353036
/natur-og-miljo/statistikker/avfhandel/aar
353036
statistikk
2018-11-30T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Varehandel og tjenesteyting
no
avfhandel, Avfall fra tjenesteytende næringer, næringsavfall (fra for eksempel varehandel, hotell og restauranter, sykehus), avfallstyper (for eksempel papir, metall, plast), ee-avfall (elektriske og elektroniske komponenter)Avfall, Tjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting, Natur og miljø
true

Avfall fra tjenesteytende næringer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,25

millioner tonn avfall

Avfall fra tjenesteytende næringer
TonnProsentProsent
20172016 - 20172008 - 2017
Avfallsmengder etter avfallstype
Totalt2 254 731100,03,443,1
Blandet avfall1 044 54246,30,415,7
Papir355 45515,83,01,2
Våtorganisk avfall166 3177,434,7106,0
Farlig avfall90 1114,0-28,19,5
Andre materialer598 30626,59,4278,7
 
Avfallsmengder etter næring
Totalt2 254 731100,03,443,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner880 41739,06,037,0
Helse- og sosialtjenester335 42414,915,667,6
Forretningsmessig tjenesteyting239 00910,60,140,9
Andre tjenestenæringer799 88135,5-2,742,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Avfall fra tjenesteytende næringer, etter hovedområde og materialtype

Avfall fra tjenesteytende næringer, etter hovedområde og materialtype1
I altPapirMetallPlastGummiGlassTreavfallVåtorganisk avfallBetongSlamEE-avfallAndre materialerBlandet avfallFarlig avfallVraka kjøretøy
1Untatt 46.77 - Engrosshandel med avfall og skrap, 49 - Landtransport og rørtransport, 68 - Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109 - Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.
2017
I alt2 254 731355 455125 78035 71758 37837 860163 588166 31714 80110 92140 53473 0511 044 54290 11137 676
Næringshovedområde
Varehandel, reparasjon av motorvogner880 417206 49051 53920 23857 46216 98677 33082 3611 79442711 59416 963297 03631 3778 820
Transport og lagring143 00023 0209 9401 546971 30714 6743 2153993008735 96639 83234 9716 860
Overnattings- og serveringsvirksomhet166 43116 7829881 34409 8121 75927 772502368691 800103 172611 786
Informasjon og kommunikasjon38 92213 3381 9221310811 578405101 44542019 21238351
Finansierings- og forsikringsvirksomhet10 9739113306908412430030167274 940104 008
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting157 89010 9609 4424 486171 64418 7927295 4811 8365 30313 83280 7823 1601 426
Forretningsmessig tjenesteyting239 00915 56829 0201 91357390024 9322 2044 5907210 30420 976115 3286 1486 481
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning109 3216 5116 5865071332753 13629 0663773802 24197044 98011 2152 944
Undervisning71 8599 4553 0091 12419813 4373 4834903 2811 4082 40641 350458976
Helse- og sosialtjenester335 42442 35611 2923 203944 46113 94415 1821 0853 0975 7304 650227 3306262 374
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter49 7172 42198628011 1742 0047763411 20629995536 6881 849737
Annen tjenesteyting51 7687 64372687601551 878824190863014 08633 892198913

Om statistikken

Formålet med statistikken er å gi årlige, nasjonale tall for avfall fra tjenesteytende næringer, fordelt på materiale og enkeltnæringer. Statistikken bidrar også til å komplettere avfallsregnskapet for Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Avfallsinnsamler er foretak som samler inn avfall, og er oppgavegivere i denne statistikken.

Bedrift defineres i henhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

Blandet avfall er avfall som ikke kan klassifiseres til en ren avfallsfraksjon.

EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm – enten det er fra strømnettet eller batteri. EE-avfall skal leveres på gjenvinningsstasjonen eller hos forhandlere som selger elektroniske produkter.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i statistikken.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Næringshovedområde er betegnelsen på et aggregert nivå i standard for næringsgruppering (SN2002), og er angitt med én bokstav fra A-Q.

Ren fraksjon er avfall som kan klassifiseres til et bestemt materiale etter standard for avfallsklassifisering.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Sysselsatte er summen av ansatte og eiere.

Tjenesteytende næringer omfatter næringshovedområdene G-Q i Standard for næringsgruppering (SN2002), og G-S i Standard for næringsgruppering (SN2007).

Vanlig avfall er alt avfall som ikke er farlig avfall.

Vraka kjøretøy er kasserte kjøretøy i den stand de er ved vraktidspunkt.

Standard klassifikasjoner

Statistikken følger næringshovedområde i Standard for næringsgruppering (SN2002) i 2006. Fra og med 2008 følger statistikken Standard for næringsgruppering (SN2007) .

For telleåret 2008 er statistikken gitt etter begge standardene.

Materialinndelingen er basert på Standard for klassifisering av avfall (NS 9431) .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata fra oppgavegivere og grunnlagsdata for oppblåsning lagres på unix. Beregninger lagres i Excel og som SAS-programmer.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi årlige, nasjonale tall for avfall fra tjenesteytende næringer, fordelt på materiale og enkeltnæringer. Statistikken bidrar også til å komplettere avfallsregnskapet for Norge.

Kartleggingen av avfall fra tjenesteytende næringer ble satt i gang som et pilotprosjekt i 1999. Da med kartlegging av avfall fra dagligvarehandelen basert på næringens kunnskap om egen avfallsproduksjon. I 2000 ble SSB gitt tilgang til Norsk gjenvinnings kunderegister, som blant annet inneholdt ca. 5 500 identifiserbare tjenesteytende bedrifter. På grunnlag av opplysningene i dette registeret ble det i februar 2001 publisert tall for varehandelen. Statistikken ble deretter utvidet til å gjelde hele tjenesteytende sektor, og foreløpige tall for 1999 ble publisert som dagens statistikk vinteren 2001/2002. Etter revisjon av metode og datagrunnlag ble nye tall for 1999 publisert i rapporten, Waste Generation in the Service Industry Sector 2002/24 (Skullerud & Stave 2002). Et nytt pilotprosjekt ble satt i gang våren 2007, med mål om å samle inn kunderegistre fra flere avfallsinnsamlere enn tidligere og etablere en løpende, årlig statistikk. Statistikken for 2006 bygger på data innsamlet i dette pilotprosjektet.

Datafangsten for telleåret 2008 ble gjort med hjemmel i statistikkloven. I motsetning til datafangsten for telleår 2006 bestod oppgavegiverutvalget av avfallsinnsamlere (foretak som samler inn avfall) i 2008 også av avfallsinnsamlere som samler inn spesielle rene avfallsfraksjoner. Hensikten med dette var å bedre kvaliteten i datagrunnlaget, både med tanke på størrelsen på utvalget, og i forhold til fullstendigheten for rene avfallsfraksjoner for den enkelte enhet i utvalget. Som en følge av oppgavepliktig rapportering ble benyttet for telleåret 2008, ble flere kunderegistre samlet inn, og datagrunnlaget var følgelig større.

Tallene for 2006 er beregnet på nytt som en følge av kvalitetsforskjeller i utvalgene for de to årgangene. Datagrunnlaget for 2006 er komplettert med tall fra 2008 ved imputering for bedrifter som var felles i de to utvalgene, og der nye avfallsinnsamlere i oppgavegiverutvalget for 2008 bidro til mer komplett avfallsinformasjon.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU og OECD). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av de tjenesteytende næringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken henger sammen med Avfallsregnskapet. Avfallsregnskapet settes sammen av en rekke kilder, blant annet denne statistikken. Imidlertid benytter man i avfallsregnskapet resultater fra sorteringsanalyser til å fordele blandet avfall på ulike materialtyper. Dette innebærer at mengdene for tjenesteytende næringer spesifisert på de enkelte materialer ligger generelt noe høyere i avfallsregnskapet enn i denne statistikken. Tilsvarende er mengden blandet avfall i avfallsregnskapet lavere, og er inkludert i kategorien andre materialer.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002)

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningsloven § 27. Statistikken for telleåret 2006 gjelder bedrifter klassifisert som tjenesteytende, næringshovedområde G-O, etter Standard for næringsgruppering (SN 2002) .

