Miljøregnskap
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Kan aksepten for en klimaavgift økes? Betydningen av øremerking av avgiftsinntekter for husholdninger og bedrifter
Karbonprising er et viktig virkemiddel for grønn omstilling. Dog er det ofte ikke uten problemer å øke kostnaden på utslipp, blant annet på grunn av sterk mostand blant befolkningen og næringslivet som følge av ubeleilige fordelingseffekter.
- Hvordan ta hensyn til negative miljøeffekter ved vindkraft: Lokale forhandlinger, offsets og miljøavgifter
På den ene siden er vindkraftproduksjon nødvendig for å nå målene om et lavutslippssamfunn. På den andre side risikerer vi å erstatte ett miljøproblem med et annet: Vi reduserer utslipp av klimagasser, men øker tapet av uberørt natur og naturmangfold.
- EU’s suggested carbon border adjustment mechanism
EU vurderer å innføre karbontoll for å motvirke karbonlekkasje fra sektorer som er med i EUs kvotehandelssystem. Vi finner at aktvitetsnivået i næringene som i dag mottar gratis kvoter vil falle dersom dagens system for gratiskvoter i kvotepliktig sektorer erstattes med karbontoll. Utslippene utenfor Norge og EU faller også.
- Miljøsubsidier på 15,2 milliarder kroner i 2021
Miljøsubsidier og relaterte overføringer økte med 1,1 milliarder kroner i 2021. Vern av luft og klima var største miljøområde. Av næringene var det industrien som mottok mest støtte. Offentlig forvaltnings inntekter fra miljøavgifter ble på 41,8 milliarder kroner.
- Næringslivets utgifter til miljøvern opp 10 prosent i 2021
Næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning brukte totalt 12,8 milliarder kroner på miljøvern i 2021. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46,7 milliarder kroner.
- Increasing the CO2 tax towards 2030. Impacts on the Norwegian economy and CO2 emissions
Denne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.
- Avveininger ved plassering av vindkraft på land når både lokale miljøhensyn, biodiversitet og klimaeffekter spiller en rolle
Vindkraft på land kan forventes å spille en betydelig rolle i en lavutslippsøkonomi.
- The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations
Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp: nærmere 25% av energirelaterte klimagassutslipp globalt kommer fra transportaktiviteter. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Om lag halvparten av disse kommer fra veitrafikk.
- Historisk lav utslippsintensitet i koronaåret 2020
Året 2020 var et spesielt år for norsk økonomi. Produksjonen falt som følge av pandemien, men klimagassutslippene falt enda mer, viser foreløpige tall. Dette førte til at utslippsintensiteten i 2020 var på det laveste nivået som er observert i statistikken, som går tilbake til 1990.
- Næringslivets utgifter til miljøvern fortsetter å øke
Miljøverninvesteringene for næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning økte med 113 prosent, eller 2 582 millioner kroner, i 2020.
- Stor variasjon i effektive karbonpriser
Effektive karbonpriser varierer mye i Norge. Husholdningene står overfor de høyeste prisene, mens foretak i noen næringer betaler ingenting eller relativt lite. Variasjonen er også stor på tvers av brensler.
- Staten tar inn stadig mindre i bil- og drivstoffavgifter
De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner sank med 11 prosent fra 2019 til 2020. Overgangen til elbiler og lavutslippsbiler trekker ned de årlige innbetalingene.
- Brannfare i norske kystlyngheier
Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.
- Dokumentasjon av databearbeiding for analyser av brannfaren i norske kystlyngheier
Dette notatet dokumenterer databearbeidingen som ble gjennomført som grunnlag for analysene i rapporten «Brannfare i norske kystlyngheier» (Halvorsen og Grimsrud, 2021).
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet miljøregnskap.
