I Norge er det over 473 000 fritidsbygg, som vil si hytter, sommerhus, helårsbolig- og våningshus som benyttes som fritidsbolig. For første gang siden statistikk over Med fritidsbyggområde menes en samling med minst 5 fritidsbygg, der avstanden mellom byggene ikke overstiger 75 meter for tettbygde fritidsbyggområder og 500 meter for sammenhengende fritidsbyggområder. ble opprettet i 2014, er det nå flere Omfatter hytter, sommerhus, helårsbolig- og våningshus benyttet som fritidsbolig. I bygningsdelen til Matrikkelen er dette alle bygg under kategorien «Fritidsbolig» (kode 161, 162 og 163). innenfor Tettbygde fritidsbyggområder er intensivt utnyttede områder. Disse områdene er som oftest sterkt preget av utbyggingen, med sannsynligvis også relativt god infrastruktur og tilbud til beboerne. Typiske fritidsbyggområder er eksempelvis såkalte «hyttelandsbyer». sammenlignet med fritidsbygg som ligger utenfor slike områder. Andel bygg i fritidsbyggområder har gått opp fra 47 til 50 prosent i perioden 2014–2021.
Hyttefelt og andre fritidsbyggområder er delt inn etter Størrelse på fritidsbyggområdene: er delt inn etter antall fritidsbygg i område - Innenfor fritidsbyggområder: Store områder: 50 eller flere fritidsbygg Middels områder: 25 til 49 fritidsbygg Små områder: 5 til 24 fritidsbygg - Utenfor fritidsbyggområder: Enkeltstående fritidsbygg: øvrige fritidsbygg, enkeltstående eller i en samling med inntil 4 fritidsbygg., og 23 prosent av alle fritidsbygg ligger i de små områdene med 5-24 fritidsbygg. Deretter er det de store fritidsbyggområdene med 50 eller flere bygg som utgjør totalt 19 prosent av alle fritidsbygg, mens 8 prosent av fritidsbyggene ligger i de mellomstore områdene (25-49 bygg).
Er delt inn etter antall fritidsbygg i område - Innenfor fritidsbyggområder: Store områder: 50 eller flere fritidsbygg Middels områder: 25 til 49 fritidsbygg Små områder: 5 til 24 fritidsbygg - Utenfor fritidsbyggområder: Enkeltstående fritidsbygg: øvrige fritidsbygg, enkeltstående eller i en samling med inntil 4 fritidsbygg.
De resterende 49,6 prosent av fritidsbyggene ligger utenfor fritidsbyggområder som enkeltstående bygg eller i en klynge på inntil 4 bygg. Andel enkeltstående fritidsbygg har hatt en nedgang fra 51,6 til 49,6 prosent fra 2017 – 2021.
Nye fritidsbygg bygges oftest i fritidsbyggområder
Det ble i 2020 tillatt oppført bortimot 4 200 Er bygg som har dato for «faktisk igangsettingstillatelse» i det forrige året, dvs. fra 01.01. til 31.12.. Hele 77 prosent av de nye byggene oppføres innenfor tettbygde fritidsbyggområder med mindre enn 75 meter avstand mellom naboene i 2020 (figur 2). Dette er en økning fra 71 prosent i 2017. Gjenstående fjerdedel bygges som spredt fritidsbebyggelse.
Ser vi på fordelingen av nye fritidsbygg i fritidsbyggområde etter størrelse på område, er det flest nye fritidsbygg i de store fritidsbyggområdene med 50 eller flere bygg, og deretter i de små områdene med 5-24 fritidsbygg. Andel av de nye fritidsbyggene har økt fra 33 til 38 prosent i de store områdene fra 2017-2021.
De størst hytteområdene ligger i Innlandet
Det aller største fritidsbyggområdet etter antall fritidsbygg ligger i Innlandet fordelt på kommunene Lillehammer og Ringsaker. Området består av nærmere 4 450 hytter og utgjør 4,7 km2. Nest størst er «naboområdet» til dette hytteområdet i Ringsaker, men området er betydelig mindre med henholdsvis 1 100 fritidsbygg og 1,7 km2.
Det tredje og fjerde største området etter antall fritidsbygg finner vi i Trysil. Disse to ligger også nært opp til hverandre, og består henholdsvis av 840 og 820 bygg og utgjør 1,4 km2 og 1,1 km2.
Tilsvarende utvikling i sammenhengende fritidsbyggområder
For En samling med minst 5 fritidsbygg, der avstanden mellom byggene ikke overstiger 500 meter. Utøving av friluftsliv er en vesentlig del av arealbruken, og områdene vil nok ofte bli betegnet som "flerbruksområder». hvor det kan være opptil 500 meter mellom byggene, sees en lignende trend. Det er en stadig voksende andel fritidsbygg innenfor fritidsbyggområder og færre bygg utenfor slike områder. I de store fritidsbyggområdene med 50 eller flere bygg er det sterkest vekst, og i 2021 utgjør disse så mye som 57 prosent av det totale antall fritidsbygg.
Statistikkene er en fulltelling og omfatter alle kommuner i Norge. Statistikken omfatter Norges landareal. Svalbard er ikke med i statistikken. Fritidsbyggområde har to selvstendige statistikker: Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata: For at et fritidsbygg skal bli med i statistikken må det ha en tilhørende arealbruksfigur fra kartgrunnlaget Arealbruk og arealressurser i Norge .
Kart over fritidsbyggområder
For kartdata om temaet se SSBs kartportal. Her er SSBs kartdata inndelt tematisk. I innholdsholdskatalogen kan man også søke etter kartlag, for visualisering og nedlasting.
SSB tar forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.
