Holdninger til norsk u-hjelp

Oppdatert: juni 18, 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som er for utviklingshjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika
Andel som er for utviklingshjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika
2021
90
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

10220: Holdninger til norsk bistand (prosent), etter år, kjønn og statistikkvariabel
Begge kjønnMennKvinner
For bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaFor bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaFor bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika
1974731971237417
1977801279158010
1980771776187815
1983811380148112
19868598311868
1990771775197815
199385118412859
1996841581188712
20018898711907
20069098712936
2010878879868
2013821480168413
201787108512898
Standardtegn i tabeller
10220: Holdninger til norsk bistand (prosent), etter kjønn, alder, statistikkvariabel og år
For bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika
201320172021
Begge kjønn
16-79 år828790
16-24 år898994
25-44 år879090
45-66 år788590
67-79 år748383
Menn
16-79 år808587
16-24 år878792
25-44 år868790
45-66 år778486
67-79 år718381
Kvinner
16-79 år848992
16-24 år919396
25-44 år889491
45-66 år808795
67-79 år798286
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Formålet med statistikken er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Statistikken er basert på en spørreundersøkelse om folks holdninger til utviklingshjelp, som ble gjennomført første gang i 1972.

Navn: Holdninger til og kunnskap om norsk u-hjelp

Emne: Offentlig sektor

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for personundersøkelser

Landsdel.

I tillegg til i 2021, har SSB gjennomført undersøkelser om folks holdninger til utviklingshjelp i 1972, 1974, 1977, 1980, 1983, 1986, 1990, 1993, 1995, 1996, 1999, 2001, 2006, 2010, 2013 og 2017.

Ikke relevant

Anonymiserte resultatfiler overføres til NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972. Det har vært noe utskiftning av spørsmål underveis, også i 2021. Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) har finansiert undersøkelsen.

De viktigste brukerne av statistikken er offentlige myndigheter og andre som arbeider med norsk bistand.

Statistikken er utarbeidet på bakgrunn av en mer omfattende rapport. Begge deler er finansiert av NORAD. Oppdragsgiver har tilgang til innholdet i rapporten, men kun til internt bruk, før statistikk og rapport publiseres samtidig hos SSB og NORAD.

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen i alderen 16-79 år (før 1993 omfattet statistikken et utvalg i alderen 16-74 år).

I 2021 ble dataene samlet inn som en del av Reise- og ferieundersøkelsen, som i 2010. I 2005, 2013 og 2017 er undersøkelsen om holdninger til bistand gjennomført som en separat undersøkelse. Undersøkelsene fra 2001 til 1993 ble gjennomført som deler av SSBs omnibusundersøkelser, mens fra 1972 til 1992 ble den gjennomført i tilknytning til SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU). Befolkningsregisteret ble brukt til å definere populasjonen og til å trekke utvalget. I tillegg ble det hentet inn opplysninger om utdanning fra register.

Fra 1993 er undersøkelsen basert på et representativt utvalg av 2000 personer i alderen 16-79 år. I perioden 1972 til 1990 ble undersøkelsen gjennomført blant et utvalg i alderen 16-74 år. Fram til 2006 ble utvalget ble trukket etter Statistisk sentralbyrås to-trinns utvalgsplan. I 2021 ble utvalget trukket som et selvveiende sannsynlighetsutvalg i ett trinn.

Hoveddelen av datainnsamlingen ble foretatt ved telefonintervju. Respondentene som ikke svarte på telefon ble tilbudt å svare på et webskjema. 83 av de 1066 intervjuene ble gjennomført på internett.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides.

Ikke relevant

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972, men det har også vært en rekke utskiftninger og nye spørsmål underveis

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages

Enhetsfrafallet (personer som har unnlatt å svare) har den senere tid variert mellom 32 prosent (1996) og 46 prosent (2010). Enhetsfrafallet i 2017 var på 40,6 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 1 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.

Tabell 1. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

Antall observasjoner

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

50/50

25

5,4

7,5

8,9

10,0

10,8

11,5

11,9

12,2

12,5

50

3,8

5,2

6,2

7,0

7,6

8,0

8,3

8,6

8,7

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,9

6,0

6,2

500

1,2

1,6

2,0

2,2

2,4

2,5

2,6

2,7

2,7

1000

0,8

1,2

1,4

1,5

1,7

1,8

1,8

1,9

1,9

1200

0,8

1,1

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1,7

1,8

Ikke relevant




Kontakt