Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført i mars 2010 som en erstatning for rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uføretrygd. Den første tiden etter innføringen økte antallet mottakere av AAP og fulgte dermed en utvikling som startet før innføringen av ytelsen (Bråthen 2011). Fra 2011 til 2014 sank antallet mottakere av AAP og holdt seg deretter forholdsvis stabilt i perioden fra 2015 til 2017.
Innføringen av strengere regelverk i 2018 og tilpasninger til dette bidro til en reduksjon i antallet nye mottakere fram til 2019. Fra slutten av 2019 til 2024 har imidlertid antallet mottakere av AAP igjen økt. I starten av perioden skyldes noe av økningen trolig flere nye mottakere som en reaksjon på innstrammingen av regelverket (Lande 2021). Under pandemien ble det også gjort flere endringer i regelverket for AAP som kan se ut til å ha påvirket lengden på stønadsløpene og gitt flere langtidsmottakere (Kann og Grønlien 2024). Med pandemien fulgte også høy arbeidsledighet og sykefravær som kan ha påvirket tilgangen av nye mottakere av AAP (Danielsen, Kalstø og Grønlien 2023). Det er disse vi skal se nærmere på i denne artikkelen.
Kraftigst vekst blant innvandrere fra EU/EØS etc.
Antallet mottakere har økt fra 2019 og veksten har skjedd i alle aldersgrupper, men den har vært litt større blant de aller eldste. For menn mellom 18 og 24 år var den relative veksten på 16 prosent fra utgangen av 2019 til utgangen av 2024 mens veksten for tilsvarende aldersgruppe blant kvinner var 28 prosent. I aldersgruppen mellom 62-67 år var økningen henholdsvis 63 prosent for menn og 53 prosent for kvinner. Antallet mottakere av AAP har samlet sett økt med 43 400 personer eller 38 prosent i samme periode.
Deler vi inn befolkningen etter landbakgrunn, ser vi at antallet mottakere av AAP i befolkningen ellers har vokst med 27 prosent fra 93 900 personer ved utgangen av 2019 til 119 200 personer ved utgangen av 2024. På samme tid har antallet mottakere av AAP med Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel. fra Afrika/Asia etc. økt med 85 prosent fra 13 500 til 25 000 personer. Størst prosentvis vekst finner vi blant innvandrere fra EU/EØS etc. der antallet har doblet seg fra 6 600 til 13 200 personer.
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand. Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.
Antallet mottakere av AAP i de ulike landgruppene påvirkes av endringer i befolkningen. For å ta hensyn til dette, kan vi derfor sammenligne andelen mottakere av AAP i befolkningen mellom 18 og 67 år ved utgangen av året i de ulike gruppene (se figur 1). Blant innvandrere fra Afrika/Asia etc. lå andelen mottakere av AAP ved utgangen av 2018 omtrent på samme nivå som for befolkningen ellers, men har fram til 2024 økt kraftigere, spesielt i årene fra 2019 til 2021. Andelstallene for denne gruppen ble imidlertid påvirket av en betydelig innvandring av flyktninger fra Ukraina fra 2022. Disse oppfyller ennå ikke vilkårene for å få innvilget AAP og dersom vi hadde utelatt disse ville figuren vist en enda kraftigere vekst blant innvandrere fra Afrika/Asia etc. også i årene etter 2021. Andelen innvandrere fra EU/EØS etc. har derimot ligget lavere enn befolkningen ellers i perioden, men også blant disse har vi sett vi en kraftigere vekst og de har nærmet seg andelen i befolkningen ellers.
Andelen nye mottakere av AAP med kort botid synker
Økningen i antallet mottakere av AAP kan ha blitt påvirket av at flere blir lengre på ytelsen før de avklares (se for eksempel Kann og Grønlien 2024), men også av at flere starter å motta ytelsen. Ser vi kun på antallet nye mottakere av AAP finner vi en vekst fra 46 400 i 2018 til 49 700 i 2019 i befolkningen ellers. Videre vokste antallet nye mottakere til 50 300 i 2020 før det sank til et noe lavere nivå fra 2021 til 2023. I 2024 ser vi imidlertid igjen et høyt antall med i overkant av 50 800 nye mottakere. Blant innvandrerne har antallet nye mottakere av AAP økt jevnt i hele perioden, fra 9000 i 2019 til 16 000 i 2024. Dette til tross for at kravet knyttet til trygdetid ble endret fra 3 til 5 års forutgående medlemskap i 2020, riktignok ved at medlemskapstid fra EØS-land kan legges til for å oppfylle vilkåret. I tillegg ble særreglene for rett til AAP uten botidskrav for flyktninger opphevet fra 2021.
Dersom vi fordeler de nye mottakerne av AAP blant innvandrere etter Botid i Norge i hele år per statistikkåret. Den beregnes ut fra første registrerte bosettingsår., ser vi også at de med botid som er 5 år eller mindre har sunket fra omkring 12 prosent av alle nye mottakere i 2020 til 5 prosent i 2024. Endringen i botidskravet vil trolig ha hatt større betydning for innvandrere fra Afrika/Asia etc. enn for innvandrere fra EU/EØS etc. Når vi sammenligner innvandrergruppene blir bildet også tydeligere. Andelen nye mottakere med botid som er 5 år eller mindre fra EU/EØS etc. har sunket fra 12 prosent i 2020 til 9 prosent i 2024 mens andelen nye mottakere med kort botid fra Afrika/Asia etc. har sunket fra 12 til 3 prosent.
Det kan være ulike grunner til innvandring og de vanligste mellom 1990 og 2021 har vært familie- og arbeidsinnvandring, der om lag 36 prosent innvandret for å bli gjenforent med familie i Norge og 35 prosent innvandret for å arbeide. Flukt utgjorde den tredje største årsaken til innvandring med omtrent 19 prosent i samme periode (Steinkellner, Krokedal og Andersen 2023). Fra 2022 har det imidlertid vært en betydelig innvandring av flyktninger fra Ukraina. Som nevnt oppfyller disse ikke vilkårene for å få innvilget AAP og når vi fordeler de nye mottakerne av AAP etter innvandringsgrunn ser vi også at det er størst prosentvis økning blant arbeidsinnvandrere fra 2019 til 2024 med en vekst på 142 prosent eller 2 200 personer. Nye mottakere av AAP med familiegjenforening som innvandringsgrunn har hatt en vekst på 98 prosent eller 2 700 personer. Blant flyktninger har nye mottakere økt med 79 prosent eller 1 900 personer.
Store forskjeller mellom yrkesgrupper
Som nevnt innledningsvis ser utviklingen i mottakere av AAP ut til å henge tett sammen med både utviklingen i sykefravær og arbeidsledighet. Perioden fra 2020 har vært preget at koronapandemien og ettervirkningen av denne. Noe av den kraftigere økningen i nye mottakere av AAP blant innvandrere kan derfor muligens forklares av at flere av disse arbeider i yrker som i større grad har blitt påvirket under og etter pandemien. Sysselsettingsstatistikk viser at innvandrere fra Afrika/Asia etc. i større grad enn resten av befolkningen arbeider i salgs - og serviceyrker, mens innvandrere fra EU/EØS etc. derimot er overrepresentert innen håndverksyrkene. I tillegg er begge innvandrergruppene langt oftere enn befolkningen ellers ansatt som renholdere og hjelpearbeidere mv. En nylig studie av utvikling av sykefraværet etter pandemien viser at økningen i sykefravær i de største yrkesgruppene fra 2019 til 2023 var størst nettopp for håndverkere og salgs- og serviceyrker (Nossen og Delalic 2024).
SSB har tidligere kartlagt yrkes- og næringsbakgrunnen til nye mottakere av AAP og uføretrygd (Hetland, Hetland og Normann 2022). Dette dekkes ikke i statistikken, men benytter vi samme tilnærming for å kartlegge det Vi benytter siste månedlige registrerte yrker fra A-meldingen i perioden fra 2015 til 2024 til de nye mottakere av AAP i 2024 i de ulike landgruppene, finner vi store forskjeller. Fordelingen av yrkesbakgrunnen blant nye mottakere av AAP reflekterer forskjellene i yrkessammensetningen i de ulike gruppene. For lettere å kunne sammenligne gruppene, viser tabell 1 derfor de nye mottakerne av AAP i 2024 som en andel av Lønnstagere er hentet i november 2024 fra A-meldingen. ved utgangen av 2024. Det er vanskelig ut ifra denne oversikten å si noe om utviklingen innenfor yrkesgruppene i etterkant av pandemien, men vi ser at flere av yrkesgruppene der en stor andel av innvandrerne er sysselsatt, slik som renholdere og hjelpearbeidere mv., også hadde en høy andel nye mottakere av AAP i 2024. Dette gjelder også innen salgs- og serviceyrker der som nevnt mange av innvandrerne fra Afrika/Asia etc. er sysselsatt. Andelen nye mottakere fra håndverksyrkene er riktignok ikke spesielt høy når vi ser på den samlede befolkningen. Imidlertid viser tabellen at andelene nye mottakere av AAP blant håndverkere i innvandrerbefolkningen er høyere enn for befolkningen ellers.
| Yrke | Befolkning ellers | Innvandrerbakgrunn fra EU/EØS etc. | Innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. | Befolkningen samlet |
|---|---|---|---|---|
| Høyskole- og militære yrker | 1,4 % | 1,3 % | 1,6 % | 1,4 % |
| Ledere | 1,3 % | 1,3 % | 3,3 % | 1,4 % |
| Akademiske yrker | 1,5 % | 1,2 % | 1,4 % | 1,4 % |
| Kontoryrker | 2,9 % | 2,1 % | 3,7 % | 2,9 % |
| Salgs- og serviceyrker | 3,9 % | 2,9 % | 3,5 % | 3,8 % |
| Bønder, fiskere mv. | 3,9 % | 2,6 % | 2,6 % | 3,7 % |
| Håndverkere | 2,2 % | 3,1 % | 3,2 % | 2,5 % |
| Prosess- og maskinoperatører,transportarbeidere mv. | 2,8 % | 2,5 % | 4,1 % | 3,0 % |
| Renholdere, hjelpearbeidere mv. | 5,0 % | 3,7 % | 4,6 % | 4,6 % |
| Totalt | 2,3 % | 2,3 % | 3,1 % | 2,4 % |
Bråthen, M. (2011) Arbeidsavklaringspenger - status ved utgangen av 2011. Arbeid og velferd 2012 (1). Hentet fra Arbeidsavklaringspenger - status ved utgangen av 2011 - nav.no Danielsen, M., Kalstå, Å. M. og Grønlien, E. (2023). Innstramming i regelverket og pandemi. Nye AAP-motakere fra 2016 til 2022. Arbeid og velferd 2023 (1). Hentet fra Innstramminger i regelverk og pandemi - Nye AAP-mottakere fra 2016 til 2022 - nav.no Hetland, A., Hetland, A. og Normann, T. M. (2022). Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. SSB rapport 2022/19. Hentet fra Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2020 Kann, C. og Grønlien, E. (2024) Tilbake til fortiden. Reverserte AAP regler - igjen lettere å forlenge. Arbeid og velferd 2024 (3). Hentet fra 06-0324-Arbeid_og_velferd-Reverserte AAP-regler. Igjen lettere å forlenge.pdf Lande, S (2021) AAP innstramming: Midlertidig strengere praksis og flere tilbake etter karens. Arbeid og velferd 2023 (3). Hentet fra AAP-innstramming: Midlertidig strengere praksis og flere tilbake etter karens - nav.no Nossen, J. P. og Delalic, L. (2024) Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3 - 4 år etter starten av pandemien. Arbeid og velferd 2024 (2). Hentet fra 03-0224_Arbeid_og_velferd-Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3-4 år etter starten av pandemien.pdf Steinkellner, A., Krokedal, L. og Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn - en mangfoldig gruppe. Hentet fra Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe – SSB