Den opplevde økonomiske romsligheten for den norske befolkningen er relativt stabil fra 2025 til 2026. Bortsett fra en svak nedgang i andelen med betalingsproblemer de siste to årene, har den generelle økonomiske situasjonen verken forbedret eller forverret seg siste år for befolkningen sett under ett, viser de nyeste tallene fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
– Fra 2021 til 2024 økte andelen med økonomiske vansker i takt med økende pris- og rentenivå. Deretter opplevde mange en liten forbedring fra 2024 til 2025. I 2026 har situasjonen for befolkningen sett under ett flatet ut, men utbredelsen av økonomiske vansker er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med det siste tiåret, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Nesten 300 000 personer har hatt betalingsproblemer siste år
SSB har kartlagt om personer har vært ute av stand til å betale utgifter knyttet til bolig eller lån (husleie, fellesutgifter, boliglån, andre lån, strøm eller kommunale avgifter). 6,3 prosent av befolkningen over 16 år tilhører en husholdning som har hatt Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter i løpet av det siste året det siste året. Dette tilsvarer 292 000 personer.
Andelen med betalingsproblemer lå stabilt på omkring 6 prosent årene 2019-2022, før en større del av befolkningen, mellom 7,5 og 8 prosent, rapporterte om betalingsproblemer i 2023 og 2024. Siden 2024 har andelen vært synkende, og i 2026 er det 6,3 prosent som rapporterer om betalingsproblemer.
– At vi over de siste to årene ser en nedgang i andelen som har hatt betalingsproblemer er positivt. Andelen med betalingsproblemer er likevel fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med de siste 12 årene. Og vi ser ikke en forbedring i andelen som opplever det som vanskelig å få endene til å møtes siden 2024. Mange opplever altså fortsatt sin økonomiske situasjon som utfordrende, sier Støren.
Mange opplever fortsatt at det er vanskelig å få endene til å møtes
SSB har også kartlagt personers subjektive opplevelse av deres økonomiske situasjon. Åtte prosent av befolkningen svarer at de opplever det som vanskelig eller svært vanskelig «å få endene til å møtes» i 2026. Dette tilsvarer 373 000 personer i Norge.
Også for opplevelsen av at det er vanskelig å få endene til å møtes var det en negativ utvikling i samme periode som for betalingsproblemer. Andelen var økende i 2023 og 2024, og har deretter flatet ut. I 2026 ser vi ingen vesentlig forbedring i andelen som opplever det som vanskelig å få pengene til å strekke til, sammenlignet med 2024. Andelen som opplever det som vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes var på 8,7 prosent i 2024, og er i 2026 på 8,0 prosent. Selv om andelen er litt lavere i 2026 er forskjellen for liten til å være utenfor den statistiske feilmarginen.
– At færre har betalingsproblemer samtidig som vi ikke ser en forbedring i den generelle vurderingen av sin økonomiske romslighet, kan handle om at personer over tid har tilpasset forbruket sitt til en trangere økonomi for å klare å betale regninger, uten at dette betyr at de har fått en mer romslig økonomi, sier Støren.
Én av fem har ikke råd til grunnleggende materielle goder
I 2026 svarer én av fem (20,5 prosent) at de ikke har råd til minst ett av flere grunnleggende materielle goder som er kartlagt. Dette utgjør nesten én million nordmenn (951 000 personer 16 år eller eldre). 6,9 prosent svarer at de ikke har råd til å gå til tannlege, mens 12,3 prosent svarer at de ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler.
Det er færre som ikke har råd til å holde boligen passe varm, 1,2 prosent, eller å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, 3,1 prosent.
– Selv om andelene er små, vil det si at omtrent 56 000 personer ikke har råd til å holde boligen passe varm, mens 145 000 personer ikke har råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, sier Støren.
I Levekårsundersøkelsen EU-SILC kartlegger vi hvor mange som ikke har råd til grunnleggende materielle og sosiale goder. Andelen som ikke har råd til hvert enkelt gode samt andelen som ikke har råd til mist ett materielt eller sosialt gode oppgis i statistikken. Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm. Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning som ikke har råd til et måltid med kjøtt, fisk eller variert og sunn vegetarmat minst annenhver dag. Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit av økonomiske årsaker. Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett hjemme. Gjelder også internett via mobiltelefonen. Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte. Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å kjøpe nye klær når man trenger det. Ikke råd til bil: Bor i en husholdning som ikke har bil til privat bruk av økonomiske årsaker. Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk. Sosiale goder Ikke råd til en ukes ferie årlig: Bor i en husholdning som ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Ferie utenfor hjemmet omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner eller familie. Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig: Har ikke mulighet til å bruke litt penger på seg selv minst en gang i uken, uten å snakke med andre i husholdningen først. Det kan være penger til å kjøpe et blad, en liten gave, noe godt å spise eller liknende. Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter: Har ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter som for eksempel å gå på kino, konsert eller lignende, trene eller delta i organisasjoner eller foreninger av noe slag. Ikke råd til å spise og drikke ute månedlig: Har ikke mulighet til å gå ut for å spise eller drikke med familie eller venner minst en gang i måneden. Kan være bare en kopp kaffe eller lignende. Mangler minst ett sosialt gode: Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig.
Materielle goder
Mange har heller ikke råd til grunnleggende sosiale goder, 12,9 prosent. Dette tilsvarer 597 000 personer. For eksempel svarer 4,9 prosent i befolkningen 16 år og eldre at de ikke har råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter.
Andelen personer i befolkningen som ikke hadde råd til grunnleggende materielle og sosiale goder har vært økende over en lengre periode enn andelen med betalingsvansker og andelen som opplever det vanskelig å få endene til å møtes. Det har vært en svak økende trend for andelen med materielle mangler siden 2016, og for sosiale mangler siden 2018. For både materielle og sosiale mangler ble den høyeste andelen målt i 2024, mens det var en forbedring i 2025. I 2026 har nivået flatet ut.
Boutgifter er tyngende for personers økonomi
Norske husholdningers boutgifter har vært sterkt økende de siste årene. Boligutgifter er for mange en stor utgiftspost, og har dermed stor innvirkning på deres økonomiske handlingsrom.
I 2026 oppgir 8,4 prosent av befolkningen at de har svært tyngende boutgifter. Det vil si at omtrent 388 000 personer opplever å ha svært tyngende boutgifter i 2026. Andelen har vært stabil det siste året. Mange opplever dermed fortsatt at boligutgiftene deres går betydelig ut over deres økonomiske handlingsrom.
Likevel har andelen som ikke har råd til å betale boutgifter sunket noe siste år, fra 5,1 prosent i 2025 til 4,1 prosent i 2026 for befolkningen i alt. Selv om denne endringen er liten, er den statistisk signifikant.
– Hvorfor vi ser en positiv utvikling i andelen med betalingsproblemer mens vi ikke ser en tilsvarende positiv utvikling i personers subjektive opplevelse av boutgiftene, kan handle om det samme som for den økonomiske romsligheten generelt - at flere har klart å tilpasse forbruket til de økte kostnadene og derfor i mindre grad kommer til kort når det gjelder å betale boutgiftene sine. Men en slik tilpasning gjør ikke deres økonomiske situasjon mer romslig, eller boutgiftene mindre tyngende for økonomien, sier Støren.
Økonomien er fortsatt trang for enslige forsørgere og enslige uten barn
Om man er enslig, har en partner å dele utgiftene med eller barn en skal forsørge har betydning for ens økonomiske situasjon. Økonomien er trangere for enslige enn for par, og også trangere for husholdninger med barn sammenlignet med husholdninger uten.
Sammenligner vi ulike familietyper i 2026, er den økonomiske situasjonen verst for enslige forsørgere og enslige. Blant enslige forsørgere svarer mer enn én av fem (21,5 prosent) at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes i 2026. Også blant enslige under 67 år er den økonomiske situasjonen trang, blant disse opplever omkring 15 prosent at det er vanskelig å få pengene til å strekke til.
Enslige forsørgere og enslige ellers er også dem som i størst grad har betalingsproblemer og opplever boutgiftene sine som svært tyngende. 15,3 prosent av enslige forsørgere har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året, og 25,6 prosent opplever boutgiftene som svært tyngende.
Personer i etableringsfasen har hatt sterkest økning i økonomiske vansker
Ser vi på hvordan utbredelsen av økonomiske vansker har endret seg for ulike grupper de siste årene, har utviklingen fulgt det samme mønsteret for de fleste. Noen grupper har imidlertid opplevd en sterkere økning i økonomiske problemer siden 2021, og disse er kjennetegnet av at de ofte er i en etableringsfase. Unge i alder 16-24 eller 25-44 år, par med barn (både store og små barn), enslige i alder 25-44 år og unge par (16-44 år) uten barn har hatt en sterkere negativ utvikling. Dette er grupper som typisk har store boliglån, og det har vært en mer markant økning i boutgifter for boligeiere med store boliglån siden 2021, sammenlignet med husholdninger med mindre boliglån.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5 061 personer svarte på undersøkelsen i 2026. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra 12 januar til 26. juni 2026. Tall fra Levekårsundersøkelsen 2026 for inntektsgrupper blir publisert våren 2027. Undersøkelsen er en del av den europeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats nettsider for mer informasjon (ec.europa.eu)
Selv om utvalget er trukket som et representativt utvalg av befolkningen, er det ikke alle grupper som svarer på undersøkelsen i samme grad. For å korrigere for skjevheter i hvem som deltar, vektes tallene slik at de skal reflektere gruppenes størrelse i befolkningen. Det vil si at svar fra grupper med lav deltakelse tillegges større vekt.




