Under følger en oppsummering av hvert kapittel i publikasjonen.
Kapittel 1. Perspektiv, side 3
Kapittel 2. Samhandling og handel med utlandet, side 6
Globale handelssystemer og tendensene til proteksjonisme som man har sett over noe år, er spesielt utfordrende for små, åpne økonomier som den norske. Norge er tett integrert i globale verdikjeder og dermed eksponert for endringer i rammevilkår. Kan ulike statistikker hjelpe oss å forstå disse utfordringene?
Kapittel 3. Forsvarssatsing og norsk økonomi, side 16
Norske forsvarsutgifter har økt markant de siste årene. Norge nådde NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar i 2024, og regjeringen har varslet en gradvis opptrapping mot 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte formål innen 2036 (3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til bred sikkerhet). Opptrappingen skjer i en periode preget av høy geopolitisk usikkerhet og endrede sikkerhetspolitiske rammevilkår.
Kapittel 4. Hvorfor er det så lite FoU i norsk næringsliv og er det et problem?, side 34
FoU-investeringene i norsk næringsliv, målt som andel av BNP eller av næringslivets verdiskaping (FoU-intensiteten), er betydelig lavere enn i våre naboland Finland og Sverige. I dette kapitlet analyserer vi i hvilken grad dette gapet kan forklares av forskjeller i næringsstruktur, verdiskaping per sysselsatt (arbeidsproduktivitet) og FoU-utgifter per sysselsatt (FoU-dybde). Analysen viser at ulik næringsstruktur forklarer om lag halvparten av forskjellen i FoU-intensitet mellom Norge og henholdsvis Sverige og Finland. Når vi i tillegg kontrollerer for et særnorsk høyt produktivitetsnivå innen utvinning, bergverk og akvakultur, gjenstår henholdsvis rundt 30 og 15 prosent av det opprinnelige gapet. Denne restforskjellen kan i hovedsak knyttes til lav FoU-dybde i norsk teknologi-, maskin- og transportmiddelindustri sammenlignet med Sverige og Finland. Videre viser vi at det vil kreve en svært stor reallokering av ressurser mot mer FoU-intensive næringer for å oppnå to-prosentmålet for næringslivets FoU-investeringer målt mot BNP, slik det er formulert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Kapittel 5. Lever vi i en «dyrtid»?, side 47
Perioden etter 2021 blir ofte omtalt som en «dyrtid» i media og analyser som diskuterer den økonomiske utviklingen. Resultatene i dette kapittelet nyanserer inntrykket av perioden som en historisk «dyrtid». Begrepet «dyrtid» kan gi inntrykk av at mange, og spesielt utsatte husholdninger, har fått vesentlig redusert kjøpekraft. Kapittelet viser derimot at perioden er preget av en bred, men moderat, realinntektsvekst. Riktignok har økte renteutgifter bidratt til at boligeiere med høy gjeld har opplevd å få dårligere råd. På den annen side har låntakerne oppnådd inflasjonsgevinster som skyldes at inflasjonen var 3 prosentpoeng høyere enn boliglånsrenten i årene 2021 og 2022.