58 prosent av norske foretak som var inkludert i undersøkelsen om i næringslivet introduserte en eller flere innovasjoner i løpet av treårsperioden fra og med 2018 til og med 2020. Dette er ett prosentpoeng høyere enn for perioden 2016-2018. 38 prosent introduserte , 28 prosent i varer og 25 prosent i tjenester, mens 48 prosent hadde . Tar vi hensyn til usikkerheten i undersøkelsen er andelen innovatører uendret for alle innovasjonstypene. Ytterligere 5 prosent av foretakene utførte aktivitet med hensikt om å innovere, men uten at det førte til introduksjon av noen innovasjoner i foretaket i løpet av perioden.

Figur 1. Typer av innovasjonsavtivitet


I tillegg til å måle andelen innovatører i næringslivet spør undersøkelsen også om andre aspekter med næringslivets innovasjonsarbeid. Dette inkluderer hvem som utviklet innovasjonene, forventninger til innovasjonene, om markedet for innovasjonene, om samarbeid for utvikling av innovasjoner, samt om en rekke andre strategiske strukturelle, og organisatoriske aspekter ved foretakenes innovasjonsaktivitet. Heller ikke her er det noen veldig åpenbare forandringer fra forrige periode, hvis vi vurderer næringslivet under ett.

Kriser kan både hemme og fremme innovasjon

At man ikke finner klare forskjeller i den rapporterte innovasjonsaktiviteten i forhold til tidligere, etter en periode hvor de aller fleste har opplevd store endringer i sin arbeidshverdag, kan i utgangspunktet virke kontraintuitivt. Likevel er det ikke direkte overraskende. Innovasjonsprosesser er ofte langsiktige, og endringskapasitet bygges ikke opp over natten. Dessuten dekker undersøkelsen over to år uten pandemi, hvor aktiviteten i foretakene må antas å ha vært «normal».

Det er heller ikke nødvendigvis slik at kriser og eksterne sjokk er utelukkende negative for næringslivet, og i alle fall ikke for alle enkeltaktørene. Språket har en rekke av munnhell som illustrerer dette: «Den enes død, den andres brød». «Nødvendighet er alle innovasjoners mor», og så videre. Det vi egentlig kan forvente er at noen foretak rammes i større grad enn andre, at noen foretak er mer kapable til å møte nye utfordringer, og at noen foretak vil være bedre rustet til å gripe nye muligheter som oppstår.

For eksempel vil man i de hardest rammede delene av næringslivet, slik som reiseliv og servering, forvente at det er færre foretak enn tidligere, men at de gjenværende har større sjanse for å være innovative enn tidligere. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter dette: Altså at noe innovasjonsaktivitet, noen innovasjoner og noen foretak vil falle bort; men at andre foretak og annen aktivitet vil komme til for å ta de nye mulighetene som har oppstått i en ny økonomisk situasjon. For å forsøke å si noe mer om slike effekter har undersøkelsen stilt oppfølgingsspørsmål om den direkte sammenhengen mellom pandemi og innovasjon.

Figur 2. Endret innovasjonsaktivitet som følge av covid-19


Varige og strukturelle endringer

17 prosent av alle foretakene, 30 prosent av innovatørene, har introdusert innovasjoner som en direkte følge av pandemien. 9 prosent har introdusert nye produkter, 5 prosent varer og 6 prosent tjenester, men 14 prosent forretningsprosesser. For alle typene innovasjon svarer et overveldende flertall, til sammen 93 prosent, at noen av disse innovasjonene vil bli videreført i foretaket, også etter at en normal situasjon er gjenopprettet. Motsatt er det 7 prosent av foretakene som har avbrutt, utsatt eller ferdigstilt innovasjonsaktivitet, uten at det (ennå) har resultert i en innovasjon, som en direkte følge av pandemien.

Alle foretakene, både innovatører og ikke-innovatører, har også blitt bedt om å oppgi hvorvidt de har opplevd en rekke effekter som en direkte følge av situasjonen rundt covid-19 og om sin egen kapasitet til å håndtere eksterne sjokk og endrede økonomiske forutsetninger.

Figur 3. Effekter av situasjonen rundt covid-19


Innovatørene oppgir jevnt over flere faktorer som gjeldende stor grad eller i noen grad. Bare «tapt konkurransekraft» oppleves av en større andel ikke-innovatører. De svarer også, med unntak av «langsiktige økonomiske konsekvenser» oftere at faktorer gjelder i stor grad.

Det er sannsynlig at noen av disse forskjellene skyldes et bevissthetsgap mellom innovatører og ikke-innovatører. For eksempel er det ikke åpenbart at innovatører i større grad manglet kunnskap som påvirket de økonomiske konsekvensene for foretaket, men det kan hende at innovatørene i større grad innser at de manglet slik kunnskap. På samme måte er det kjent fra tidligere innovasjonsundersøkelser at dess mer innovativt et foretak er, dess større er sannsynligheten for at de er oppmerksomme på hva som hindrer eller begrenser innovasjonsaktiviteten ytterligere. Denne effekten kan også klart sees i inneværende undersøkelse.

Tabellene i statistikkbanken representerer kjerneindikatorene innovasjonsundersøkelsen. Omsetningsdata for 2020 var ikke klart på publiseringstidspunktet og vil bli publisert senere. Ytterligere tall og analyse om hvordan covid-19 påvirket innovasjonsaktiviteten, grønn innovasjon, og øvrige tematiske spørsmål som kan variere fra undersøkelse til undersøkelse, vil bli tilgjengelig som en del av Indikatorrapporten, som publiseres av Norges forskningsråd i samarbeid med NIFU og SSB. Et utvidet tabellsett, samt hovedtall brutt ned regionalt, kan også oversendes ved henvendelse til SSB.