Byggekostnadsindeks for veganlegg

Navn: Byggekostnadsindeks for veganlegg
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå

Kvartalsvis. Statistikken publiseres om lag 3 uker etter kvartalets utløp.

Ikke relevant

Prisobservasjoner for hver enkelt vare/tjeneste er lagret hvert kvartal på UNIX.

Formålet er å måle prisutviklingen til innsatsfaktorene ved bygging av veganlegg.

SSB har beregnet kvartalsvise indekser for veganlegg og vegvedlikehold siden 1985. For å sikre at vektgrunnlaget gjenspeiler dagens regelverk, teknologi, produksjonsmetoder og materialbruk, ble vektgrunnlaget oppdatert i 2025. Vektgrunnlaget baserer seg på en kostnadsundersøkelse som er gjennomført i nært samarbeid med Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Skanska, Veidekke og Mesta og andre sentrale aktører i næringen. Kostnadsfordelingen mellom arbeidsprosessene er innhentet gjennom anbud og kalkyler for en rekke veganlegg, prosjektert og bygget i perioden fra 2013 til 2018. Videre blir kostnadsfordelingen mellom innsatsfaktorene og tilhørende representantvarer basert på gjennomsnittstall fra entreprenører og underentreprenører. I tillegg benytter man regnskapstall fra både drift- og byggherresiden i Statens Vegvesen.

I forbindelse med vektgrunnlagets revisjon i 2025, ble delindeksen for vinterdrift av veger plassert under en ny delindeks for drift og vedlikehold av veger unntatt asfaltering, tilhørende totalindeks for drift og vedlikehold av veger. Man innførte også en ny delindeks for drift av veger unntatt vinterdrift.

Statistikken brukes til å indeksregulere kontrakter i anleggsbransjen. "Veganlegg, i alt" benyttes i nasjonalregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Prinsipper for likebehandling.

Ikke relevant

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32, §10 og §20

Ikke relevant

Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på arbeidskraft, maskiner ekskl. fører, transport inkl. fører, materialer og andre kostnader som inngår i produksjon og vedlikehold av veganlegg.

Populasjonen består av bedrifter som leverer varer og tjenester til bygg- og anleggsbransjen. Dersom en prisrapportør ikke fører produktet lenger, blir nye oppgavegivere inkludert fortløpende.

Det opereres med to typer observasjoner: kostnadsandeler (vekter) og priser. Vektene blir revidert om lag hvert 15.-20. år gjennom en strukturundersøkelse av anleggskostnadene. Prisene måles kvartalsvis ved hjelp av Altinn-skjema «Priser på materialer til anleggsarbeid», og er faktiske priser på varer og tjenester som blir oppnådd ved salg eller utleie til entreprenører.

Det gjennomføres en kvartalsvis skjemaundersøkelse «Priser på materialer til anleggsarbeid» for et utvalg representantvarer. Øvrige prisdata hentes fra følgende statistikker, produsert av Statistisk sentralbyrå:

• Byggekostnadsindeks for boliger
• Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg
• Konsumprisindeksen
• Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
• Produsentprisindeksen
• Kostnadsindeks for lastebiltransport
• Kostnadsindeks for innenlands for sjøtransport
• Produsentprisindeksen for tjenester

I tillegg benyttes det data fra NTNU sine maskinkostnadsindekser.

Arbeidskraftkostnadene reguleres etter en spesialberegnet indeks for næringene 42.110, 42.120, 42.130 og 43.120. Indeksen inkluderer både direkte kostnader, slik som avtalt lønn, og indirekte kostnader, slik som naturalytelser og helligdagstillegg. For å unngå tilfeldige kostnadssvingninger, tas ikke bonuser med i indeksberegningen. Indeksen blir inkludert i byggekostnadsindeksene med et etterslep på ett kvartal.

I tilfeller, hvor det er hensiktsmessig, kan andre prisdatakilder benyttes.

Prisene samles inn gjennom Altinn-skjema «Priser på materialer til anleggsarbeid». Hvert kvartal innhentes det priser på ca.100 representantvarer.

Flere kontroller gjennomføres automatisk i det elektroniske skjemaet, som for eksempel flagging av store prisendringer sammenliknet med forrige rapporterte pris. I kontroll- og editeringsprosessen blir indeksene kontrollert mot historiske serier, og sammenholdt med andre relevante statistikker ved behov.

Til og med 2024 ble elementærindekser beregnet ved hjelp av Carli-formelen som representerer et uveid aritmetisk gjennomsnitt. Ved implementering av nytt vektgrunnlag fra og med 1.kvartal 2025 innførte man et uveid geometrisk gjennomsnitt, omtalt som Jevons. Aggregering til delindekser og totalindekser foretas etter Laspeyres metode, hvor vektene holdes konstant over tid. Hvert 15.-20. år blir disse vektene revidert. Det beregnes prisendringer for hver representantvare (elementærindekser), som så vektes sammen til indekser for innsatsfaktorene og anleggsindekser (aggregerte indekser).

Ikke relevant

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven § 7) og blir oppbevart på forsvarlig måte.

Nytt vektgrunnlag ble innført fra og med 1. kvartal 2025.

Spørreskjemaet er utformet slik at det går fram hvilken pris oppgavegiveren har innrapportert foregående kvartal. Dette skal sikre at det er prisen på den samme varen som blir oppgitt ved hver innsamling. Løsningen kan imidlertid medføre at oppgavegiver av praktiske hensyn unnlater å innrapportere prisendringer ved å bare fylle ut priser fra foregående kvartal. Det utføres kontroller for å identifisere og avklare denne typen situasjoner.

Prisene skal oppgis fratrukket eventuelle rabatter, men det antas at noe av prisdatagrunnlaget er listepriser. I slike tilfeller er det ikke mulig å fange opp endringer i rabattstrukturene. Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene.

Det totale frafallet er på om lag 1 prosent. Det partielle frafallet er lite, men ikke målt eksakt. Dersom en bedrift ikke sender inn priser et kvartal eller ikke oppgir pris på én eller flere varer, tildeles disse varene som regel en prisendring lik gjennomsnittlig prisendring for disse varene.

Noen av varene, som vi henter priser på gjennom skjemaundersøkelsen, kjennetegnes ved at de produseres eller importeres av ytterst få leverandører. Dette bidrar til sårbarhet, hvor bortfall av én eller flere rapportører kan ha stor betydning.

Utvalget av varer og tjenester blir oppdatert ca. hvert 15.-20. år, slik at eventuelle endringer som oppstår i løpet av denne perioden ikke blir ivaretatt i vektgrunnlaget før periodens utløp.

Ikke relevant