Følgende næringer er unntatt fra statistikken, fordi de handterer avfall fra andre bedrifter: 51.57- Engroshandel med avfall og skrap, 60- Landtransport og rørtransport, 70- Omsetning og drift av fast eiendom, 90- Avløps- og renovasjonsvirksomhet.

For telleåret 2008 er statistikken gitt både etter SN2002 og SN2007. Fra og med 2009 gis statistikken kun etter SN2007.

Statistikken fra og med telleåret 2008 gjelder bedrifter klassifisert som tjenesteytende, næringshovedområde G-S, etter Standard for næringsgruppering (SN 2007) . For bedrifter i næring T og U er datagrunnlaget for lite.

Følgende næringer er unntatt fra statistikken, fordi de handterer avfall fra andre bedrifter: 46.77- Engroshandel med avfall og skrap, 49- Landtransport og rørtransport, 68- Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109- Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.

Datakilder og utvalg

Tallene for vanlig avfall lages på grunnlag av kunderegistre fra avfallsinnsamlere og SSBs bedrifts- og foretaksregister. Tall for vrakede kjøretøy er hentet fra kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Tall for farlig avfall er hentet fra SSBs grunnlagsdatabase over farlig avfall. Databasen inneholder alt farlig avfall som går til godkjent behandling.

Utvalget består av tjenesteytende bedrifter som er kunder hos oppgavegiverne (avfallsinnsamlere), og som kan identifiseres i SSBs bedrifts- og fortaksregister, med unntak av bedrifter fra næringene angitt i avsnitt 3.1. Kun bedrifter med oppgitt sysselsetting bidrar i oppblåsningen.

Datainnsamling, editering og beregninger

I 2006 ble kunderegistrene samlet inn fra avfallsinnsamlere på frivillig basis. Fra og med 2008 er kunderegisterne samlet inn med hjemmel i statistikkloven.

Bedriftenes identitet kontrolleres mot bedrifts- og foretaksregisteret. Bedrifter som gjør annengangs handtering av avfall tas ut av utvalget før oppblåsning. Slike bedriftene identifiseres grafisk ved å plotte avfallsmengde per sysselsatt mot næring. På denne måten identifiserer man bedrifter som har uforholdsmessig mye avfall per sysselsatt, og dermed trolig har håndtert avfall for andre bedrifter. Uteliggere defineres med bruk av regresjonsdiagnostikk, og gir grunnlag for å plukke ut observasjoner som både avviker betydelig fra sitt stratum, og som har stor påvirkning på sluttresultatet.

Oppblåsning gjøres etter standard statistisk metode, ved hjelp av en ratemodell. I modellen antar vi at en variabel x (antall sysselsatte) bidrar til å forklare statistikkvariabelen (avfallsmengde), og at sammenhengen mellom forklaringsvariabelen og statistikkvariabelen er tilnærmet lineær. Forholdstallet mellom forklaringsvariabelen summert over henholdsvis populasjon og utvalg benyttes til å blåse opp avfallsmengdene i utvalget, slik at de omfatter hele populasjonen. Populasjonen er stratifisert ved å lage kryssende grupperinger av sysselsetting og næring, og det kjøres ratemodell for hvert stratum. Dette gjøres for å ta hensyn til at mengden avfall per sysselsatt varierer både etter størrelsen på bedriften, og etter bedriftenes næringstilhørighet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Grunnlagstallene er summert og bearbeidet i den ferdige statistikken, og sensitiv informasjon vil derfor ikke kunne leses ut av den ferdige statistikken.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er laget tall for avfall fra tjenesteytende næringer for telleårene 1999 og 2006. På grunn av betydelige forskjeller i dekningsgrad for enkelte næringer mellom de to statistikkene, bør de kun være gjenstand for sammenlikning innenfor varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk (næringshovedområde G). Deknigsgraden for telleåret 2008 og påfølgende årganger er ytterligere forbedret gjennom et større utvalg. Videre medførte utvidet datafangst til noe mer komplett avfallsinformasjon for den enkelte bedrift i utvalget. Tallene for 2006 er forsøkt justert i forhold til dette. Sammenliknbarheten for rene fraksjoner mellom 2006 og 2008 er likevel usikker, mens tall for blandet avfall og farlig avfall er sikrere.

Fra og med 2012 er utvalget utvidet for å bedre datagrunnlaget og beregningene er gjennomgått. Tall som tidligere ble antatt å være uteliggere er i stor grad tatt med i beregningene. Usikkerheten antas derfor å være mindre enn i tidligere årganger. Vi ser ved tilbakeregning av tidligere årganger at ved å ta med flere "uteliggere" har avfallsmengdene økt noe. Tidligere årganger hadde derfor gitt større avfallsmengder enn oppgitt dersom årets metode hadde vært brukt på dem også. Vi antar imidlertid også at vi ved å øke utvalget har fått med større deler av avfallsstrømmen og at det er noe av grunnen til økningen.

Fra og med 2012-årgangen er det ikke beregnet egne tall på farlig avfall, men tallene som publiseres for tjenesteytende næringer er hentet fra beregningene i statistikken på Farlig avfall. Da får en med flere kilder til farlig avfall enn det som er benyttet før, samt at en får med visse næringstilpasninger som gjøres for noen av avfallstypene.  

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdataene kan forekomme som følge av at oppgavegiverne rapporterer filer med feil og mangler. Dette vil kunne gi seg utslag i 1) feil i avfallsmengder for én eller flere avfallstyper, 2) problemer med identifisering av bedriftene. Dette gir imidlertid lite feil i statistikken. Misforståelser og feil knyttet til enhetsbruk og liknende vil bli oppdaget. Dersom essensielle variabler mangler i datasettet, vil oppgavegiver bli kontaktet og bedt om å rapportere om igjen. Mangelfull bedriftsidentifisering løses ved å utelate avfallet fra uidentifiserte bedrifter i utvalget, og isteden beregne mengden avfall fra disse bedriftene. Datasettene går gjennom en prosess der avfallsmengder som er oppgitt i annet enn tonn, regnes om til tonn, basert på omregningsfaktorer fra oppgavegiverne. I denne prosessen kan feil i oppgavegivernes omregningsfaktorer gi utslag i feil utregnede avfallsmengder. Feil i omregningsfaktorer vil til en viss grad kunne kontrolleres ved å sammenlikne de ulike oppgavegivernes omregningsfaktorer for ulike materialer.

Undersøkelsen for telleåret 2006 var frivillig. Av den grunn ble svarinngangen lavere enn forventet. For telleår 2008 og påfølgende år ble datafangsten gjort med hjemmel i statistikkloven, og svarinngangen var følgelig høyere.

For enkelte næringshovedområder er dekningsgraden i utvalget lav. Dette kombinert med stor variasjon i avfallsproduksjon per sysselsatt innenfor disse næringene gjør beregningene usikre. Usikkerheten er større for i tallene for 2006 enn for senere årganger.

Utvalget er basert på kunderegistre, og dette fører til enkelte særegne feilkilder: 1 - Utvalget omfatter bare bedrifter som er registrert hos avfalls- og gjenvinningsbedrifter, og er dermed ikke tilfeldig.

2 - Beregningene er basert på kunderegistrene fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget, eller til mottakere utenom avfallsbransjen. De totale avfallsmengdene og mengden rene fraksjoner kan dermed være beregnet for lav, mens andelen blandet avfall kan være for høy.

For tallene i 2008 og påfølgende år er imidlertid utvalget utvidet for å bedre datagrunnlaget, spesielt for rene avfallsfraksjoner. Usikkerheten i tallene er dermed lavere i senere år enn i 2006.

Tallene for 2006 er revidert, og tall for farlig avfall og vraka kjøretøy er nå inkludert. Videre er tallene for 2006 justert for å redusere kvalitetsforskjeller i datagrunnlaget mellom de to årgangene. Likevel er usikkerheten i 2006 tallene noe større enn i de andre årgangene.

For våtorganisk avfall medførte utvidelsen av utvalg i 2008 til en betydelig økning for denne avfallstypen. En analyse av materialsammensetningen pr aktør for de to årgangene viste at nye opgavegivere i 2008 bidro til de økte mengdene med våtorganisk avfall fra 2006 til 2008. Tallene for våtorganisk avfall i 2006 ble derfor tilbakeskrevet fra 2008 med endring i sysselsetting.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB