For å motvirke konsekvensene for næringslivet av koronapandemien ble det fra april i 2020 delt ut store summer i støtte til næringslivet. De mest omfattende krisetiltakspakkene var Lønnskompensasjonsordningen ved permitteringer via NAV (ca. 7,8 mrd. kr til 55896 foretak), Kompensasjonsordningen via Skatteetaten (ca. 6,4 mrd. kr til 25969 foretak) og lån via GIEK (ca. 28,7 mrd. kr til 3480 foretak, hvor Lånegarantiordningen står for ca. 11,1 mrd. kr), viser nye tall fra statistikken Næringspolitiske virkemidler.

Figur 1 viser samspillet i bruken av disse tre største ekstraordinære virkemidler i 2020, etter virkemiddelaktør.


Figur 1. Samspill mellom de tre største ekstraordinære virkemidler i 2020


Figuren ble rettet 5. november 2021 kl. 08:15.

Fra figuren ser vi at blant de foretakene som har fått lønnskompensasjon ved permitteringer er det 37,7 % som også har fått støtte via kompensasjonsordningen og bare 4,5 % har fått ekstraordinært lån via lånegarantiordningen. Blant de foretakene som benyttet seg av kompensasjonsordningen derimot, har hele 81,2 % også fått lønnskompensasjon ved permitteringer. Andelen som også har fått ekstraordinært lån via lånegarantiordningen er noe høyere her enn for de som har fått lønnskompensasjon ved permitteringer og er lik 7,6 %. Av de foretakene som benyttet seg av lån fra Giek, har mange også benyttet seg av kompensasjonsordningene fra NAV (72,3 %) og Skatteetaten (56,8 %). Ca. 49 % har fått støtte fra både NAV og Skatteetaten i tillegg til lån fra Giek.

Videre viser Figur 2 samspillet mellom bruk av de ekstraordinære virkemidlene og tilskudd via de ordinære virkemidlene i 2020.


Figur 2. Foretak med ekstraordinær støtte i 2020 etter deres andel med tilskudd fra de ordinære virkemidlene¹


¹ Virkemidlene med gjennomsnitlig andel over de ekstraordinære virkemidlene lavere enn 0,1% er ekskludert. Antall foretak i parentes.

Figur 2 viser at andelene av foretak som har hatt tilskudd i 2020 via de ordinære virkemidlene i tillegg til de ekstraordinære bevilgningene ligger mye lavere enn samspillsandelene for de ekstraordinære virkemidlene fra figur 1. Disse ligger under 4 % for foretak som har fått enten lønnskompensasjon ved permitteringer eller støtte via kompensasjonsordningen og under 10 % for foretak med lån fra Giek. Her er det altså mindre samspillseffekter enn mellom de ekstraordinære virkemidlene.

Gjennomgående er det tilskudd fra Innovasjon Norge, skattefradrag via SkatteFUNN etterfulgt av næringsrettet tilskudd fra fylkeskommuner og innovasjonstilskudd fra Siva som oftest ble benyttet av de foretakene som mottok ekstraordinære virkemidler i 2020. Dette kunne være et tegn på at noen av foretakene som slet økonomisk under pandemien (og derfor fikk ekstraordinær støtte), har søkt etter innovasjons- og omstillingsrettet støtte med tanke på omstilling. På den andre siden kan det også indikere at de foretakene som har søkt tidligere og fått støtte til flerårige prosjekter er rutinerte når det gjelder det å søke om støtte og derfor er overpresentert blant mottakerne av ordinære midler i tillegg til ekstraordinære midler.

For å undersøke dette nærmere har vi videre delt foretak med nye tildelinger av tilskudd i 2020 i en gruppe med tidligere tildelinger (dvs. foretak som hadde fått bevilgning i form av næringsrettet tilskudd i 2017–2019 fra minst én av virkemiddelaktørene presentert i figur 1) og en gruppe helt nye mottakere. Figur 3 viser fordelingen av mottakere av støtte fra ulike ekstraordinære tiltak etter deres tidligere erfaring med å søke om og få støtte. I tillegg til de ekstraordinære midlene omtalt over, har vi her også tatt med ekstraordinære låne- og tilskuddordninger gjennom Innovasjon Norge og ekstra midler for tilrettelegging for næringsutvikling via Covid-19 kommunale næringsfond.


Figur 3. Ekstraordinære ordninger og andel foretak med bevilgning fra de ordinære virkemidlene etter med/uten tidligere tildelinger¹


¹ Foretak som hadde fått bevilgning i form av næringsrettet tilskudd i 2017–2019 fra minst én av virkemiddelaktørene i analysen (se figur 1).

Fra figur 3 ser vi at tidligere tildelinger hadde lite å si for å få nye innovasjons- og omstillingsrettede tilskudd i 2020 i tillegg til støtte via kompensasjonsordningene ved NAV og Skatteetaten. Andelene med nye tilskudd i 2020 for foretak med og uten tidligere erfaring med å få støtte er nesten like for disse virkemidlene. Samtidig viser det å ha tidligere erfaring med å motta støtte seg å være til fordel for å få nye innovasjons- og omstillingsrettede tilskudd i tillegg til ekstraordinære midler (i økende rekkefølge) fra Giek, fylkeskommunene og særlig fra Innovasjon Norge. Dette kan indikere at brukerne av kompensasjonsordningene skiller seg noe fra brukerne av de ekstraordinære innovasjons- og omstillingsrettede virkemidlene.

Datagrunnlag fra virkemiddeldatabasen kan utleveres på forespørsel for forsknings- og utredningsformål.

Visualisering av næringspolitiske virkemidler

I denne visualiseringen kan du se utviklingen av næringsrettede virkemidler over tid, samt fordeling etter hovednæring og geografi. Velg bistandstype og/eller virkemiddelaktør i boksene til høyre.

Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.

Artikkelen ble oppdatert med visualisering 22. november 2021.