Figuren nedenfor viser utviklingen fra 2001 til 2025 i antall Familievernet er et offentlig tilbud fra Barne, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) om terapi, rådgivning og veiledning når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. En familievernsak/ klinisk sak er knyttet opp mot et journalnummer. Det opprettes journalnummer for alle personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema, som f.eks. par, familier eller enkeltpersoner/individer. Saker tilknyttet meklinger (meklingssaker) holdes utenom.som saksbehandlere ved familievernkontorene arbeidet med i løpet av året. Det var en gradvis økning i antall saker frem til 2019. Fra 2019 til 2020 var det derimot en reduksjon i det totale antallet saker på 8 prosent fra året før, noe som viser en tydelig reduksjon i aktiviteten ved familievernkontorene under koronapandemien i 2020. Deretter steg antall saker fra 2021 til 2022. Men etter dette har tallet igjen gradvis sunket, og i 2025 var det noe lavere antall saker enn under pandemien.
Fremdeles flest som tar kontakt på grunn av problemer i parforholdet
Det var i overkant av 26 800 nye familievernsaker i 2025, noe som er på nivå med året før. Blant de som kontaktet et familievernkontor (også kalt primærklientene), var problemer i parforholdet den hyppigste grunnen til å ta kontakt. Dette gjaldt 46 prosent av henvendelsene i 2025. For en litt mindre andel, 40 prosent, var foreldresamarbeid/veiledning oppgitt som grunnen til at familievernkontoret ble kontaktet, mens for 10 prosent var andre eller sammensatte problemer i familien viktigste årsak til henvendelsen. Alle disse andelene er på nivå med året før. Hjelp til barn og ungdom utgjorde kun 3 prosent av årsak til henvendelsene, mot 4 prosent året før.
Det ble gjennomført nær 123 000 behandlingssamtaler i regi av familievernet i løpet av 2025. Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hovedklient benyttes også. deltok i 92 prosent av disse samtalene. Partner deltok i 55 prosent av samtalene og ekspartner i 16 prosent. Barn under 18 år deltok i 5 prosent av alle samtalene. Disse andelene er på nivå med året før.
Redusert ventetid for familievernsaker
Ventetiden på familievernsaker måles i antall dager fra klienter tar kontakt med familievernkontorene, til oppmøte for første samtale. I 2025 har en større andel av de nye familievernsakene en ventetid på mellom to og fire uker sammenlignet med 2024. Samtidig har en mindre andel av sakene en ventetid på to til fire måneder. I snitt ble ventetiden redusert fra 32 dager i 2024 til 30 dager i 2025.
For tidligere årganger er saker uten aktivitet i statistikkåret holdt utenom familievernstatistikken. Fra og med 2025-årgangen inkluderes saker som er avsluttet uten gjennomførte samtaler i statistikkåret. Dette utgjør drøyt 1400 saker i 2025, og gjelder stort sett saker som var aktive i 2024, men uten oppmøte i 2025. Ved manglende oppmøte blir saken avsluttet. Da registreres opplysninger om avslutningsdato og hovedtema. Fra og med 2025-årgangen vil tallene for varighet og hovedtema inkludere opplysninger fra sakene som ikke har hatt oppmøte i statistikkåret. Dette medfører et tidsseriebrudd når det gjelder varighet og hovedtema for sakene fra og med 2025-årgangen.
De aller fleste ønsker å styrke forholdet
Det var drøyt 26 430 avsluttede familievernsaker i 2025, som er en økning på 4 prosent fra 2024. Denne økningen har imidlertid sammenheng med endringer i populasjonen for avsluttede saker fra og med 2025. Uten å inkludere data om avsluttede saker, som tidligere ikke ble inkludert i statistikken, hadde det ikke vært økning i antall avsluttede saker, men derimot en nedgang på 1 prosent.
Når en familievernsak avsluttes registrerer terapeuten hvilket samtaleemne som har vært mest markant (hovedtema) i den aktuelle saken.
Blant de avsluttede sakene var det å styrke parforholdet hovedtema for størst andel av samtalene (30 prosent). Det nest største temaet var samarbeid om felles barn for foreldre som ikke bor sammen (23 prosent) etterfulgt av søkelys på å avklare/avslutte forholdet, som var hovedtema i 11 prosent av sakene.
Liten endring også for foreldremeklinger
Familievernkontorenes oppgaver består også blant annet av å gjennomføre foreldremeklinger. Det ble gjennomført nær 19 600 Alle foreldre med felles barn under 16 år er pålagt å mekle ved separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Meklingens formål er å komme fram til en avtale om foreldreansv ret, samværsretten eller om hvor barnet skal bo fast. For mer informasjon, se «Om statistikken».med oppmøte i 2025, som er en økning på 1 prosent fra året før. Halvparten av sakene endte i avtaleinngåelse mellom partene, i 43 prosent av sakene ble det ikke inngått avtale, og i nær 8 prosent av sakene var resultatet uavklart.
Tre fjerdedeler av meklingene hadde kortere ventetid enn 3 uker, 57 prosent var avsluttet etter den første timen, og barn deltok i 14 prosent av sakene. Også for disse andelene er det kun små endringer fra 2024.
For 2025 har SSB samlet inn nye opplysninger om hvorvidt vold var tema i meklingssakene. Denne informasjonen har vi kun for meklinger hos familievernkontorene, og ikke for saker hos de eksterne meklerne. I 2025 utgjorde meklingssaker med vold som tema 15 prosent av alle meglingssakene hos familievernkontorene.
Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Frem til 2019 forekom det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen, men vi får ulike totalsummer for meklingstabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10938 og 10939. Statistikkbanktabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger. Problemet med disse summene har utgangspunkt i at det av juridiske hensyn ikke skal være tilknytning mellom sak og registrerte opplysninger på områdene tabellen dekker. Derfor får heller ikke SSB rettet eventuelle mangler.
