Det siste tiåret har prisene på boliger i Norge økt med 44,6 prosent på landsbasis, ifølge statistikken Prisindeks for brukte boliger. KPI har til sammenligning økt med 33,6 prosent.
Ser vi nærmere på de ulike boligtypene, er det blokkleiligheter som har hatt den største prisveksten, med 53,9 prosent i perioden 2015 til 2024. Småhus og eneboliger økte med henholdsvis 45,0 og 40,2 prosent over denne tiårsperioden.
Vil du vite hvordan boligprisene har utviklet seg i din region? Prøv vår Boligpriskalkulator.
Boligtypene fordeler seg på tre kategorier:
Hvor i landet har prisstigningen vært høyest og lavest?
Boligprisindeks for brukte boliger er sammensatt av 11 regionale indekser. Statistikken viser at det er boliger i regionen Oslo med Bærum som har hatt den sterkeste prisutviklingen de siste 10 årene. Der er det blokkleiligheter som har hatt den sterkeste prisveksten, med 66,1 prosent. Prisen på småhus og eneboliger har økt med henholdsvis 58,7 og 56,6 prosent i hovedstadsområdet.
Prisindeks | Endring (prosent) | |
---|---|---|
2024 | Endring 2015-2024 | |
Hele landet | 144,6 | 44,6 |
Oslo med Bærum | 162,9 | 62,9 |
Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark | 151,1 | 51,1 |
Akershus uten Bærum | 148,9 | 48,9 |
Nord-Norge | 142,0 | 42,0 |
Innlandet | 138,7 | 38,7 |
Trondheim | 136,8 | 36,8 |
Trøndelag uten Trondheim | 134,8 | 34,8 |
Møre og Romsdal og Vestland uten Bergen | 132,8 | 32,8 |
Bergen | 132,7 | 32,7 |
Agder og Rogaland uten Stavanger | 132,4 | 32,4 |
Stavanger | 124,8 | 24,8 |
Av de 11 regionene er det Stavanger som har hatt den laveste boligprisveksten de siste 10 årene. Prisen på eneboliger har der økt med 21,0 prosent, småhus med 26,6 prosent og blokkleiligheter med 31,3 prosent. Én av årsakene kan være at Stavangerregionen ble spesielt rammet da oljeprisen gikk kraftig ned i 2014 og mange jobber i oljebransjen forsvant. Oljeprisfallet førte til mindre tilflytting, og etter hvert svekket regional boligetterspørsel.
Vil du vite hvordan boligprisene har utviklet seg i din region? Prøv vår Boligpriskalkulator.
Hvordan har boligprisene utviklet seg siden 90-tallet?
SSB begynte å publisere boligprisstatistikk i 1991, i etterkant av de store svingningene i boligprisene på 1980-tallet. Man gikk da fra en deregulering av boligmarkedet og et rekordhøyt prisnivå i 1987, til bankkrise og boligkrakk i 1988-89. Prisene på boliger fortsatte å synke frem til 1. kvartal 1993.
Boligprisene har i hovedsak steget siden 1992, bare avbrutt av kortere perioder med nedgang. I 2002 gikk Norge inn i en lavkonjunktur, noe som rammet norsk industri hardt og mange arbeidsplasser gikk tapt. Noen år senere kom virkningene av finanskrisen, som ga et forbigående fall i boligprisene i årsskiftet 2008-2009. Den nevnte oljebremsen i norsk økonomi som fant sted i 2014 førte til lavere boligetterspørsel visse regioner. På landsbasis steg likevel boligprisene, men i et lavere tempo enn tidligere.
For de som er interessert i eldre statistikk over boligpriser har Norges bank en historiske tidsserier over boligpriser med start i 1819 (norges-bank.no).
I starten laget SSB indekser for fire prisregioner hvorav to er beholdt helt frem til i dag; Oslo med Bærum og Akershus uten Bærum. De andre regionindeksene; storbyene og resten av landet, ble i 2005 delt inn i mindre regioner.
Høyest boligpriser i Oslo
Prisindekser brukes for å beskrive hvordan prisene har utviklet seg over tid, men de sier ingenting om nivået på prisene. I noen tilfeller ønsker man et representativt bilde på hva en bolig koster på et gitt tidspunkt i et område. Da kan man f.eks. se på gjennomsnittspris eller Medianen er den verdien som vi finner i midten av et rangert datamateriale.. Det er imidlertid viktig å være bevisst at når man måler prisnivået på boliger solgt på ulike tidspunkt vil man ikke måle det samme; boligene som blir solgt og sammensetningen av dem (standard, størrelse, boligtype etc.) vil være forskjellig på de to tidspunktene.
Vi har i grafen under valgt å se på medianprisen på boliger i de fire største byene, på starten og slutten av tiårsperioden.
Vi ser at prisnivået i 2015 var ganske likt. Det høyeste prisnivået på boliger var i Oslo og Stavanger med 3,2 millioner kroner, mens Bergen og Trondheim hadde en median på 2,8 millioner kroner.
I 2024 har Oslo det klart høyeste prisnivået med en median på 5,4 millioner kroner. De andre byene har medianpriser på mellom 3,7 og 4,1 millioner kroner.
Ulike faktorer påvirker boligprisene
De fleste husholdninger i Norge bor i en bolig de eier. I 2023 eide 81,6 prosent av husholdningene boligen sin, ifølge statistikken Boforhold, registerbasert. Boliglån utgjør i mange tilfeller en stor del av husholdningsbudsjettet, og utviklingen i boligprisene er noe som opptar mange nordmenn. Men hva er det egentlig som påvirker boligprisene?
SSB har tidligere skrevet en artikkel om hva som driver utviklingen bak boligprisene. Boligprisene blir i stor grad bestemt av tilbud av og etterspørsel etter boliger. På kort sikt påvirkes boligprisene av hvor mange som ønsker å kjøpe bolig, sammenlignet med hvor mange boliger som faktisk finnes. I områder der mange ønsker å kjøpe, men det ikke finnes nok boliger, vil prisene stige. Det tar tid å bygge nye boliger, så det vil ta tid før tilbudet kan justeres etter behovet. Byggeaktiviteten kan også bremses av høye byggekostnader, som vi har sett de siste årene.
Hvor stor etterspørselen er påvirkes av flere faktorer. Husholdningenes inntekt og rentenivå er to av de viktigste driverne bak etterspørselen. Når inntektene øker og rentene faller, øker kjøpekraften. Når rentene øker og det blir dyrere å ta opp lån, vil færre ha råd til å kjøpe bolig. I tillegg påvirkes etterspørselssiden av bankenes utlånspraksis og husholdningenes forventninger til fremtidige boligpriser.
Demografiske endringer – som befolkningsvekst, urbanisering og endrede boligpreferanser – legger et ytterligere press på boligmarkedet, særlig i sentrale strøk.