– Tilfredsheten med egen økonomisk situasjon er svakt stigende i befolkningen, etter en periode med lavere tilfredshet som har sammenfalt med økende renter og sterk prisvekst, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Fra 2024 til 2025 har det vært en svak økning i befolkningens tilfredshet med egen økonomisk situasjon, fra et gjennomsnitt på 6,2 til 6,3, på en skala fra 0 til 10.
Andelen med høy tilfredshet med sin økonomiske situasjon har økt fra 22 til 23 prosent, som er statistisk signifikant. Andelen med lav tilfredshet har falt med 0,5 prosentpoeng.
– Det er viktig å merke seg at endringene mellom 2024 og 2025 er små, og at tilfredsheten med økonomisk situasjon fortsatt er signifikant lavere enn nivået i 2020 og 2021. Økningen i gjennomsnittlig tilfredshet i 2025 tyder likevel på at befolkningens økonomiske situasjon er noe bedret i år sammenlignet med 2024, sier Kristina Støren.
Tilfredshet med økonomisk situasjon følger rentenivå og prisvekst
Befolkningens tilfredshet med egen økonomisk situasjon har endret seg parallelt med rentenivå og prisvekst de siste årene. Livskvalitetsundersøkelsen ble første gang gjennomført i mars 2020, og i 2021 økte tilfredsheten med egen økonomi knyttet til at mange fikk økt økonomisk romslighet som følge av lave renter under koronapandemien og lavere pengebruk på grunn av restriksjoner knyttet til blant annet reising.
I perioden 2022 og 2023 sank befolkningens tilfredshet med egen økonomisk situasjon, i takt med økende renter og sterk prisvekst. Fra en gjennomsnittlig tilfredshet på 6,5 i 2021 sank nivået til 6,2 i 2023. Dyrere boliglån og høye strømpriser har bidratt til en sterk økning i boligutgifter, spesielt for dem med relativt store boliglån. Også sterk prisvekst har påvirket manges økonomiske handlingsrom negativt i perioden 2021-2024. Statistikk om fattigdomsproblemer viser at mellom 2021 og 2024 økte andelen som opplever det som vanskelig å få endene til å møtes og i andelen som har problemer med å betale boutgifter.
I 2024 har tilfredsheten med økonomisk situasjon holdt seg relativt stabil, før den svake positive utviklingen i 2025.
Livskvalitetsundersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. I 2025 ble undersøkelsen samlet inn i perioden 10. mars - 29. april. Utvalget var på 40 000 personer, og 17 680 personer svarte på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 2020, og gir oss informasjon om hvordan livskvaliteten i befolkningen har utviklet seg under og etter pandemien.
Ikke bedring for alle grupper
Selv om vi ser en bedring i gjennomsnittlig tilfredshet med egen økonomi i befolkningen i alt, gjelder ikke dette alle grupper i befolkningen.
– Flere grupper har en trangere økonomisk situasjon i utgangspunktet, og disse har ikke den samme positive utviklingen. Blant personer med lav inntekt, arbeidsledige, arbeidsuføre og enslige forsørgere er gjennomsnittlig tilfredshet med egen økonomi noe lavere i 2025 enn i 2024, sier Kristina Støren.
På den andre enden av skalaen er det størst bedring i tilfredshet med økonomisk situasjon for grupper i befolkningen som har en romsligere økonomisk situasjon, som pensjonister og personer i husholdninger med relativt høye inntekter. Dette kan henge sammen med at pensjonister har stabil og forutsigbar inntekt, er godt etablert på boligmarkedet og har lave boliglån, og dermed er mindre sårbare for makroøkonomiske konjunkturendringer. Personer i husholdninger med relativt høye inntekter har fått en enda romsligere økonomisk situasjon.
Personer med lavere inntekt har vært mer påvirket av endringer i renter og prisnivå
Som nevnt ser vi det siste året en forbedring i tilfredshet med egen økonomi for personer med relativt høy inntekt, altså personer i tredje og høyeste inntektskvartil, mens vi ser en negativ utvikling for personer med lav inntekt, altså i laveste inntektskvartil. Utviklingen for ulike inntektsgrupper siden 2020 viser noen forskjeller i hvordan tilfredshet med egen økonomi er påvirket av endringer i renter og prisnivå.
Når vi presenterer tall for personer i ulike inntektsgrupper, er dette basert på inntekten til husholdningene personene bor i, og ikke bare deres personinntekt. Inntektsinformasjon er koblet på fra register, og er informasjon fra 2023. Dette er nyeste tilgjengelige inntektsinformasjon på publiseringstidspunktet. Vi deler husholdninger i befolkningen inn i fire like store grupper basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet (definert under). Vi har dermed fire inntektsgrupper: - laveste kvartil: laveste 25 prosent av inntektsfordelingen (lavest inntekt) Inntekt etter skatt per forbruksenhet regnes ut slik: Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.
- andre kvartil: nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
- tredje kvartil: nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
- høyeste kvartil: høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen (høyest inntekt)
Mens de lavere rentene og sparte utgifter knyttet til for eksempel transport og reise i 2021 påvirket manges økonomi positivt, ser vi at nedgangen i andelen med lav tilfredshet med egen økonomi følger inntektsnivået. Gruppen med lavest inntekt hadde størst forbedring i sin vurdering av egen økonomi, med den største nedgangen i andelen som var lite tilfredse med egen økonomi mellom 2020 og 2021 av alle inntektsgruppene. Den positive utviklingen var svakest for gruppen med høyest inntekt. Dette kan tyde på at det for gruppene med lavere inntekt hadde mye å si for deres personlige økonomi at tiltak knyttet til pandemien på ulike måter begrenset pengebruk og at rentene gikk ned - så de fikk større økonomisk handlingsrom. For dem med høy inntekt utgjorde ikke disse forholdene stor forskjell i deres personlige økonomiske situasjon, som i større grad var romslig i utgangspunktet.
Den negative utviklingen i tilfredshet med egen økonomi som følger renteøkninger og prisvekst i perioden 2021-2023 er også sterkere for personer i laveste, andre og tredje inntektskvartil enn for personer i høyeste inntektskvartil. Dette kan henge sammen med at økte utgifter påvirker en husholdning med mindre romslig økonomi mer negativt enn en husholdning med mer romslig økonomi.
Økt tilfredshet med økonomi i 2025 kan henge sammen med økte inntekter for husholdningene
Ser vi videre på endringen i perioden 2024-2025 så ser vi en svak positiv utvikling i tilfredshet med egen økonomisk situasjon for alle inntektsgrupper bortsett fra personer i laveste inntektskvartil. For andre og tredje inntektskvartil ser vi en svak økning i gjennomsnittlig tilfredshet, og at færre har lav tilfredshet. Endringene er imidlertid bare statistisk signifikante for personer i tredje inntektskvartil. For personer i høyeste inntektskvartil er det ingen endring i deres gjennomsnittlige skår, men det er en signifikant økning i andelen med høy tilfredshet med egen økonomisk situasjon i denne gruppen.
For personer i laveste inntektskvartil er det ingen endring i gjennomsnittlig tilfredshet, men noe flere har lav tilfredshet med egen økonomi i denne gruppen i 2025 sammenlignet med 2024. Endringen er liten og ikke statistisk signifikant.
Da Livskvalitetsundersøkelsen ble gjennomført i mars 2025 hadde rentenivået vært stabilt høyt det siste året. Selv om prisveksten avtok noe i 2024 sammenlignet med 2023, hadde matvareprisene fortsatt å øke kraftig de siste 12 månedene før 2025-undersøkelsen. Endringene i tilfredshet med økonomisk situasjon i 2025 kan ses i sammenheng med at husholdninger har fått økte inntekter og dermed bedre råd gjennom 2024 og i første kvartal 2025, selv med høye renter og prisvekst. Selv om husholdninger i alt har høyere kjøpekraft, er det forskjeller mellom husholdningene. Lønnsutviklingen i løpet av 2024 var minst for jobbene med lavest lønn, som førte til en noe større lønnsulikhet.
Dette kan være med på å forklare hvorfor den positive utviklingen i tilfredshet med egen økonomi ikke ses for laveste inntektskvartil - som ikke har hatt like sterk inntektsvekst som personer med høyere inntekt. Husholdninger i laveste inntektskvartil omfatter dessuten i stor grad personer som ikke primært lever av lønn - uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), arbeidsledige, minstepensjonister og studenter.
Lavere inntektsnivå er relatert til lavere livskvalitet på flere områder
Økonomisk frihet, trygghet og stabilitet har mye å si for personers livskvalitet. Personer i laveste inntektskvartil skårer jevnt over dårligere enn øvrig befolkning på de fleste mål på subjektiv livskvalitet. De har lavere tilfredshet med livet alt i alt, og er mindre tilfredse med livsområder som egen fysiske og psykiske helse. De opplever livet sitt som mindre meningsfylt og opplever i mindre grad mestring enn personer med høyere inntekt. Også opplevelsen av sine sosiale relasjoner som støttende og givende gis en lavere skår av personer i lavere inntektskvartiler.
Også andre grupper som vi vet har en mer anstrengt økonomisk situasjon skårer dårligere enn befolkningen i alt på mer generelle indikatorer på livskvalitet, deriblant uføre, arbeidsledige, unge aleneboende og enslige forsørgere.
Utfordringene som gjør at økonomisk utsatte grupper har lavere livskvalitet er sammensatte og er ikke nødvendigvis bare knyttet til liten økonomisk romslighet. Boforhold, arbeidstilknytning og helse er for eksempel flere sider av levekår hvor lavinntektsgrupper kommer dårligere ut enn andre.
