Familievern

Oppdatert: 12. oktober 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Nye familievernsaker
Nye familievernsaker
2022
28 077
Nye saker i familievernet etter kjønn, region og gjennomsnittlig ventetid (dager), samt gjennomsnittlig varighet på avsluttede saker (dager).
Nye saker i familievernet etter kjønn, region og gjennomsnittlig ventetid (dager), samt gjennomsnittlig varighet på avsluttede saker (dager).
2022
Nye saker
Begge kjønn28 077
Menn9 168
Kvinner18 909
Region Øst9 702
Region Sør5 842
Region Vest5 141
Region Midt-Norge3 584
Region Nord3 808
Gjennomsnittlig ventetid per sak (dager)27
Gjennomsnittlig varighet per sak167
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Nye saker i familievernet etter henvendelsesgrunn, tid, region og kjønn
    Nye saker i familievernet etter henvendelsesgrunn, tid, region og kjønn
    2022
    Begge kjønnMennKvinnerRegion ØstRegion SørRegion VestRegion Midt-NorgeRegion Nord
    I alt28 0779 16818 9099 7025 8425 1413 5843 808
    Parforhold12 3203 9308 3904 6642 4462 3291 6381 243
    Foreldresamarbeid/veiledning11 0383 7727 2663 5962 3471 9221 3921 781
    Andre/sammensatte problemer i familien3 6601 1992 4611 067847686466594
    Hjelp til barn og ungdom1 05926779237520220488190
    Standardtegn i tabeller
  • Grupper i familievernet etter gruppas problemstilling. Hele landet og region.
    Grupper i familievernet etter gruppas problemstilling. Hele landet og region.
    2022
    Grupper
    Hele landetRegion ØstRegion SørRegion VestRegion Midt-NorgeRegion Nord
    I alt44621587554742
    Parforhold (-2017)000000
    Samlivsbrudd i familien612120
    Vold/overgrep21313320
    Annen alvorlig hendelse941130
    Kultur-/minoritetsspørsmål101000
    PMTO (-2017)000000
    Samlivskurs15488341598
    Samarbeid om barn etter brudd893810161015
    Barn som har opplevd brudd i familien911223
    Sinnemestring58355585
    Foreldreveiledning663711549
    Foreldre som har mistet omsorg for egne barn1452520
    Annet tema1937252
    Standardtegn i tabeller
  • Avsluttede saker i familievernet, etter kjønn og hovedtema. Hele landet og region.
    Avsluttede saker i familievernet, etter kjønn og hovedtema. Hele landet og region.
    2022
    Begge kjønnMennKvinnerRegion ØstRegion SørRegion VestRegion Midt-NorgeRegion Nord
    I alt25 5448 32217 2228 9505 4164 6112 9833 584
    Styrke parforholdet6 6812 0664 6152 4991 3461 234865737
    Avklar/avslutte parforholdet2 7268771 8491 044546486340310
    Samlivsbrudd i familien84427157325019518592122
    Samspillsvansker1 5685331 03564527834690209
    Barnets opplevelse av sin livssituasjon88318469930017318785138
    Barnets situasjon i foreldrenes konflikt313902239867793138
    Bostedsavklaring/samvær1 8237301 093604416289235279
    Foreldrerollen1 339373966504240213101281
    Foreldre-barn-relasjonen1 117355762407273169104164
    Flergenerasjonsproblematikk333842497981814547
    Samarbeid om felles barn (foreldre bor ikke sammen)5 9592 0563 9031 8521 3229947791 012
    Særkullsbarn og/eller ny familie191781136344392223
    Kultur-/minoritetsspørsmål62214118818108
    Tvangsekteskap532113..
    Bruk av rusmidler139351044533251521
    Sykdom / nedsatt funksjonsevne274911838486562028
    Fyskisk/psykisk vold og/eller seksuelt misbruk71427943524718210411269
    Annen alvorlig hendelse5731963772101251033798
    Standardtegn i tabeller
  • Avsluttede meklinger, etter årsak til mekling, meklingsinstans og region
    Avsluttede meklinger, etter årsak til mekling, meklingsinstans og region
    2022
    Totalt1 Region nordRegion Midt-NorgeRegion vestRegion sørRegion øst
    Alle meklingsinstanser
    Alle meklingsårsaker18 5311 8562 3583 7683 7516 798
    Ekteskapsbrudd5 7624656601 1521 0972 388
    Samboerbrudd5 5056878091 0861 0731 850
    Foreldretvist6 8486518331 4321 4972 435
    Tilbakesendt fra retten (barneloven)32418514
    Flytting38449559079111
    Familievernkontor
    Alle meklingsårsaker14 5021 7591 9233 1552 7224 943
    Ekteskapsbrudd4 4844395339597921 761
    Samboerbrudd4 4726606709078081 427
    Foreldretvist5 1806086721 1951 0581 647
    Tilbakesendt fra retten (barneloven)28417313
    Flytting3384847876195
    Eksterne meklere
    Alle meklingsårsaker4 029974356131 0291 855
    Ekteskapsbrudd1 27826127193305627
    Samboerbrudd1 03327139179265423
    Foreldretvist1 66843161237439788
    Tilbakesendt fra retten (barneloven)400121
    Flytting2 461831816
    1Grunnet covid-19-situasjonen, ble det ved et hastetiltak innført fritak for oppmøte til mekling i 2020 (Se tekstboks for «Meklinger uten oppmøte»). I løpet av 2020 ble det gjennomført 1 510 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene, og om lag 200 oppmøteløse meklinger ble gjennomført av eksterne meklere. Det totale antallet avsluttede meklinger i 2020 var dermed anslagsvis 19 700.
    2Flytting er ny kategori for meklingsårsak fra og med 2019-årgangen. Samme år er det nye betegnelser for flere av de tidligere kategoriene for meklingsårsak. Se tekstboks for utdypende informasjon.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken dekker familievernets oppgaver, som er klinisk virksomhet og saksbehandling, samt forebyggende virksomhet og mekling ved separasjon/skilsmisse. Statistikken gir tall for klient- og meklingssaker i familievernet, samt grupper, årsverk og utadrettet virksomhet.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 10. oktober 2023.

