290295
/natur-og-miljo/statistikker/nrmiljo/aar
290295
statistikk
2017-12-14T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Nasjonalregnskap og konjunkturer;Natur og miljø
no
nrmiljo, Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, miljøregnskap, økonomisk aktivitet, produksjon etter næring, utslippseffektivitet, utslippsintensitet etter næring, bruttoprodukt etter næring, frakobling, satellittregnskapNasjonalregnskap, Forurensning og klima, Miljøregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Natur og miljø
true

Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,6 %

nedgang i utslipp per produsert krone

Hovedtall for nasjonalregnskap og utslipp til luft
20152016Endring i prosent
2015 - 2016Siden 1990
Produksjon i faste 2005-priser. Mill. kr3 832 1973 831 9990,0104,3
Klimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter55 89554 461-2,6-8,8
Utslippsintensiteter for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr14,585814,2123-2,6-55,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, utslipp av klimagasser og utslippsintensitet av klimagasser, etter næringer

Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, utslipp av klimagasser og utslippsintensitet av klimagasser, etter næringer1
20162015 - 2016
Produksjon. Mill. krSysselsetting. 1 000 normalårsverkKlimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenterUtslippsintensitet for klimagasser. Tonn CO-ekvivalenter/produksjon i mill. kr2
Utslippsintensitet for klimagasser. Endring i prosent
1Miljøregnskapene følger nasjonalregnskapets definisjon av norsk økonomisk aktivitet (residensprinsippet) og ikke den geografiske definisjonen (territorialprinsippet) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft.
2Konsum i husholdninger er ikke inkludert i produksjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
3Utslipp fra boligtjenester er inkludert i utslipp fra konsum i husholdinger.
4Produksjon erstattes med konsum for husholdningene.
Alle næringer og husholdninger359 623
 
Alle næringer3 831 9992 44054 46114,2123-2,56
Jordbruk, skogbruk og fiske82 836596 14374,15683,56
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester480 6335615 31731,8683-0,71
Industri584 37321811 99620,52853,44
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon90 741283 57539,39800,72
Bygge- og anleggsvirksomhet336 4612158482,5193-4,80
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering409 8903756491,58240,05
Andre tjenesteytende næringer978 8004903370,3443-2,41
Transport298 84014915 11250,5690-7,75
Undervisning, helse- og sosialtjenester377 1126622060,5455-2,05
Offentlig administrasjon og forsvar203 0081882791,37534,70
Husholdninger41 075 573..5 1624,7993-5,32

Tabell 2 
Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter

Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter1
19902014201520162015 - 20161990 - 2016
Endring i prosentEndring i prosent
1Miljøregnskapene følger nasjonalregnskapets definisjon av norsk økonomisk aktivitet (residensprinsippet) og ikke den geografiske definisjonen (territorialprinsippet) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft.
2Konsum i husholdninger er ikke inkludert i produksjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
3Beregningene for klimagasser inkluderer CO, CH, NO, HFK, PFK og SF.
4Beregningene for forsurende utslipp inkluderer NOx, SO og NH.
Produksjon. Mill. kr21 875 6113 782 7313 832 1973 831 9990,0104,3
Sysselsetting. 1 000 normalårsverk1 7822 4252 4342 4400,336,9
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter), totalt for norske næringer359 69055 04755 89554 461-2,6-8,8
Forsurende utslipp (syre-ekvivalenter), totalt for norske næringer414 8447 2156 9576 632-4,7-55,3
Utslippsintensitet for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr31,824514,552114,585814,2123-2,6-55,3
Utslippsintensitet for forsurende gasser. Tonn syre-ekvivalenter/produksjon i mill. kr0,00790,00190,00180,0017-5,6-78,5

Om statistikken

Statistikken inneholder de innenlandske klimagassutslippene samt utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart. Ved å måle utslippsintensitet som utslipp per produsert mengde vare eller tjeneste over tid, kan vi vise om produksjonen er blitt mer eller mindre utslippsintensiv.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utslipp til luft

Utslipp til luft

Mengde utslipp til luft av forskjellige gasser/stoffer

Økonomi- og miljøregnskapet inkluderer en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Klimagasser
Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). Samlet utslipp av klimagasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte klimagasser gitt i CO2-ekvivalenter. For omregning av utslipp til CO2-ekvivalenter benyttes faktorer for GWP (Global Warming Potential) gitt i henhold til internasjonale standarder (IPCC 1995). For mer informasjon om de enkelte GWP-faktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Forsurende gasser
Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). Samlet utslipp av forsurende gasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte gasser gitt i syreekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Ozon-forløpere
Nitrogenoksider (NOX), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan), karbonmonoksid (CO) og metan (CH4). Samlet utslipp av komponenter som medfører danning av bakkenær ozon beregnes ved å summere de ulike utslippene gitt i NMVOC-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Tungmetaller
Kadmium (Cd), bly (Pb), arsen (As), kopper (Cu), Krom (Kr) og kvikksølv (Hg).

Andre komponenter
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4), partikler (PM10 og PM2,5) og dioksiner.

Nasjonalregnskapet
For definisjoner i nasjonalregnskapet se begreper i nasjonalregnskapet. For ytterligere informasjon om nasjonalregnskapet, se egen temaside .

