434964
/natur-og-miljo/statistikker/avfhandel/aar
434964
statistikk
2020-12-14T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Varehandel og tjenesteyting
no
avfhandel, Avfall fra tjenesteytende næringer, næringsavfall (fra for eksempel varehandel, hotell og restauranter, sykehus), avfallstyper (for eksempel papir, metall, plast), ee-avfall (elektriske og elektroniske komponenter)Avfall, Tjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting, Natur og miljø
true

Avfall fra tjenesteytende næringer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,11

millioner tonn avfall

Avfall fra tjenesteytende næringer
TonnProsentProsent
20192018 - 20192008 - 2019
Avfallsmengder etter avfallstype
Totalt2 112 161100,0-10,834,1
Blandet avfall904 18242,8-11,20,1
Papir371 34717,6-13,85,7
Våtorganisk avfall174 7198,3-8,6116,4
Farlig avfall95 9494,5-9,416,6
Andre materialer565 96426,8-9,1258,2
 
Avfallsmengder etter næring
Totalt2 112 161100,0-10,834,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner1 078 59151,1-12,767,9
Helse- og sosialtjenester352 43216,712,776,1
Forretningsmessig tjenesteyting118 3695,69,1-30,2
Andre tjenestenæringer562 76926,6-20,9-0,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Avfall fra tjenesteytende næringer, etter hovedområde og materialtype

Avfall fra tjenesteytende næringer, etter hovedområde og materialtype1
I altPapirMetallPlastGummiGlassTreavfallVåtorganisk avfallBetongSlamEE-avfallAndre materialerBlandet avfallFarlig avfallVraka kjøretøy
1Untatt 46.77 - Engrosshandel med avfall og skrap, 49 - Landtransport og rørtransport, 68 - Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109 - Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.
2019
I alt2 112 161371 347140 29240 12766 13248 699137 174174 7195 4161 98427 77865 180904 18295 94933 182
Næringshovedområde
Varehandel, reparasjon av motorvogner1 078 591253 16485 08829 57165 40031 97583 279119 5769322613 68524 130331 43833 3486 979
Transport og lagring117 55234 0253 1551 081208815 9401 5511261 88825824120 11539 4148 857
Overnattings- og serveringsvirksomhet105 6748 51253387609 13061818 07934442461 23365 1461661 057
Informasjon og kommunikasjon16 3034 1842631250541 054760001 1441468 21254307
Finansierings- og forsikringsvirksomhet9 4126327955053222870010802 297605 819
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting118 4747 6916 32081901 14216 9208183 68902 1279 51764 2594 313859
Forretningsmessig tjenesteyting118 3698 95014 7021 507446749 2472 5094323 04514 56251 6096 6014 874
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning51 1543 29111 3497086122392 3583 201691385569217 1628 7601 845
Undervisning67 9797 8293 686661464183 5283 7347501 3654 08341 662515377
Helse- og sosialtjenester352 43238 86814 2153 37672 36712 48423 0931144 1339 735242 368773998
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter47 9352 32154358631 4801 1838680716729938 1851 688605
Annen tjenesteyting28 2861 8803597620286541243437064554221 729257605

Om statistikken

Formålet med statistikken er å gi årlige, nasjonale tall for avfall fra tjenesteytende næringer, fordelt på materiale og enkeltnæringer. Statistikken bidrar også til å komplettere avfallsregnskapet for Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Avfallsinnsamler er foretak som samler inn avfall, og er oppgavegivere i denne statistikken.

Virksomhet defineres i henhold til SSBs Virksomhets- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

Blandet avfall er avfall som ikke kan klassifiseres til en ren avfallsfraksjon.

EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm – enten det er fra strømnettet eller batteri. EE-avfall skal leveres på gjenvinningsstasjonen eller hos forhandlere som selger elektroniske produkter.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i statistikken.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Næringshovedområde er betegnelsen på et aggregert nivå i standard for næringsgruppering (SN2002), og er angitt med én bokstav fra A-Q.

Ren fraksjon er avfall som kan klassifiseres til et bestemt materiale etter standard for avfallsklassifisering.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Sysselsatte er summen av ansatte og eiere.

Tjenesteytende næringer omfatter næringshovedområdene G-Q i Standard for næringsgruppering (SN2002), og G-S i Standard for næringsgruppering (SN2007).

Vanlig avfall er alt avfall som ikke er farlig avfall.

Vraka kjøretøy er kasserte kjøretøy i den stand de er ved vraktidspunkt.

Standard klassifikasjoner

Statistikken følger næringshovedområde i Standard for næringsgruppering (SN2002) i 2006. Fra og med 2008 følger statistikken Standard for næringsgruppering (SN2007) .

For telleåret 2008 er statistikken gitt etter begge standardene.

Materialinndelingen er basert på Standard for klassifisering av avfall (NS 9431) .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata fra oppgavegivere og grunnlagsdata for oppblåsning lagres på unix. Beregninger lagres i Excel og som SAS-programmer.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi årlige, nasjonale tall for avfall fra tjenesteytende næringer, fordelt på materiale og enkeltnæringer. Statistikken bidrar også til å komplettere avfallsregnskapet for Norge.

Kartleggingen av avfall fra tjenesteytende næringer ble satt i gang som et pilotprosjekt i 1999. Da med kartlegging av avfall fra dagligvarehandelen basert på næringens kunnskap om egen avfallsproduksjon. I 2000 ble SSB gitt tilgang til Norsk gjenvinnings kunderegister, som blant annet inneholdt ca. 5 500 identifiserbare tjenesteytende bedrifter. På grunnlag av opplysningene i dette registeret ble det i februar 2001 publisert tall for varehandelen. Statistikken ble deretter utvidet til å gjelde hele tjenesteytende sektor, og foreløpige tall for 1999 ble publisert som dagens statistikk vinteren 2001/2002. Etter revisjon av metode og datagrunnlag ble nye tall for 1999 publisert i rapporten, Waste Generation in the Service Industry Sector 2002/24 (Skullerud & Stave 2002). Et nytt pilotprosjekt ble satt i gang våren 2007, med mål om å samle inn kunderegistre fra flere avfallsinnsamlere enn tidligere og etablere en løpende, årlig statistikk. Statistikken for 2006 bygger på data innsamlet i dette pilotprosjektet.

Datafangsten for telleåret 2008 ble gjort med hjemmel i statistikkloven. I motsetning til datafangsten for telleår 2006 bestod oppgavegiverutvalget av avfallsinnsamlere (foretak som samler inn avfall) i 2008 også av avfallsinnsamlere som samler inn spesielle rene avfallsfraksjoner. Hensikten med dette var å bedre kvaliteten i datagrunnlaget, både med tanke på størrelsen på utvalget, og i forhold til fullstendigheten for rene avfallsfraksjoner for den enkelte enhet i utvalget. Som en følge av oppgavepliktig rapportering ble benyttet for telleåret 2008, ble flere kunderegistre samlet inn, og datagrunnlaget var følgelig større.

Tallene for 2006 er beregnet på nytt som en følge av kvalitetsforskjeller i utvalgene for de to årgangene. Datagrunnlaget for 2006 er komplettert med tall fra 2008 ved imputering for bedrifter som var felles i de to utvalgene, og der nye avfallsinnsamlere i oppgavegiverutvalget for 2008 bidro til mer komplett avfallsinformasjon.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU og OECD). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av de tjenesteytende næringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken henger sammen med Avfallsregnskapet. Avfallsregnskapet settes sammen av en rekke kilder, blant annet denne statistikken. Imidlertid benytter man i avfallsregnskapet resultater fra sorteringsanalyser til å fordele blandet avfall på ulike materialtyper. Dette innebærer at mengdene for tjenesteytende næringer spesifisert på de enkelte materialer ligger generelt noe høyere i avfallsregnskapet enn i denne statistikken.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002)

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningsloven § 27. Statistikken for telleåret 2006 gjelder virksomheter klassifisert som tjenesteytende, næringshovedområde G-O, etter Standard for næringsgruppering (SN 2002) .

