Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Navn: Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Kvartalsvis

Dataene brukes i rapporteringer til Eurostat og International Monetary Fund (IMF).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av offentlig forvaltnings fordringer og gjeld basert på de internasjonale retningslinjene for finansregnskap. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er nært knyttet til nasjonalregnskapets finansregnskap. Begge statistikker bygger på det samme datagrunnlaget. I offentlig forvaltnings fordringer og gjeld publiseres konsoliderte tall. Det vil si at fordringer og gjeld mellom enheter innen stats- og kommuneforvaltning er eliminert. Det samme er fordringer og gjeld mellom stats- og kommuneforvaltningen når det gjelder tall for offentlig forvaltning samlet. I finansregnskapet er det derimot slik at fordringer og gjeld mellom enheter i stats- og kommuneforvaltningen vises på ukonsolidert basis – det vil si uten at interne fordrings- og gjeldsposisjoner er eliminert.

I henhold til nasjonalregnskapsteori skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delene av systemet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser.

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010) of The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

Finansregnskapets databasesystem, Finse, benyttes for beregning av alle tall i denne statistikken. Dette databasesystemet bygger på en rekke basisstatistikker i SSB, samt statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Viktige kilder for offentlig forvaltnings fordrings- og gjeldsposisjon er statsregnskapets kapitalregnskap og balanseregnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Disse datakildene inneholder fordeling av fordringer og gjeld etter konto eller finansobjekt og med en viss inndeling etter debitor- eller kreditorsektor.

I prinsippet baserer statistikken seg på totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn på grunn av manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt regnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold, velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor- og debitorinformasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik i databasesystemet.

Avvik mellom debitor- og kreditorkilder kan være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, samt feil og mangler i bakgrunnsinformasjonen.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1995.

Statistikken bygger på flere ulike statistiske kilder. Statistikken vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Arbeidet med databasen tallene hentes fra innebærer flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Statistikken revideres tallene løpende etter hvert som ny informasjon om sektorenes finansielle transaksjoner og beholdninger er kjent. For å unngå brudd i tidsseriene innarbeides ny informasjon også for tidligere publiserte årganger.

Foreløpige tall for fordringer og gjeld ved utgangen av året publiseres i mars året etter statistikkåret. På det tidspunktet er kun en liten del av basisinformasjonen fra enheter i offentlig forvaltning innarbeidet. Det innebærer noe usikkerhet, spesielt knyttet til beregninger av finansobjektene andre fordringer og annen gjeld. Når statistikken senere oppdateres, er disse kildene innarbeidet og usikkerheten redusert.