I 2024 brukte verden i gjennomsnitt 2,5 prosent av BNP på forsvar. Men verden brukte mer på 1960- og 1970-tallet, kanskje over 6 prosent av BNP tidlig på 60-tallet.
Nato, og ikke minst Norge, øker nå utgiftene til forsvar betydelig. Planen er at alliansens medlemmer skal bruke minst 3,5 prosent av BNP til rene forsvarsutgifter innen 2035.
Med oppgangene i 2023, 2024 og særlig i 2025 er Norge godt på vei til å nå målet. Vi ser at Norges støtte til Ukraina har bidratt mye til at Norges forsvarsutgifter som andel av BNP har økt fra 2022 og gått kraftig opp fra 2024 til 2025. Utgiftene øker ellers også, men uten ukrainastøtten er Norges BNP-andel i 2025 mer som midt på 1990-tallet.
Økte kostnader til militære formål kan bety færre kroner til andre formål som utdanning, helse og annet. Dette skrev vi i 2025 om i Hvor mye bruker Norge på forsvar?, og SSB så utførlig på temaet i april i år i Utsyn over året 2025.
I denne artikkelen ser vi på utviklingen i forsvarsutgiftene. Nærmere bestemt gir vi et innblikk i hvordan utviklingen over tid har vært for forsvarsutgiftene i Norge, Nato og verden.
Først spør vi: Hvordan er bildet nå for Nato, og hvordan har utviklingen vært i alliansen forsvarsutgifter?
Forsvarsutgiftene øker nå også i Europa og Canada
I Hvor mye bruker Norge på forsvar? (2025) snakket vi om fordeler og ulemper med å bruke andel av BNP som målestokk for forsvarsutgifter. Målet brukes mye, blant annet av Nato, fordi andel av BNP gir et enkelt og sammenlignbart uttrykk for hvor stor del av et lands samlede ressurser som går til forsvar. I artikkelen skrev vi også om utviklingen i Natos forsvarsutgifter i 2014–2024. Nå er det likevel verdt å ta en kikk på de nyeste tallene, der vi som sagt innledningsvis ser en bratt oppgang i 2025 for Norge, men også oppgang samlet for de andre Nato-landene i Europa og Canada.
Landene i Europa og Canada (inkludert Norge), har mer presist økt sine andeler etter 2014 fra 1,4 prosent av BNP i 2014 til 2,3 prosent i 2025. USAs andel har gått ned, men deres andel har vært betydelig høyere enn de andre landenes i hele perioden 2014–2025, med unntak av Norges andel i 2025. USAs bidrag til Natos samlede forsvarsutgifter i denne perioden har vært store, med over 70 prosent for noen av årene i perioden 2014–2025. Men etter 2021 falt USAs andel av Natos forsvarsutgifter til under 70 prosent og har etterpå gått ned til like under 62 prosent i 2025 (Nato, 2025a).
Men Nato-landene brukte relativt mer til forsvar før
Nato-landene brukte på starten av 1970-tallet en større andel på forsvar enn senere, anslagsvis over 5 prosent av BNP (Nato-publikasjonene). 1974 er det året da Nato først publiserte forsvarsutgifter som andel av BNP (da i faktorpris) med tall tilbake til 1970. Det året, mens det blant annet fortsatt krig i Vietnam, og den kalde krigen pågikk, var tallet for Nato samlet 6,7 prosent. USAs andel var da, som senere, høyest i Nato, med hele 8,7 prosent, mens tallet for Norge var 4,1 prosent i 1970.
Vi ser videre at USAs andel hele veien også i disse årene var høyere enn Nato-gjennomsnittet.
