Det er to måter å beregne eiendomsskatt på. Noen kommuner takserer boligene i kommunen selv, mens andre benytter seg av Skatteetatens beregnede markedsverdi for boliger, også kalt boligverdi. Den beregnede boligverdien ser du i skattemeldingen din. Skatteetatens beregning er basert på en modell fra SSB. Du kan lese mer om hvordan man beregner eiendomsskatt av beregnet boligverdi i artikkelen «Slik beregnes eiendomsskatt på bolig.»

Da kommunesammenslåingene tredde i kraft, måtte også SSBs Modell for beregning av boligformue tilpasses.

SSB gjør beregninger basert på ulike regioner, og innenfor regionene er kommunene inndelt i soner basert på prisnivået. Da kommunekartene ble endret, ble også grunnlaget for modellen tilpasset. Derfor kan enkelte boligeiere ha fått en annen boligverdi enn tidligere, noe som igjen påvirker grunnlaget for beregning av eiendomsskatt.

Er du berørt av disse endringene?

I 2021 ble det nedfelt i forskrift at skatteytere i berørte kommuner kunne bruke justert 2019-verdi i skattemeldingen for inntektsåret 2020. De aktuelle skatteyterne mottok brev om dette fra Skatteetaten i april 2021.

Bor du i en kommune som er omfattet av forskriften mottok du brev om dette fra Skatteetaten i april 2021 om hvilken «prisjustert 2019-verdi» du kunne benytte i skattemeldingen for inntektsåret 2020. 

Dersom du har glemt å benytte deg av denne muligheten kan du fortsatt endre skattemeldingen for inntektsåret 2020. Hvordan du endrer er forklart i brevet du mottok. Når du har foretatt endringen vil kommunen motta nytt grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Du vil da få en ny eiendomsskatteseddel fra kommunen.

Mener du at boligverdien er feil, selv om din kommune ikke er berørt av kommunereformen?

Du har også mulighet til å gjøre endringer, men da må du dokumentere dette for Skatteetaten. 

Du kan lese mer om hvordan du går fram på Skatteetatens sider. 

Dersom din kommune takserer boligene selv for å kreve inn eiendomsskatt, må du klage direkte til kommunen.
 

Slik påvirkes modellen av endringer i kommunekartet: 

1) Mindre nabokommuner slått sammen med en stor og sentral kommune 
Mange av sammenslåingene besto i at en sentral kommune ble slått sammen med en eller flere mindre nabokommuner (randkommuner). Disse kommunene har som regel hatt lavere boligprisnivå enn den mest sentrale.

Kommunesammenslåinger har i modellen blitt håndtert ved at sonen for den nye kommunen ble satt lik sonen den mest folkerike kommunen tilhørte fordi den/de lite folkerike kommunen(e) i liten grad påvirker gjennomsnittlig pris for den sammenslåtte kommunen.

Dette medfører at den beregnede formuesverdien for boliger som ligger i de gamle omegnskommunene øker fordi boligen havner i en høyere prissone, uten at boligens markedsverdi reelt sett har økt. Dette er altså en modellteknisk effekt av at soneinndelingen endres.

2) Færre kommuner å sammenligne med
Sammenslåingene har også i noen tilfeller påvirket kommuner som ikke har blitt gjenstand for sammenslåing. Årsaken til dette er at det har blitt færre kommuner i samme soner.

Redusert betydning av soneinndelingen har medført sterkere effekter av andre forklaringsvariabler. Tettstedstilhørighet er for eksempel noe som i modellen kan ha fått større betydning for prisen enn det hadde før kommunereformen. Det kan ha ført til at kommuner med tettsteder som ikke er omfattet av reformen, har blitt påvirket via tettstedsvariabelen.

For noen mer jevnstore kommuner ble den nye kommunen plassert midt mellom sonene til den/de gamle kommunen(e), og her har endringene i boligverdier som følge av modellen stort sett vært små.  
Enda flere detaljer om modellen finner du i notatet Modell for beregning av boligformue.