Familievernsak: Det opprettes journalnummer/saksnummer for hver klientenhet familievernet arbeider med. Med klientenhet menes alle de personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema. Dette kan være par, familier eller enkeltpersoner. Dersom annen behandler trekkes inn, og for eksempel gir en av partene et annet behandlingsforløp individuelt, skal dette defineres som en egen sak med nytt journalnummer. Det må vurderes som riktig å opprette egen sak i slike tilfelle selv om samme behandler både har par-saken og den individuelle saken. Saker som er avsluttet, kan gjenåpnes innenfor en tidsramme på 6 mnd. fra siste kontakt. Senere skal det opprettes nytt journalnummer. Tar klienter kontakt på nytt før det er gått 6 mnd, men med en ny problemstilling (for eksempel først par-problematikk, så samarbeid om barn), skal det opprettes en ny journal. Samtaler med barn innenfor rammen av en mekling skal ikke registreres som journal. Når meklinger er avsluttet skal oppfølgende/påfølgende samtaler registreres som journal.

Saker tilknyttet meklinger er ikke inkludert i tallet på familievernsaker, men omtales som mekling eller meklingssak.

En sak må ha hatt minst en behandlingssamtale i løpet av året for å regnes med i statistikken.

Primærklient: Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hvis saken for eksempel gjelder et par og begge møter til samtale, skal den av paret som henvendte seg først regnes som primærklient og dennes partner regnes som viktigste samtalepartner. Hvis den som henvender seg er barn under 18 år, skal han/hun regnes som primærklient og eventuelle foreldre eller andre som deltar i samtaler regnes som samtalepartner(e). Hvis mor/far henvender seg i forbindelse med en sak som for eksempel omhandler rusproblematikk hos barn, skal mor/far registreres som primærklient og barn viktigste samtalepartner. Omtales også som hovedklient.

Temaer i samtalene: Primærklientens viktigste ønske med kontakt med familievernkontoret registreres. Det registreres også hvilke tema som har vært drøftet i behandlingssamtalene i løpet av året. Fra og med 2013 er det 18 ulike tema som kan registreres.

Hovedtema: Fra og med 2013 er det samlet data om hovedtema for familievernsakene. Det er saksbehandler som velger ut hovedtema, basert på hva det har vært mest fokus på i saken sett fra saksbehandlers synspunkt. I utarbeidingen av hovedtemaer er det bl.a. lagt vekt på barns egne problemstillinger, i de tilfeller hvor barn er deltakere i sakene.

Årsak til å oppsøke familievernkontoret: Etter omleggingen av statistikken i 2013 er antall kategorier for årsak til henvendelsen redusert til fire hovedkategorier, basert på hva hovedklienten oppgir som grunn til å ta kontakt. I stedet samles det mer detaljert informasjon over det som oppgis som hovedtema for sakene.

Hovedtiltak i behandlingen: Her skal den behandlingsform terapeuten mener har vært mest sentral i saken registreres. Dette skal ses i forhold til hvem som har vært involvert i samtalene. Selv om klienten oppgir et tema tilknyttet partner som viktigste grunn for henvendelsen, kan hovedtiltaket være individdualsamtale.

Ansatte: Alle ansatte i den statlige regionale familieverntjeneste skal registreres, både heltids- og deltidsansatte, fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Deltidsansatte skal regnes om til heltidsansatte. I forbindelse med vikariater er det vikarens utdanning som registreres, ikke utdanning til den som er permittert. Denne definisjonen er endret fra og med 2013. Se info om årsverk.

Årsverk: Fra og med 2013 er det ny definisjon av årsverk i familievernstatistikken. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær tilsvarer summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsansatte (arbeidsforhold) og deltidsansatte omregnet til heltidsansatte, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Statistikken over årsverk i familievernet inkluderer alle statlig kontrollerte foretak og ideelle organisasjoner i næring 88.992.

Kliniske grupper: Med kliniske grupper menes grupper opprettet ved familievernkontorene, med et behandlingsformål. Deltakerne i gruppene har klientstatus. Dette til forskjell fra kurs og grupper arrangert for publikum, som inngår i en del av familievernkontorenes utadrettede virksomhet.

Utadrettet virksomhet: Alle tiltak familievernkontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret skal regnes med. Det skal registreres hvor mange tiltak kontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret, samt hvor mange timeverk det er benyttet i alt. Utadrettet virksomhet er; Grupper for publikum, Samlivskurs, Andre tiltak mot publikum, Undervisning / veiledning av studenter, Veiledning / konsultasjon av hjelpeapparatet, Kurs/ undervisning for hjelpeapparat, Informasjon i media.

Lovpålagt mekling ved samlivsbrudd: Alle foreldre med felles barn under 16 år er pålagt å mekle ved separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Meklingens formål er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet skal bo fast. Det legges vekt på "barnets beste"-prinsippet. En times mekling er obligatorisk, og det kan tilbys opp til syv timers gratis mekling. Unntak fra denne regelen er foreldre fritatt fra å møte til mekling ved separasjon med hjemmel i «tvingende grunner» i meklingsforskriftens § 7 annet ledd.

Meklingssak: Her registreres antall meklingssaker som er avsluttet i oppgaveåret av offentlig godkjente familievernkontorer og eksterne meklere etter ekteskapsloven og barneloven. Det vil si at meklinger startet på slutten av året, men ikke er avsluttet, kommer med i statistikken påfølgende år. Avsluttede meklinger omtales som meklinger. Det er obligatorisk mekling for foreldre med felles barn under 16 år, ved skilsmisse/separasjon (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Foreldre med felles barn under 16 år må også møte til mekling før det den kan bli reist sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samværsrett. Dette registres i meklingsstatistikken som Saksanlegg etter barneloven/ Foreldretvist. Retten kan vise foreldrene tilbake mekling. Dette registres da som mekling tilbakesendt fra retten i meklingsstatistikken. Fra og med 2019 publiseres det også tall for mekling etter flytting.

Formålet med mekling er at foreldre skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Her legges det vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. En times mekling er obligatorisk, og det kan tilbys opp til syv timers gratis mekling.

Meklere: Familievernkontor og eksterne meklere. Fylkesmannen har ansvar for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat, og bestemmer hvem som skal gis meklingsbevilling. Meklingsbevilling gis til navngitt person, og er knyttet til den stilling og arbeidssted vedkommende har.

Mekling for foreldre utøves av fagpersoner ansatt ved offentlig godkjente familievernkontor. I tillegg utføres mekling av eksterne meklere, som har fått meklingsbevilling. Eksterne meklere er fagpersoner ansatt i offentlig helse- og sosialinstanser eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (f.eks. sosionom, barnevernspedagog, psykolog, helsesøster), prest eller forstander i registrerte trossamfunn, samt privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/eventuelt forstander i registrert trossamfunn

c) Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor

d) Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Følgende SSB-standarder, med deres årlige versjoner, benyttes:

Standard for familievernregioner;

Standard for familievernregioner (ssb.no)

Standard for familievernkontorer;

Standard for familievernkontor (ssb.no)

Navn: Familievern

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Familievernsstatistikken publiseres på kontornivå, fylkesnivå og regionsnivå.

Årlig. Endelige tall publiseres vanligvis i september/oktober.

Ikke relevant

Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk frem til 2017, og deretter hos Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk. Seksjon for offentlige finanser har ansvar for regnskapstallene. Overlevering av data utover det som er publisert skjer etter avtale inngått mellom fagdepartementet (BLD) og SSB.

Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det 41 familievernkontor.

I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til det nye Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.

Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkeltpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling ved skilsmisse/separasjon.

Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen. Fra og med 2007 ble mekling obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre. Familievernet står for den største delen av meklingene, men også andre instanser i fylkene kan utføre meklinger. Fylkesmannen har til og med 2007 ført kontroll med meklingene, mens dette ansvaret fra 2008 ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Meklingsstatistikken forsøker å belyse omfanget av tjenesten, bruk av familievernkontor og eksterne meklere, tidsbruk, ventetid, og antall timer som benyttes. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.

Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.

Viktigste brukere av familievernstatistikken vil være Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.

Ikke relevant

Statistikken inngår som en del av statsregnskapet.

Familievernet arbeider også med mekling for foreldre. Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Meklinger i familievernet. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.

Oppgavene blir hentet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet med hjemmel i Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr 62 § 8. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr 32 § 10 (1) benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Familievernets individstatistikk bygger på opplysninger fra alle saker familievernkontorene har arbeidet med i løpet av rapporteringsåret, både offentlige og kirkelige familievernkontor. Statistikken inneholder opplysninger om hvem som henvendte seg til familievernkontoret, hva klienten oppgav som viktigste grunn for kontakten og hvilke temaer som berøres i løpet av sakens gang.

Statistikken over personal i familievernet er summarisk og registrerer ansatte ved familievernkontorene etter utdanning, samt ubesatte stillinger. Årsverk og ubesatte stillinger gir et bilde av situasjonen per 31. desember. Denne definisjonen er endret fom. 2013. Se definisjonen av årsverk.

Statistikk over meklinger er laget på bakgrunn av alle meklingssaker familievernkontor og eksterne meklere har jobbet med og avsluttet i løpet av rapporteringsåret. Statistikken innholder opplysninger om hvor mange meklinger som er avsluttet i løpet av året, årsak til mekling og hvilken lov som er benyttet, hvor lang tid det har tatt fra henvendelse til meklingsstime, samt hvor lang tid som er brukt på en meklingssak Fra og med 2014, publiseres det også statistikk over barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.

Statistikken bygger på oppgaver fra familievernkontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske data. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.

Meklingsstatistikken til og med 2007 bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Fra og med 2008 er det regionskontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har overtatt denne oppgaven. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklinger foretatt ved familievernskontorene og de eksterne meklerne. Dataene som rapporteres inn er aggregert på basis av Bufdirs data fra familievernkontorene og data fra de eksterne meklerne.

Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.

Tjenesterapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filluttrekk. Klientstatistikken rapporteres som filluttrekk fra familievernkontorenes fagsystem. Personellopplysningene ble tidligere rapportert ved hjelp av elektroniske skjemaer fra familievernkontorene. Fra og med 2015-årgangen har årsverk A-ordningen som datakilde. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.

Klientstatistikken blir før innsending kontrollert ved hjelp av et kontrollprogram som ligger tilgjengelig på SSBs internettsider. Etter mottak av fil kjøres kontrollprogram også i Statistisk sentralbyrå. Foreløpige tabeller med hovedtall, og feilliste, sendes til det enkelte familievernkontor. Familievernkontorene sjekker at data stemmer. Feillistene besvares og returneres til SSB for revisjon, som utføres før endelig publisering. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller. Oppretting av eventuelle merknader skjer i samråd med oppgavegiver.

Dataene publiseres på to nivåer, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata beregnes i stor grad ved å telle opp antall saker med en angitt egenskap. Nøkkeltall er forholdstall laget ved hjelp av grunnlagsdataene.

Meklingsrapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filuttrekk.

Statistisk sentralbyrå mottar ett skjema fra hvert fylke for meklinger gjennomført av eksterne meklere. I tillegg mottar SSB et filuttrek for meklinger gjennomført ved familievernkontor.

De elektroniske skjemaene og filuttrekket som benyttes til meklingsstatistikken inneholder en rekke kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller, og sjekk av tall. Oppretting av eventuelle feil i rapporteringen skjer i samråd med de som har sendt inn skjema.

Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.

Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.

I 2020 medførte covid-19-situasjonen at flere foreldre fikk innvilget mekling uten oppmøte. Disse oppmøteløse meklingene er ikke inkludert i totaltall for mekling for 2020. I løpet av 2020 ble det gjennomført 1 510 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene. Et fåtall (om lag 200) oppmøteløse meklinger ble også gjennomført av eksternt oppnevnte meklere. Disse tallene må legges til totaltallet, for å få antall meklinger i alt for 2020-årgangen.

Ikke relevant
Ikke relevant

Tidligere fylkeskommunalt barne- og familievern ble overtatt av staten fra 1. januar 2004. På grunn av at data nå rapporteres på regionsnivå i stedet for på fylkesnivå, vil vi få et tidsseriebrudd fra 2004. Data på fylkesnivå fra tiden før 2004 er fortsatt tilgjengelig i KOSTRA og områdets hjemmeside. Sammen med det første publiseringsåret for statistikken (2004-publiseringen) vil tjenestedata for 2003 være aggregert opp på regionsnivå. For regnskapsdata skyldes tidsseriebruddet forskjellige føringsprinsipper i statlige og kommunale regnskap (henholdsvis kontantprinsippet og anordningsprinsippet).

Fra og med 2007 er mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året, og i denne forbindelse ble det opprettet et eget område for publisering av meklingsstatistikken: Meklinger i familievernet http://www.ssb.no/meklingfam/

Fra og med 2008 er ansvaret for meklinger overført fra fylkesmennene til regionene.

Fra og med 2014 publiseres igjen meklingsstatistikken som en del av familievernstatistikken.

Det er gjennomført en omlegging av familievernstatistikken fra og med publiseringen av tall for 2013. Det samles dermed inn ny informasjon om hovedtema for samtalene, klientgrupper i familievernet og årsverk i familievernet. Årsverk hentes fra SSB’s registre, og samles derfor ikke lenger inn vha. skjema som tidligere. Dette har medført en ny definisjon av årsverk fra og med 2013-tallene. For utadrettet virksomhet i familievernet hentes data fom. 2013 inn som filuttekk fra familievernkontorenes fagsystem, i stedet for som elektronisk skjema.

Det er gjennomført en omlegging av meklingsstatistikken fom. statistikkårgang 2014. Det samles inn ny informasjon om barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.

For Statistisk sentralbyrå er det vanskelig å finne frem til visse typer feil, blant annet der tallet på familievernsaker og/eller timeforbruk er for lavt eller for høyt. I disse tilfellene må kontorene selv, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet som sendes til kontorene etter innrapportering, ta kontakt med SSB for oppretting av feil.

I enkelte av statistikkoppgavene kan det være spørsmål som ikke er fylte ut, eller opplysninger som er unøyaktige eller står i strid med hverandre. Opplysninger som ikke er oppgitt til Statistisk sentralbyrå vil i statistikken publiserer som Uoppgitt. Det vil selv etter at kontrollarbeidet er slutt, kunne være feil i deler av det materialet som statistikken bygger på. Ved endelig publisering er tallene kontrollert både av kontorene selv og SSB.

For meklingsdata, er det et kontroller i elektroniske skjema og filuttrekket som leveres til Statistisk sentralbyrå, og tallene sjekkes mot hverandre slik at summeringer og totaltall stemmer. Der det er feil tar SSB kontakt med regionskontaktene i Bufetat, og retter opp.

Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.

Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.

Grunnet covid-19-situasjonen, ble det ved et hastetiltak innført fritak for oppmøte til mekling i 2020 (Se tekstboks for «Meklinger uten oppmøte»). I løpet av 2020 ble det gjennomført 1 510 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene, og om lag 200 oppmøteløse meklinger ble gjennomført av eksterne meklere. Det totale antallet avsluttede meklinger i 2020 var dermed anslagsvis 19 700.

Fulltelling, ikke relevant.

Ikke relevant

Kontakt