11021
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/arkiv
11021
Økt bruk av eiendomsskatt i kommunene
statistikk
2009-06-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapKommunale finanser, Skatteregnskap, KOSTRA, Offentlig sektor
false

Eiendomsskatt2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt bruk av eiendomsskatt i kommunene

De 293 kommunene som benyttet eiendomsskatt i 2008, fikk til sammen 6,2 milliarder i inntekter fra denne skatten, en økning på 11 prosent fra året før. 2,4 prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter kom i 2008 fra eiendomsskatt.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” (for eksempel industri), områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.

I 2008 valgte 293 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 272 kommuner året før. Blant disse var det 148 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger.

Det er store forskjeller mellom kommunene i hva de velger å skattelegge. 145 av kommunene skrev ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 65 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 83 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, 28 flere enn i 2007. Det var 137 kommuner som svarte at de ikke hadde eiendomsskatt i 2008.

Større inntekter fra eiendomsskatt

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med om lag 620 millioner kroner fra 2007 til 2008, til 6,2 milliarder kroner. Dette utgjorde om lag 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2008, litt mer enn året før. Inntektene fra eiendomsskatt kan splittes mellom inntekter fra verker og bruk og inntekter fra annen fast eiendom. I 2008 var 60,1 prosent, eller om lag 3,7 milliarder, inntekter fra eiendomsskatt på verker og bruk, mens 39,9 prosent, eller om lag 2,5 milliarder, kom fra eiendomsskatt på annen fast eiendom. Andelen av inntekter fra eiendomskatt på annen fast eiendom har økt noe fra året før.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter 2 188 kroner i eiendomsskatt i 2008, mot 1 990 kroner i 2007. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis verk og bruk og fra annen fast eiendom. Ser vi bort fra blant annet i hvilke områder kommunene har innført eiendomsskatt, skattesatsen og kommunestørrelsen, får de 293 kommunene med eiendomsskatt i gjennomsnitt 21,1 millioner kroner fra eiendomsskatten.

Generell skattesats, differensiert skattesats, bunnfradrag og fritak for nye boliger

I 2008 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mens den var 6,1 promille i 2007. Den generelle skattesatsen utgjør minst 2 promille, og maksimum 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 33 kommuner valgte å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 62 kommuner valgte et bunnfradrag som gjelder kun for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 71 kommuner i 2008.

Om statistikkgrunnlaget

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 ”Eiendomskatt i kommunene”. Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to arter: 874 ”verk og bruk” og 875 ”annen fast eiendom”. Før 2007 ble eiendomsskatten ført på én art: 874 ”eiendomsskatt”.

Skjema 33 ”eiendomsskatt i kommunene” ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag, og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvadratmeter som ligger i kommunesenteret.

Av 430 kommuner har 427 kommuner levert regnskap, og 430 har levert skjema 33. I 2007 var det 20 kommuner som ikke leverte skjema 33, og samme året svarte flere kommuner ikke på de to spørsmålene: (1) Hvilket år trådte takstene fra siste alminnelige taksering i kraft? og (2) Gir kommunen eiendomsskattefritak for nye boliger? Svarprosenten er dermed dårligere for disse to spørsmålene.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB