra året før målt i løpende kroner. Eksporten av varer gikk ned med 1 prosent til 1840 milliarder, mens tjenesteeksporten økte 3 prosent til 664 milliarder.
Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 1 858 milliarder kroner i 2025, en oppgang på 4 prosent fra året før. Vareimporten vokste med 3 prosent til 1 128 milliarder, mens tjenesteimporten vokste med 6 prosent til 729 milliarder.
For mer informasjon om eksport og import av ulike varer og tjenester, samt informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen. Handelsbalansen omfatter eksport av varer og tjenester fratrukket import. Rente og stønadsbalansen består av lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Renter og aksjeutbytte fra utlandet til Statens pensjonsfond utland utgjør det største bidraget til overskudd på rente- og stønadsbalansen.
Høyere overskudd på rente- og stønadsbalansen i forhold til året før
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 7 milliarder kroner i 4. kvartal 2025. Rente- og stønadsbalansen oppviser et sesongmønster. Historisk har 4. kvartal vært det svakeste kvartalet og balansen har ofte vært negativ i denne perioden. 4. kvartal 2025 fremstår dermed som relativt sterkt.
Norge oppnådde et overskudd på rente- og stønadsbalansen i 2025 som var 33 milliarder kroner høyere enn året før og endte på 131 milliarder kroner.
Finansregnskapet
Hovedårsaken til økningen i nettofordringene overfor utlandet i 2025 var nettofinansinvesteringen på 950 milliarder kroner for året sett under ett. Positiv nettofinansinvestering i finansregnskapet betyr at norske aktører samlet sett investerer mer i utlandet enn de tar opp gjeld mot utlandet, og i 2025 ble det investert betydelig i utlandet, spesielt i årets første kvartal. Det er første gang siden 2022 at det er finansinvesteringene som har hatt størst effekt på nettofordringene. I 2023 og 2024 kom økningen i nettofordringer av andre endringer, hvor kursgevinster samlet ga enorme økninger både i 2023 og 2024.
Siden starten av 2022, har nettofordringene nær doblet seg og økt med over 10 000 milliarder kroner.
Som den blå linjen viser (høyre akse), har nettofordringene overfor utlandet økt med over 10 000 milliarder kroner i løpet av fireårsperioden.
Porteføljeinvesteringer i utlandet
Investeringsaktiviteten overfor utlandet i 2025 var drevet av porteføljeinvesteringer i utlandet, og det er neppe noen overraskelse hvem som var ledende i de investeringene; Statens pensjonsfond utland (SPU). SPU investerte betydelig i rentebærende verdipapirer, også kalt obligasjoner i 2025.
Store markedskursgevinster
Utviklingen i de globale aksjemarkedene har stor innvirkning på verdien av Norges nettofordringer overfor utlandet. Det var store markedskursgevinster i 2025, slik det også var i 2023 og 2024.
Styrkingen av kronen i 2025 hadde derimot en negativ innvirkning på nettofordringene, og den samlede effekten av valuta- og markedskursendringer utgjorde 660 milliarder kroner i 2025.
I 2023 og 2024 trakk markedskursgevinster og valutakursgevinst, det vil si svekkelse av kronen, i samme retning, noe som gav stor økning i nettofordringene i de to årene.
Driftsregnskapet I denne publiserings-runden er tall for årene 2024 og 2025 revidert som del av en løpende revisjons- og publiserings-syklus der et stadig mer oppdatert informasjonsgrunnlag tas tilfølge i beregningene. I tillegg ble det gjort noen mindre korreksjoner bakover i tid som er omtalt under. Reviderte tall for det årlige Inntekts- og kapitalregnskapet ble publisert 4. mars. I forkant av publiseringen ble det oppdaget enkelte avvik mellom sektor utland i inntekts- og kapitalregnskapet og utenriksregnskapet, som har medført noen justeringer i tilbakegående serier i utenriksregnskapet i forhold til foregående publisering. I perioden 2005-2012 er renteutgiftene til utlandet endret. Største endringer er en oppjustering på 1,7 milliarder kroner i 2011, og en reduksjon på 0,6 milliarder kroner i 2012. I 2016 er løpende overføringer fra utlandet nedjustert med 2,6 milliarder kroner som følge av en nedjustering av overføringer knyttet til pensjonssparing. Finansregnskapet Tall f.o.m 1. kvartal 2024 er revidert.