Senere, fra 1980 av, gikk andelene ned. De var høyest for de tidligere årene i tabellen.
| År | Nato | Nato-Europa | Norge | Canada | USA | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1980-1984 | 4,5 | 3,5 | 2,7 | 2 | 5,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1985-1989 | 4,5 | 3,2 | 2,9 | 2,1 | 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1990-1994 | 3,5 | 2,6 | 2,8 | 1,9 | 4,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1995-1999 | 2,7 | 2,2 | 2,2 | 1,4 | 3,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2000-2004 | 2,6 | 1,9 | 1,9 | 1,1 | 3,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2005-2009 | 2,9 | 1,7 | 1,5 | 1,2 | 4,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2010-2014 | 2,8 | 1,5 | 1,5 | 1,1 | 4,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tallene er hentet fra eldre Nato-publikasjoner, og det er usikkert om revisjoner i landenes tall er med. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I de eldre dataene er det en utfordring at tallene ikke er målt helt likt som i de nyere tallene, og vi tar derfor bare med noen tall når vi går 55 år tilbake i tid. Vi har funnet tallene i Nato-publikasjonene som man finner under overskriften «Archive of tables» (Nato, 2025b). Andelen av BNP som brukes på forsvar kan ikke sammenlignes direkte mellom år, blant annet fordi det er usikkert hvordan ev. revisjoner er fanget. Videre har Nato fått mange nye medlemsland over tid, fra 12 land i starten til 32 i dag (Cooper & Hilde, 2025). Med disse forbeholdene i mente viser Nato-tallene uansett at andelen for forsvarsutgiftene var høyere på 1970-tallet og tidlig i perioden 1980 enn senere og at den har svingt en del.
Verdens forsvarsutgifter var høyere før
Tilbake i tid har man ikke like sikre tall for forsvarsutgiftene i verden som for Nato, men Verdensbankgruppen presenterer tall helt tilbake til 1960. Disse tallene viser en tilsvarende utvikling som vi har sett for Nato over tid etter 1980: Verdens forsvarsutgifter som andel av BNP var mye høyere tidligere enn på 1990-tallet, og på var over 6 prosent på starten av 1960-tallet enn senere.
Det finnes tall for forsvarsutgifter som andel av BNP for mange land og regioner tilbake i tid. Verdensbankgruppen (u.å) har også publisert tall for verden tilbake til 1960, med Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som hovedkilde. SIPRI har også data over forsvarsutgifter for verden og landene for mange år. Instituttet viser imidlertid til utfordringer med tallene, som at de blant annet ikke har tall for Sovjetunionen og dermed ikke på sine sider publiserer tall for verden før 1988 (SIPRI, u.å.). SIPRI sier samtidig at tall for noen land etter dette, deriblant for Russland og Ukraina, er deres estimater. Tallene for verden er derfor estimater, mens tallene for USA, Norge og de fleste vesteuropeiske land ikke er merket som estimater. Verdensbanken sier at tallene, særlig før 1988, oftere er basert på såkalte sekundære kilder, fra FN, det internasjonale pengefondet IMF m.fl., og ikke fra primære kilder som statsbudsjetter og offisiell statistikk. Videre sier Verdensbanken at det kan være noen ulikheter i definisjoner i tall for ulike land. Slik sett kan tallene ifølge Verdensbanken være mer pålitelige for å analysere utviklingen over tid enn for en detaljert sammenligning av tall for enkeltland.
Figuren viser også at verdens utgifter til forsvar som andel av BNP har svingt en god del. Etter et toppunkt i 1962, under den kalde krigen, sank, med noen svingninger, andelen til drøyt 4 prosent på starten av 1970-tallet. Den falt videre i 1970-årene for så øke igjen på starten av 1980-tallet til over 4 prosent. Etter dette sank BNP-andelen igjen til rundt 3 prosent på starten av 1990-tallet. Utviklingen har vært ganske lik for Norge, USA og EU (EF).
Et klart bilde er ellers, og som nevnt i avsnitt om Nato-tall, at USA hele veien har brukt en betydelig større andel av sitt BNP til forsvar enn det Norge og EU (EF) har gjort. På 1960- og 1970-tallet var USAs utgifter preget av en spent situasjon i Korea og krigen i Vietnam, og nådde da en BNP-andel på over 9 prosent ifølge Verdensbankens tall.
Verdens forsvarsutgifter som andel av BNP reflekterer som sagt hvor spent forholdet mellom land har vært i ulike perioder. Utgiftene på starten av 1980-tallet og utover tiåret var blant annet preget av økte forsvarsutgifter etter Sovjets invasjon av Afghanistan samt fortsatt av den kalde krigen. Vi ser at utgiftene som andel av BNP sank etter den kalde krigens slutt og Berlinmurens fall i 1989.
Todd og Sandler (2016, s. 175, s. 177) viser også til dette. De sier at slutten på den kalde krigen ga anledning til å bruke mer av offentlige utgifter på andre formål, særlig for Nato og deres nye medlemmer fra den tidligere Warsawapakten, og de omtaler dette som et fredsutbytte («peace dividend») (Todd og Sandler, 2016, s. 175, s. 177). Ser vi på Norge, så var forsvarsutgiftene rangert som nummer 6 av 10 formål for offentlige utgifter både i 1995 og 2024 (Statistisk sentralbyrå, 2025b). Videre har forsvarsutgiftene som andel av Norges samlede offentlige utgifter utgjort mellom 3,9 prosent i 2001 og 3,2 prosent i 2016, og andelen har vært økende etter 2017, til 3,9 prosent i 2022 og 4,5 prosent i 2024 (Verdensbankgruppen, u.å., d). Dette er lavere enn om vi ser på de tilsvarende tallene for hele verden, der forsvarsutgiftene som andel av offentlige utgifter var 6,7 prosent i 2001,6,3 prosent i 2016 og 6,2 prosent i 2022. Tallene for USA var enda høyere. Der gikk 9,6 prosent av offentlige utgifter til forsvarsformål i 2001, med en topp på 12,4 prosent i 2011. Videre var disse andelene for USA på 9,6 prosent i 2016, 9,1 prosent i 2022 og 9,2 prosent i 2024.
Tilbake til figuren over verdens forsvarsutgifter som andel av BNP ser vi at andelen økte noe i vårt årtusen, blant annet etter 9. september 2001 og krigene etterpå i Irak og Afghanistan, samt invasjonen i Ukraina i 2022. Utgiftene til forsvar som andel av BNP hadde en topp i 2009 på 2,6 prosent for så å gå ned. Senere økte den igjen til nesten 2,5 prosent på verdensbasis i 2024, fra under 2,2 prosent i 2021.
Vi ser også at økonomien (BNP) spiller inn, med oppganger i BNP-andelen for forsvar like etter finanskrisen i 2008, da BNP sank, og med nedganger i BNP-andelen for forsvarsutgifter ved økonomiske nedgangstider på 1990-tallet på grunn av stramme offentlige budsjetter i etterkant og lavere forsvarsutgifter da (Todd & Sandler, 2016, ss. 181–182).
Vi har tidligere sett at de norske forsvarsutgiftene økte betydelig i 2025, ikke minst som følge av støtten til Ukraina. Verdensbankgruppens (2026, u.å., b) og SIPRIs (u.å) estimater forteller at Ukraina er ekstremt preget økonomisk av krigen. Vi ser fra samme kilder også at Russland tilbake til 2010 og Ukraina tilbake til 2014 har brukt en større andel av BNP til forsvar enn verdensgjennomsnittet. Videre forteller tilsvarene estimater for 2022–2024 at Ukrainas utgifter som andel av BNP økte svært dramatisk i 2022 (til 25 prosent), og at utgiftene anslagsvis gikk videre opp til like under og over 35 prosent i 2023 og 2024.
Cooper, C. G. & Hilde, P. S. (2025) NATO i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. mai 2026 fra https://snl.no/NATO FN-sambandet. (2023, 21. juni.) Afghanistan. https://fn.no/konflikter/afghanistan George, J. & Sandler, T. (2016). Military Expenditure Trends for 1960–2014 and What They Reveal. Global Policy, 7(2), 174–184, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1758-5899.12328 Gran-Henriksen, B. & Mc Mahon, L.D. (2025, 25. april). Hvor mye bruker Norge på forsvar? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/offentlig-sektor/offentlig-forvaltning/artikler/hvor-mye-bruker-norge-pa-forsvar Holm-Hansen, J. (2024, 18. desember). Krisen i Ukraina 2013–2014 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. februar 2026 fra https://snl.no/krisen_i_Ukraina_2013%E2%80%932014 Johannessen, B. & Likuski, A. (2002, 23. august). Krigen i Afghanistan i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. februar 2026 fra https://snl.no/Krigen_i_Afghanistan Nato. (u.å.). A short history of NATO. https://www.nato.int/en/about-us/nato-history/a-short-history-of-nato Nato (2022, 30. mai). ISAF's mission in Afghanistan (2001-2014). https://www.nato.int/en/what-we-do/operations-and-missions/isafs-mission-in-afghanistan-2001-2014 Nato (2025a). Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2025). Hentet 06.januar 2026 fra https://www.nato.int/content/dam/nato/webready/documents/finance/def-exp-2025-en.pdf og i Excel fra https://www.nato.int/en/news-and-events/articles/news/2025/08/28/defence-expenditure-of-nato-countries-2014-2025 Nato (2025b). Defence expenditures and NATO’s 5% commitment. Hentet 18. februar 2026 fra https://www.nato.int/en/what-we-do/introduction-to-nato/defence-expenditures-and-natos-5-commitment#five-percent Regjeringen. (2024, 5. april). Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (inngangssiden). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-87-s-20232024/id3032217/ Regjeringen. (2024, 5. april). Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (proposisjonen som pdf-dokument). https://www.regjeringen.no/contentassets/27e00e5acc014c5ba741aacfff235d99/no/sved/forsvarsloftet.pdf Regjeringen. (2024, 6. juni). Historisk enighet om langtidsplanen for Forsvaret. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enighet-om-regjeringens-langtidsplan/id3043564/ Regjeringen. (2025a, 20. juni). Regjeringen vil bruke 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte formål. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-bruke-5-prosent-av-bnp-til-forsvarsrelaterte-formal/id3110204/ Regjeringen. (2025b, 15. oktober).180 milliarder til forsvar og støtte til Ukraina. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/180-milliarder-til-forsvar-og-stotte-til-ukraina/id3121831/https://www.nato.int/content/dam/nato/webready/documents/finance/def-exp-2025-en.pdf Regjeringen. (2026, 12. januar). Norsk støtte til Ukraina og nabolandene. Hentet 18. februar 2026 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/ Rudolph, Joseph R., Jr. (2022). Cold War: 1980s. Hentet 19. februar 2026 fra https://www.ebsco.com/research-starters/history/cold-war-1980s Statistisk sentralbyrå. (2006, 24. oktober). COFOG-klassifikasjon av offentlig forvaltningsutgifter etter formål. Norges offisielle statistikk D364. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_d364/nos_d364.pdf Statistisk sentralbyrå. (2025a, 11. februar). Nasjonalregnskap. Statistikkbanktabell 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, år og statistikkvariabel. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Statistisk sentralbyrå. (2025b, 12. desember). Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Statistikkbanktabell 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, år og statistikkvariabel. https://www.ssb.no/statbank/table/14669/ Statistisk sentralbyrå. (2026). Befolkning. https://www.ssb.no/statbank/table/05803 Statistisk sentralbyrå. (2026, 21. april). Økonomiske analyser 2/26 – Utsyn over året 2025. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/okonomiske-analyser/okonomiske-analyser-2-2026-utsyn-over-aret-2025 Stockholm International Peace Research Institute, SIPRI. (2025, 28. april). Unprecedented rise in global military expenditure as European and Middle East spending surges. https://www.sipri.org/media/press-release/2025/unprecedented-rise-global-military-expenditure-european-and-middle-east-spending-surges Stockholm International Peace Research Institute, SIPRI. (u.å). SIPRI Military Expenditure Database.Hentet 07. januar 2026 fra https://www.sipri.org/databases/milex Stortinget. (2025, 19. desember). Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen).https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=104900#:~:text=Stortinget%20har%20behandlet%20Statsbudsjettet%20for,57%20184%20995%20000%20kroner. Verdensbankgruppen/World Bank Group. (u.å., a). GDP (constant 2015 US$). Hentet 06. januar 2026 fra https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD Verdensbankgruppen/World Bank Group. (u.å., b). Military expenditure (% of GDP). Hentet 22. januar 2026 fra https://data.worldbank.org/indicator/MS.MIL.XPND.GD.ZS Verdensbankgruppen/World Bank Group. (u.å., c). Population, total. Hentet 16. februar 2026 fra https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL Verdensbankgruppen/World Bank Group. (u.å., d). Military expenditure (% of general government expenditure). Hentet 9. mars 2026 fra https://data.worldbank.org/indicator/MS.MIL.XPND.ZS
