11017_om_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/arkiv
11017_om
statistikk
2009-06-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
false

Eiendomsskatt2008

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Eiendomsskatt
Emne: Offentlig sektor

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt på en av følgende 7 områder: 1) fast eiendom i hele kommunen, 2) fast eiendom i hele kommunen unntatt næringseiendom, kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 3) bare på fast eiendom i områder utbygd på byvis, 4) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på næringseiendom, kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,  6) bare på næringseiendom, kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, eller 7) bare på kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsetter en generell skattesats som gjelder for alle typer eiendommer. Unntak fra dette utgangspunktet forutsetter hjemmel i loven. Her skal den generelle skattesatsen oppgis. Adgangen til å fastsette forskjellige (differensierte) skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Dette spørsmålet skal kun besvares dersom kommunen har en skattesats for boligeiendommer som avviker fra den generelle satsen.

Eiendomsskatten på en bolig skal gi informasjon om eiendomsskattetrykket for en bolig i kommunen. Nedenfor er det noen stikkord som skal være retningsgivende for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten:

  • En bolig på 120m2 (bruksareal) en etasje uten kjeller
  • Ikke garasje
  • Tomt: 1000m2

Eiendomsskatt føres i driftsregnskapet som en inntekt på kontoklasse 1, funksjon 800, art 874 og 875. 

Standard klassifikasjoner

De 422 kommunene (i 2019) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, Løkken og Aaberge (2015): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013. Rapporter 2015/19, Statistisk sentralbyrå.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Tall for inneværende år, med unntak av regnskapstall som publiseres året etter regnskapsåret.

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA, tabell 12503.
Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA, tabell 12503. Statistikken oppdateres også med artikkel og tabeller med landstall (tabell 06980) i statistikkbanken, vanligvis innen en uke etter KOSTRA-publiseringen i juni.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

For KOSTRA-data lagres mikrodataene i ISEE-databasen på Oracle. Data lagres også på Linux.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken gir tall for kommunenes eiendomsskatteinntekter samt opplysninger om hvordan kommunene har innrettet eiendomsskatten. For eksempel opplysninger om skattesats, hvilke områder i kommunen som har eiendomsskatt, årstall for siste taksering av eiendommer med mere.

Statistikken kan brukes for å belyse omfanget og de økonomiske virkningene av eiendomsskatt, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2001.

Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Brukere og bruksområder

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners bruk av eiendomsskatt til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 § 49, med tilhørende Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken dekker alle landets kommuner. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Om lag halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 16 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

Datakilder og utvalg

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 "Eiendomskatt i kommunene". Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter, 874 "Eiendomsskatt, annen eiendom" og 875 "Eiendomsskatt, boliger og fritidsboliger".

Skjema 33 "Eiendomsskatt i kommunene" ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvm.

Populasjonen er alle kommuner.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor kommunene registrerer opplysningene om eiendomsskatt, og som filuttrekk fra kommunens fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaet og filuttrekket.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data.

Det er noe ulik kontroll og editering med tanke på det elektroniske skjemaet og filuttrekket.

I det elektroniske skjemaet, er det lagt inn kontroller som aktiveres ved utfylling, slik at den som fyller ut skjemaet kan rette opplysninger før skjemaet sendes inn. Data editeres så i SSB ved ulike kontroller og analyser.

Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport.

Dataene publiseres som grunnlagsdata. Grunnlagsdata er absolutte tall.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tidsseriebrudd mellom 2018 og 2019. Kategorien 'verk og bruk' er ikke lenger i bruk. Eiendom som fram til og med 2018 var definert som verk og bruk vil fra og med 2019 enten være definert som næringseiendom eller som kraftverk, vindkraftverk eller petroleumsanlegg. Bruddet vil gjelde kategori 5 og 7 nevnt over: 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 7) bare på kraftverk, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av reviderte tall den 15. juni er tallene editert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB.

Skjema 33 er rapportert til SSB for første gang i 2008 (for 2007). 

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjema 33 og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert samt estimat (fjorårstall) for kommuner som ikke har levert.

Ved publisering av reviderte kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

Revisjon

Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.

De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB