Utgiftene til bolig økte kraftig mellom 2020 og 2024, og har utgjort en stadig økende del av norske husholdningers inntekt. I 2025 flater imidlertid økningen i boutgifter ut. Utflatingen gjelder i hovedsak boligeiere, som har hatt den sterkeste utgiftsøkningen i de foregående årene.
Ikke økning i samlede boutgifter fra 2024 til 2025
Figur 1 viser utviklingen i årlige Årlige samlede utgifter til bolig. For eiere omfatter dette renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leiere omfatter dette husleie og strøm og fyring. for eiere og leiere, i perioden 2011−2025. Alle beløp er omregnet til 2025-kroner for å kunne sammenlignes til tross for inflasjon. Boligutgiftene for eiere har vært sterkt stigende fra 2020.
– Utviklingen har flatet ut i 2025, både for selveiere og andelseiere. For folk som leier bolig har boutgiftene vært mer stabile de siste årene, og fortsetter på omtrent samme nivå i 2025, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
At det ikke er økning i boligutgifter mellom 2024 og 2025 når vi sammenligner verdien av utgiftene gjennom omregning til 2025-kroner tilsier at utgiftene til bolig har steget, men ikke har steget mer enn andre priser. Boligutgiftene kan likevel ha steget mer enn inntektene, dersom man har hatt en realinntektsnedgang i samme periode. Lengre ned i artikkelen ser vi nærmere på boutgifter opp mot inntekt.
For å sammenligne kronebeløp fra ulike år er det nødvendig å justere for prisstigningen i perioden. I denne artikkelen er alle tall fra tidligere år omregnet til priser per april 2025 for å ta høyde for prisstigningen/inflasjonen. Levekårsundersøkelsen gjennomføres første halvår hvert år. April er måneden som er valgt som tidspunkt for utregning av prisendring. Beløpene fra årene 2011−2024 er prisjustert til kroner per april 2025. Kronebeløp som ligger i SSBs statistikkbank for statistikken «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er ikke prisjustert, men er publisert i kroneverdien for det året tallene gjelder for. De justerte tallene i denne artikkelen vil derfor avvike fra de ujusterte tallene i statistikkbanken.
Beløpene som oppgis som utgifter til husleie i denne artikkelen og i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen er ikke sammenlignbare med beløpene som publiseres i statistikken Leiemarkedsundersøkelsen. Disse undersøkelsene har ulike formål og kartlegger husleie på ulike måter. En viktig forskjellen er at Levekårsundersøkelsen kartlegger husleieutgifter per husholdning, mens Leiemarkedsundersøkelsen kartlegger husleiepris per utleiebolig. Dette gjør at for eksempel personer som leier i kollektiv eller sammen med flere, men som ikke deler andre utgifter mellom seg, telles som separate husholdninger i Levekårsundersøkelsen, mens de i Leiemarkedsundersøkelsen telles som én utleiebolig. Dette gjør at beløpene for husleie basert på Leiemarkedsundersøkelsen er høyere enn basert på levekårsundersøkelsen. Flere viktige forskjeller mellom undersøkelsene er beskrevet her: Levekårsundersøkelsen Levekårsundersøkelsen har som formål å fange opp husholdningers utgifter til bolig. Undersøkelsen gjennomføres som en befolkningsrepresentativ undersøkelse hvor datainnsamling foregår som telefonintervju. En husholdning defineres som de som bor i samme bolig og deler matbudsjett. Det gjør at personer som for eksempel bor i kollektiv i de aller fleste tilfeller regnes som enpersonshusholdninger selv om de bor med flere. Det trekkes et befolkningsrepresentativt utvalg personer til undersøkelsen, og boligutgiftene som kartlegges avgrenses til utgiftene husholdningen har. For personer som bor i kollektiv oppgir de dermed i de aller fleste tilfeller bare sin egen husleie. Når vi ser på de samlede boutgiftene for leiere basert på Levekårsundersøkelsen regner vi ikke bare med leiere som betaler markedsleie, men også leiere som betaler redusert husleie og de som ikke betaler husleie (men som betaler strøm og fyring). Dette kan også bidra til å trekke de gjennomsnittlige utgiftene noe ned. Leiemarkedsundersøkelsen har som formål å kartlegge leieprisnivået for leieboliger. Data samles inn gjennom selvutfylling i et spørreskjema på web. Det trekkes et utvalg leieboliger, og spørreskjema sendes til personer som er registrert bosatt i leieboligene. Boligutgiftene som kartlegges gjelder hver leiebolig som helhet. For personer som bor i kollektiv betyr dette at de skal oppgi den totale husleien for alle som bor i kollektivet. Dette medfører at husleienivået per bolig i leiemarkedsundersøkelsen blir høyere enn de gjennomsnittlige utgiftene til husleie for hver husleiehusholdning i Levekårsundersøkelsen.
Leiemarkedsundersøkelsen
Renteutgiftene har stabilisert seg
Figur 2 viser utviklingen i de ulike enkeltutgiftene for boligeiere i perioden 2011−2025. Svingningene i de samlede boligutgiftene for eiere de siste årene har blitt spesielt påvirket av strømpriser og styringsrenten. Høye strømpriser gav økte utgifter til strøm og fyring i perioden 2022-2024. Dette var særlig tydelig i 2022 da strømprisene var historisk høye. Renteutgiftene på boliglån har i stor grad fulgt svingninger i styringsrenten til Norges Bank (norges-bank.no). Styringsrenten ble satt opp flere ganger fra 2021, som gjenspeiles i økte renteutgifter, spesielt i 2023 og 2024.
– Utflatingen av boligutgifter i 2025 skyldes i hovedsak at renteutgiftene har stabilisert seg på et høyt nivå etter 2024, ettersom styringsrenten ble holdt stabil til midten av 2025, sier Støren.
Selv om styringsrenten har blitt satt noe ned i andre halvår av 2025, ser vi ikke en nedgang i renteutgifter i tallene for 2025 sammenlignet med 2024. Dataene som disse analysene er basert på ble samlet inn første halvår 2025, og dermed før rentenedgangen.
Figur 2 viser at utgiftene til strøm og fyring fortsatte å synke også i 2025, og var 16 prosent lavere i 2025 sammenlignet med 2024. Boligeiere har samtidig betalt noe mer i avdrag på boliglån i 2025 sammenlignet med 2024.
Boutgiftene utgjør fortsatt en stor del av husholdningenes økonomi
Figur 3 viser andel husholdninger med En husholdning har høy boutgiftsbelastning når de bruker 40 prosent eller mer av sin inntekt etter skatt på boutgifter i befolkningen i alt, og etter eierform. I perioden 2021-2024 har en stadig økende andel av husholdninger hatt høy boutgiftsbelastning, men andelen har gått noe ned i 2025. Andelen med høy boutgiftsbelastning er imidlertid fortsatt høy i 2025, 19 prosent i befolkningen i alt, sammenlignet med tiåret 2011-2021, da andelen med høy boutgiftsbelastning lå stabilt på 14-15 prosent.
Nedgangen i andelen med høy boutgiftsbelastning gjelder både eiere og leiere.
At boutgiftsbelastningen har gått ned for eiere og leiere siste år samtidig som boutgiftene har vært stabile, henger sammen med at realinntektene økte i 2024 og 2025, etter nedgang i 2022 og 2023. Inntekten har betydning for den samlede utgiftsbelastningen, og boutgiftsbelastningen har dermed gått ned ettersom husholdningene har fått noe bedre råd gjennom 2024 og i første halvår 2025.
At husholdningene fikk en romsligere økonomisk situasjon i 2025 gjenspeiles også i tall fra statistikken fattigdomsproblemer, som viser at andelen med økonomiske vansker gikk ned i 2025 sammenlignet med 2024.
Figur 3 viser også at boutgiftsbelastningen er høyest for leiere, selv om disse har lavere boligutgifter enn eiere. Det henger sammen med at husholdninger som leier ofte har lavere inntekter, og dermed utgjør boligutgiftene mer av deres inntekt.
Boutgiftsbelastningen er høyere i enkelte grupper
Figur 4 viser andelen som har høy boutgiftsbelastning fordelt etter husholdningstype. Figuren viser at andelen med høy boutgiftsbelastning er spesielt stor for aleneboende i alder 16-44 år og 45-66 år og for enslige forsørgere. Mer enn en fjerdedel av enslige forsørgere og aleneboende 45-66 år har høy boutgiftsbelastning, mens for aleneboende i alder 16-44 år gjelder det samme fire av ti.
Gruppene der færrest har høy boutgiftsbelastning er par med barn og par uten barn 45 år eller eldre. I disse gruppene har under ti prosent høy boutgiftsbelastning.
Statistikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen gir oss detaljerte tall om boutgifter og kostnader for eiere og leiere. Statistikken gjør det mulig å sammenligne boligøkonomien til husholdninger i ulike boligtyper, med ulik eierform og etter størrelse på boliglån. Man kan også sammenligne boligøkonomi på tvers av fylke, sentralitet og inntektsgruppe. Levekårsundersøkelsen ble lagt om fra 2021. Dette innebærer flere endringer i spørsmålene om bolig, eierskap og boutgifter, som fører til brudd i statistikken mellom 2020 og 2021. Endringene i de årlige spørsmål om boforhold er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021, mens endringer i roterende spørsmål om bolig er dokumentert i dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2023. I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsen. Fra 2021 er det laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper der en mindre andel svarer på undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For at tall for tidligere årganger skal bli sammenliknbare har vi også publisert tidligere årganger med den nye vekten. Den nye vekten er dokumentert i Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021.
Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5 062 personer svarte på undersøkelsen i 2025. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2025 ble samlet inn fra 20. januar til 27. juni 2025. Undersøkelsen er en del av den felleseuropeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Se Eurostats sider for mer informasjon (Database - Income and living conditions - Eurostat).