Forurensningsintensitet
Forurensningsintensitet er målt i forurensningsenhet (utslipp til luft) per NOK bruttoprodukt eller produksjon. Fordi statistikken foreløpig er begrenset til miljødata om utslipp til luft, brukes det mer spesifikke begrepet utslippsintensitet (

Utslippsintensitet

Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. Utslipp kan omfatte ulike typer utslipp til luft og vann. For å uttrykke økonomisk aktivitet brukes her enten bruttoprodukt i faste priser (produksjon minus produktinnsats) eller produksjon i faste priser.

).

En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.

Det miljøpolitiske målet er at selvom økonomien fortsetter å vokse, så skal man redusere belastningen på miljøet, enten absolutt eller relativt. Dette uttrykkes gjerne ved at man ønsker å endre "vekstens innhold". Dette kan måles ved å sammenstille verdiskapningstall med miljøstatistikk og vise hvorvidt den økonomiske utviklingen "koples fra" utviklingen i utslipp. Et mye brukt annet begrep for dette er;frakopling (på engelsk decoupling).

Standard klassifikasjoner

Basert på Standard for næringsgruppering (NACE rev 1.1) og publisert etter kvartalsvis nasjonalregnskapsgrupper. Se Variant av SN - NAMEA (SN2002).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Kun nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I mai år "t" publiseres endelig økonomi- og miljøregnskapsstatistikk for t-3, mens det publiseres foreløpige tall for t-2. Hele tidsserien som gjelder utslipp til luft rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon som gjør dette relevant.

Internasjonal rapportering

Eurostat (EUs statistikkbyrå).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med økonomi- og miljøregnskapet er å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som forårsakes pga. økonomiske aktiviteter i enheter som er hjemmehørende i Norge. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesenter ligger innenfor landets økonomiske territorium.

Utviklingen av dette statistikkområdet har skjedd gjennom det relativt omfattende prosjektet "NOREEA" (NORwegian Economic and Environment Accounts), finansiert av EU-kommisjonen og Miljøverndepartementet. Statistikken ble første gang publisert i 2002. Foreløpig er det etablert statistikk over miljøområdet utslipp til luft. Flere miljøområder er under utvikling (først og fremst energi og avfall).

Brukere og bruksområder

Økonomi- og miljøregnskapsdata blir brukt til å analysere sammenhenger mellom miljø og økonomi. Tidsseriene gir informasjon om både næringsprofiler (utslipp, energiforbruk, bruttoprodukt, produksjon, sysselsetting (normalårsverk) etc.), utslippsintensitet, endringer over tid og frakobling av utslipp fra økonomisk aktivitet. Økonomi- og miljøregnskapsdata brukes blant annet av Eurostat, UNFCCC og Miljøverndepartementet.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ved kobling av nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet er det av avgjørende betydning å oppnå et harmonisert datasett slik at dataene fra de ulike regnskapene er sammenliknbare. Rapportering og beregning av utslipp til luft følger i store trekk en geografisk eller territorial definisjon av Norge, mens nasjonalregnskapet bruker en økonomisk definisjon. I Norge er forskjellen mellom disse to definisjonene hovedsakelig gitt av internasjonal skipstransport og internasjonal flytrafikk. Utslippene fra disse kildene blir vanligvis ikke inkludert i regnskapet for utslipp til luft, men de blir inkludert her for at dataene skal korrespondere med nasjonalregnskapets definisjon av Norge. Det finnes også andre små forskjeller mellom definisjonene, men disse er ikke av vesentlig betydning sammenliknet med utenriks sjø- og luftfart.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

I økonomi- og miljøregnskapet er data fra den nasjonale modellen for utslipp til luft sammenstilt med data fra nasjonalregnskapet. Kategoriene er harmonisert slik at data på enkel måte skal være mulig å kople. Det er brukt en økonomisk definisjon av Norge, og ikke en geografisk avgrensning slik det ellers gjøres for statistikken over utslipp til luft.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

For ytterligere informasjon, se internettsidene for endelig årlig nasjonalregnskap , kvartalsvis nasjonalregnskap og utslipp til luft .

Datakilder og utvalg

Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Flere miljøområder er under utvikling, og det arbeides først og fremst med å inkludere energi og avfall .

Datakildene som brukes i beregningene av nasjonale tall for utslipp til luft er i detalj beskrevet i Aasestad, Kristin (2007) .

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder, blant annet ulike typer av strukturstatistikk for næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, prisstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Deler av nasjonalregnskapet bygger mer eller mindre direkte på andre statistikker, mens andre deler i stor grad er basert på beregninger og estimater.

Datainnsamling, editering og beregninger

I forbindelse med arbeidet med økonomi- og miljøregnskap utføres det kun kontroller på at dataene samsvarer med tidligere publiserte tall for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Det gjøres ingen kontroll av kildedata utover de kontroller og revisjoner som rutinemessig gjøres ved seksjon for miljøstatistikk og seksjon for nasjonalregnskap ved beregning av nasjonale tall for utslipp til luft og årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

For data over utslipp til luft gjøres det en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra bedrifter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsregnskapet foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg: - revisjon/kvalitetskontroll av de ulike inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra Miljødirektoratet) - revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt

Kontroll og revisjon av nasjonalregnskapet ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken, men grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger. I første omgang beregnes uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester). Til slutt i beregningsprosessen avstemmes alle produktbalansene ved å utnytte supplerende informasjon og antagelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenliknbare tall for nasjonalregnskap for alle år tilbake til 1970 som bygger på SNA 1993 og ENS 1995 og for utslipp til luft for alle år tilbake til 1990.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB