Miljøregnskap
Region A Statistikker
Statistikk
Artikler og publikasjoner
Analyser, artikler og publikasjoner
EU vurderer å innføre karbontoll for å motvirke karbonlekkasje fra sektorer som er med i EUs kvotehandelssystem. Vi finner at aktvitetsnivået i næringene som i dag mottar gratis kvoter vil falle dersom dagens system for gratiskvoter i kvotepliktig sektorer erstattes med karbontoll. Utslippene utenfor Norge og EU faller også.
Miljøsubsidier og relaterte overføringer økte med 1,1 milliarder kroner i 2021. Vern av luft og klima var største miljøområde. Av næringene var det industrien som mottok mest støtte. Offentlig forvaltnings inntekter fra miljøavgifter ble på 41,8 milliarder kroner.
Næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning brukte totalt 12,8 milliarder kroner på miljøvern i 2021. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46,7 milliarder kroner.
Denne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.
Vindkraft på land kan forventes å spille en betydelig rolle i en lavutslippsøkonomi.
Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp: nærmere 25% av energirelaterte klimagassutslipp globalt kommer fra transportaktiviteter. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Om lag halvparten av disse kommer fra veitrafikk.
Året 2020 var et spesielt år for norsk økonomi. Produksjonen falt som følge av pandemien, men klimagassutslippene falt enda mer, viser foreløpige tall. Dette førte til at utslippsintensiteten i 2020 var på det laveste nivået som er observert i statistikken, som går tilbake til 1990.
Miljøverninvesteringene for næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning økte med 113 prosent, eller 2 582 millioner kroner, i 2020.
De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner sank med 11 prosent fra 2019 til 2020. Overgangen til elbiler og lavutslippsbiler trekker ned de årlige innbetalingene.
Effektive karbonpriser varierer mye i Norge. Husholdningene står overfor de høyeste prisene, mens foretak i noen næringer betaler ingenting eller relativt lite. Variasjonen er også stor på tvers av brensler.
Dette notatet dokumenterer databearbeidingen som ble gjennomført som grunnlag for analysene i rapporten «Brannfare i norske kystlyngheier» (Halvorsen og Grimsrud, 2021).
Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet miljøregnskap.