Følgende næringer er unntatt fra statistikken, fordi de handterer avfall fra andre bedrifter: 51.57- Engroshandel med avfall og skrap, 60- Landtransport og rørtransport, 70- Omsetning og drift av fast eiendom, 90- Avløps- og renovasjonsvirksomhet.

For telleåret 2008 er statistikken gitt både etter SN2002 og SN2007. Fra og med 2009 gis statistikken kun etter SN2007.

Statistikken fra og med telleåret 2008 gjelder virksomheter klassifisert som tjenesteytende, næringshovedområde G-S, etter Standard for næringsgruppering (SN 2007) . For virksomheter i næring T og U er datagrunnlaget for lite.

Følgende næringer er unntatt fra statistikken, fordi de handterer avfall fra andre bedrifter: 46.77- Engroshandel med avfall og skrap, 49- Landtransport og rørtransport, 68- Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109- Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.

Datakilder og utvalg

Tallene for vanlig avfall lages på grunnlag av kunderegistre fra avfallsinnsamlere og SSBs virksomhets- og foretaksregister. Tall for vrakede kjøretøy er hentet fra kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Skattedirektoratet. Tall for farlig avfall er hentet fra SSBs statistikk over farlig avfall. 

Utvalget består av tjenesteytende virksomheter som er kunder hos oppgavegiverne (avfallsinnsamlere), og som kan identifiseres i SSBs virksomhets- og fortaksregister, med unntak av virksomheter fra næringene angitt i avsnitt 3.1. Kun virksomheter med oppgitt sysselsetting bidrar i oppblåsningen.

Datainnsamling, editering og beregninger

I 2006 ble kunderegistrene samlet inn fra avfallsinnsamlere på frivillig basis. Fra og med 2008 er kunderegisterne samlet inn med hjemmel i statistikkloven.

Virksomhetenes identitet kontrolleres mot virksomhets- og foretaksregisteret. Virksomheter som gjør annengangs handtering av avfall tas ut av utvalget før oppblåsning. Slike virksomheter identifiseres grafisk ved å plotte avfallsmengde per sysselsatt mot næring. På denne måten identifiserer man bedrifter som har uforholdsmessig mye avfall per sysselsatt, og dermed trolig har håndtert avfall for andre bedrifter. Uteliggere defineres med bruk av regresjonsdiagnostikk, og gir grunnlag for å plukke ut observasjoner som både avviker betydelig fra sitt stratum, og som har stor påvirkning på sluttresultatet.

Oppblåsning gjøres etter standard statistisk metode, ved hjelp av en ratemodell. I modellen antar vi at en variabel x (antall sysselsatte) bidrar til å forklare statistikkvariabelen (avfallsmengde), og at sammenhengen mellom forklaringsvariabelen og statistikkvariabelen er tilnærmet lineær. Forholdstallet mellom forklaringsvariabelen summert over henholdsvis populasjon og utvalg benyttes til å blåse opp avfallsmengdene i utvalget, slik at de omfatter hele populasjonen. Populasjonen er stratifisert ved å lage kryssende grupperinger av sysselsetting og næring, og det kjøres ratemodell for hvert stratum. Dette gjøres for å ta hensyn til at mengden avfall per sysselsatt varierer både etter størrelsen på virksomheten, og etter virksomhetenes næringstilhørighet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Grunnlagstallene er summert og bearbeidet i den ferdige statistikken, og sensitiv informasjon vil derfor ikke kunne leses ut av den ferdige statistikken.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er laget tall for avfall fra tjenesteytende næringer for telleårene 1999 og 2006. På grunn av betydelige forskjeller i dekningsgrad for enkelte næringer mellom de to statistikkene, bør de kun være gjenstand for sammenlikning innenfor varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk (næringshovedområde G). Deknigsgraden for telleåret 2008 og påfølgende årganger er ytterligere forbedret gjennom et større utvalg. Videre medførte utvidet datafangst til noe mer komplett avfallsinformasjon for den enkelte virksomhet i utvalget. Tallene for 2006 er forsøkt justert i forhold til dette. Sammenliknbarheten for rene fraksjoner mellom 2006 og 2008 er likevel usikker, mens tall for blandet avfall og farlig avfall er sikrere.

Fra og med 2012 er utvalget utvidet for å bedre datagrunnlaget og beregningene er gjennomgått. Tall som tidligere ble antatt å være uteliggere er i stor grad tatt med i beregningene. Usikkerheten antas derfor å være mindre enn i tidligere årganger. Vi ser ved tilbakeregning av tidligere årganger at ved å ta med flere "uteliggere" har avfallsmengdene økt noe. Tidligere årganger hadde derfor gitt større avfallsmengder enn oppgitt dersom årets metode hadde vært brukt på dem også. Vi antar imidlertid også at vi ved å øke utvalget har fått med større deler av avfallsstrømmen og at det er noe av grunnen til økningen.

Fra og med 2012-årgangen er det ikke beregnet egne tall på farlig avfall, men tallene som publiseres for tjenesteytende næringer er hentet fra beregningene i statistikken på Farlig avfall. Da får en med flere kilder til farlig avfall enn det som er benyttet før, samt at en får med visse næringstilpasninger som gjøres for noen av avfallstypene.  

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdataene kan forekomme som følge av at oppgavegiverne rapporterer filer med feil og mangler. Dette vil kunne gi seg utslag i 1) feil i avfallsmengder for én eller flere avfallstyper, 2) problemer med identifisering av virksomhetene. Dette gir imidlertid lite feil i statistikken. Misforståelser og feil knyttet til enhetsbruk og liknende vil bli oppdaget. Dersom essensielle variabler mangler i datasettet, vil oppgavegiver bli kontaktet og bedt om å rapportere om igjen. Mangelfull bedriftsidentifisering løses ved å utelate avfallet fra uidentifiserte bedrifter i utvalget, og isteden beregne mengden avfall fra disse virksomhetene. Datasettene går gjennom en prosess der avfallsmengder som er oppgitt i annet enn tonn, regnes om til tonn, basert på omregningsfaktorer fra oppgavegiverne. I denne prosessen kan feil i oppgavegivernes omregningsfaktorer gi utslag i feil utregnede avfallsmengder. Feil i omregningsfaktorer vil til en viss grad kunne kontrolleres ved å sammenlikne de ulike oppgavegivernes omregningsfaktorer for ulike materialer.

Undersøkelsen for telleåret 2006 var frivillig. Av den grunn ble svarinngangen lavere enn forventet. For telleår 2008 og påfølgende år ble datafangsten gjort med hjemmel i statistikkloven, og svarinngangen var følgelig høyere.

For enkelte næringshovedområder er dekningsgraden i utvalget lav. Dette kombinert med stor variasjon i avfallsproduksjon per sysselsatt innenfor disse næringene gjør beregningene usikre. Usikkerheten er større for i tallene for 2006 enn for senere årganger.

Utvalget er basert på kunderegistre, og dette fører til enkelte særegne feilkilder: 1 - Utvalget omfatter bare virksomheter som er registrert hos avfalls- og gjenvinningsbedrifter, og er dermed ikke tilfeldig.

2 - Beregningene er basert på kunderegistrene fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget, eller til mottakere utenom avfallsbransjen. De totale avfallsmengdene og mengden rene fraksjoner kan dermed være beregnet for lav, mens andelen blandet avfall kan være for høy.

For tallene i 2008 og påfølgende år er imidlertid utvalget utvidet for å bedre datagrunnlaget, spesielt for rene avfallsfraksjoner. Usikkerheten i tallene er dermed lavere i senere år enn i 2006.

Tallene for 2006 er revidert, og tall for farlig avfall og vraka kjøretøy er nå inkludert. Videre er tallene for 2006 justert for å redusere kvalitetsforskjeller i datagrunnlaget mellom de to årgangene. Likevel er usikkerheten i 2006 tallene noe større enn i de andre årgangene.

For våtorganisk avfall medførte utvidelsen av utvalg i 2008 til en betydelig økning for denne avfallstypen. En analyse av materialsammensetningen pr aktør for de to årgangene viste at nye opgavegivere i 2008 bidro til de økte mengdene med våtorganisk avfall fra 2006 til 2008. Tallene for våtorganisk avfall i 2006 ble derfor tilbakeskrevet fra 2008 med endring i sysselsetting.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB