I 2024 var det vel 6 200 flere uføretrygdede enn det var i 2023. Dermed var i alt 386 800 personer uføretrygdet i løpet av 2024, og andelen var igjen tilbake på 10,7 prosent av befolkningen i alderen 18-67 etter en liten andelsnedgang året før.
Bare i aldersgruppen 62-67 år fortsatte en liten nedgang i andelen, en trend vi har sett over lengre tid. I alle andre aldersgrupper holdt andelen seg stabil eller økte litt. Til sammen 27 700 personer kom inn på ordningen i 2024, og vi må tilbake til før pandemien i 2019 for å finne flere nye uføre i løpet av et år.
Andelen uføretrygdede er høyere blant kvinner enn blant menn i alle aldersgrupper med unntak for de aller yngste, og kjønnsforskjellen øker med alder. I aldersgruppen 62-66 år var 32,1 prosent av alle kvinner uføre i 2024, tilsvarende andel blant menn var 21,7 prosent.
Vi finner en langt større andel med grunnskole som høyeste utdanning blant uføre enn i befolkningen 18-67 år. Det skyldes at hele en av fire 18-67-åringer med grunnskole som høyeste utdanning var uføretrygdet i 2024. Tilbake i 2015 var denne andelen knappe en av fem. Det betyr at det har blitt 31 400 flere uføre med grunnskoleutdanning i løpet av disse årene, i hovedsak på grunn av en stor økning i aldersgruppen 25-44 år. Andelen uføre blant dem med videregående som høyeste utdanning har holdt seg relativt stabil i overkant av 10 prosent de siste årene, mens blant dem med universitet eller høgskoleutdanning har andelen økt litt og var på 4,7 prosent i 2024.
Blant innvandrere øker også uføreandelen igjen noe i 2024 etter å ha holdt seg veldig stabil i de fire foregående årene. Med i alt 6,2 prosent uføretrygdede blant innvandrere, bidrar de likevel til å trekke den totale andelen uføre litt ned. Samtidig bidrar en større innvandrerbefolkning til at innvandrerne utgjør en økende andel av de uføre, fra 8,2 prosent i 2015 til 13,1 prosent i 2024.
Kun i aldersgruppen 62-67 år er uføreandelen høyere blant innvandrere enn i befolkningen ellers. I de yngre aldersgruppene er andelene lavere. Et annet særtrekk ved uføreandelen blant innvandrere er at kjønnsforskjellen er liten, 5,6 prosent blant menn og 6,8 prosent blant kvinner. For de av innvandrerne som kommer fra Omfatter innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder er andelen blant kvinner og menn helt lik.
Inntektsøkning i 2023
Statistikken om uføretrygdede dekker perioden fra og med uførereformen i 2015, og 2023 er siste året vi har inntektstall for. Helt siden reformen og fram til da har inntektene til uføre vist en svakere utvikling enn blant ikke-uføre. Dette er også omtalt tidligere, blant annet her: Flere uføre med lavinntekt, Flere uføre blant enslige forsørgere med lavinntekt og Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen.
I 2023 økte riktig nok den gjennomsnittlige inntekten etter skatt for uføretrygdede fra året før. Økningen var på 24 500 kroner, noe som betyr en realvekst på 2,2 prosent når vi også tar hensyn til prisveksten.
De viktigste bidragene til det siste årets gjennomsnittlige inntektsvekst var i første rekke en viss økning i kapitalinntekter. Den er imidlertid er svært ujevnt fordelt, 84 prosent av kapitalinntektene tilfaller en tiendedel av alle uføre, slik at gjennomsnittstall her ikke gir et presist inntrykk av hva som er vanlig kapitalinntekt. Økningen i uføretrygd, som naturlig nok er den aller viktigste inntektskilden for uføre, bidro også til inntektsveksten. Uføretrygdede mottok i gjennomsnitt 301 100 kroner i uføretrygd i 2023, hvilket betydde en realvekst på 0,5 prosent fra 2022.
Noen inntektskilder trakk også i negativ retning, først og fremst gjaldt det skattepliktige overføringer utenom uføretrygd, men også synkende yrkesinntekter virket negativt inn på inntektsveksten.
Over tid er inntektsutviklingen svak og lavinntektsandelen økende
Selv med en viss inntektsvekst i 2023, holder ikke inntektsutviklingen blant uføre tritt med resten av befolkningen over tid. Blant annet derfor har også andelen uføre som tilhører Med lavinntektsgruppen mener vi her personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen. Inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdningens inntekt etter skatt delt på antall forbruksenheter ved å bruk av EU-skalaen. økt merkbart siden 2015. I alt 17,1 prosent av de uføre hadde lavinntekt i 2023. Det er en økning på hele 6,7 prosentpoeng siden 2015. Til sammenligning var lavinntektsandelen blant ikke-uføre 18-67-åringer 13,1 prosent i 2023, omtrent på samme nivå som i 2015.
Lavinntektsandelen påvirkes av flere forhold fordi den baserer seg på husholdningens samlede inntekt og sammensetning. Et økt innslag av enslige voksne med barn, aleneboende samt flere barn i husholdningene kan ha bidratt til økt lavinntektsandel. Men uføres egen inntekt er selvfølgelig sentral, og ser vi litt nærmere på inntektsforholdene blant uføre i perioden som har gått siden uførereformen i 2015, har medianinntekten etter skatt falt med 1,7 prosent for uføretrygdede. For ikke-uføre har den økt med 5,4 prosent i samme periode. Dermed har altså inntektsforskjellen mellom uføre og ikke-uføre økt merkbart de siste årene. Dette er spesielt tydelig i de yngste aldersgruppene, der uføre under 35 år har hatt den mest negative inntektsutviklingen, samtidig som ikke-uføre i samme alder har hatt en utvikling som har vært bedre enn for andre aldersgrupper.
Det er flere årsaker til denne svake utviklingen blant uføretrygdede. Inntektssammensetningen over tid kan gi oss noen pekepinner på hva som ligger bak. For uføre sett under ett, er det nesten bare utviklingen i uføretrygd som har trukket inntektene i positiv retning de siste årene. Fra 2015 til 2023 har den i gjennomsnitt økt med 3,0 prosent målt i faste kroner.
Det meste av andre inntekter har imidlertid trukket i motsatt retning og ført til at den samlede inntektsutviklingen har blitt negativ. Størst betydning i så måte har reduserte tjenestepensjoner fra tidligere arbeidsforhold hatt. Det er merkbart i aldersgruppen 45-67 år. Andre overføringer, ut over uføretrygd og tjenestepensjon, har også falt i verdi og bidratt til den negative inntektsutviklingen, noe som er mest synlig i aldersgruppen 18 til 34 år.
Andelen uføretrygdede som kombinerer jobb og uføretrygd har holdt seg ganske så stabil rundt én av fire helt siden 2015, men inntektene som uføretrygdede mottar fra yrkesaktiviteten har falt med 5,3 prosent i realverdi siden den gang. Vi vet ikke om dette skyldes færre timer i jobb eller lavere lønn, men det har uansett bidratt til den negative inntektsutviklingen. Her er det imidlertid noen nyanser. Yrkesinntektene har falt bare for uføre som er 35 år og eldre, der yrkesinntektene i tillegg er høyere enn for yngre. For yngre uføretrygdede har yrkesinntektene økt og dermed motvirket inntektsfallet, men inntektene fra arbeid for de yngste er såpass lave at de ikke får så stor betydning for den samlede inntekten.
De uføretrygdede i 2023 er ikke de samme personene som var uføre i 2015. Noen har kommet til og noen har blitt alderspensjonister eller falt fra. Når vi vet at uføre i gjennomsnitt har blitt litt yngre de siste årene, at uføreandelen har økt noe mer blant kvinner enn blant menn, litt økende spredning i utdanningsnivået blant uføretrygdede, og at innvandrere utgjør en større andel av gruppen, kan dette påvirke inntektsutviklingen som helhet.
For å få et tydeligere inntrykk av hvordan inntektene til de som er uføretrygdede over tid utvikler seg, kan vi derfor se kort på inntektsutviklingen bare for de som har vært uføretrygdet i alle årene 2015-2023.
Også for dem har median inntekt etter skatt falt i perioden 2015-2023, nærmere med 2,4 prosent i realverdi. Samtidig har lavinntektsandelen økt fra 11,3 til 15,8 prosent for disse som har vært uføre i hele perioden.
I denne gruppen av uføre har fallende yrkesinntekter vært den viktigste årsaken til inntektsreduksjon, etterfulgt av lavere skattefrie overføringer. Også tjenestepensjoner og øvrige skattepliktige overføringer har trukket inntektene i negativ retning. Det som har trukket i motsatt retning er også her en 2,0 prosent realvekst i gjennomsnittlig uføretrygd og en viss økning av kapitalinntekter.
Felles for begge tilnærmingene, enten vi ser på alle som er uføretrygdet hvert år, eller på de som har vært uføretrygdet i alle årene 2015-2023, er at selve uføretrygden fra folketrygden har økt i realverdi og dermed trukket den samlede inntekten i positiv retning. Siden uføretrygden i gjennomsnitt utgjør mer enn sju av ti inntektskroner for de uføre, har naturligvis denne ytelsen stor betydning for deres økonomiske velferd. Men uføre har også andre inntektskilder, og når disse stort sett har falt i verdi ender uføretrygdede opp med svak inntektsutvikling over tid.