422307
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/kt/kvartal
422307
statistikk
2020-06-05T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
kt, Konjunkturtendensene, kt, konjunkturer, makroøkonomiske hovedstørrelser, økonomisk utvukling, prognoserKonjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Konjunkturtendensene

Oppdatert

Neste oppdatering

Konjunkturtendensene. Prognoser12
2020202120222023
1Prognoser for inneværende og framtidige år.
2Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.
Bruttonasjonalprodukt-2,94,33,62,0
BNP Fastlands-Norge-3,94,33,22,1
Sysselsatte personer-1,50,81,41,0
Arbeidsledighetsrate (nivå)5,14,54,34,1
Årslønn2,22,03,53,4
Konsumprisindeksen (KPI)1,23,21,92,1
KPI-JAE2,62,21,92,1
Boligpris-1,01,03,62,9
Pengemarkedsrente (nivå)0,70,30,50,9
Importveid kronekurs (44 land)7,8-0,20,00,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskap og prognoser1
2010201120122013201420152016201720182019Prognoser
2020202120222023
1Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.
2Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
3KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
4Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, rammelån med pant i bolig.
5Positivt fortegn innebærer depresiering.
6Driftsbalansen uten korreksjon for sparing i pensjonsfond.
7Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Realøkonomi
Konsum i husholdninger mv3,82,43,52,82,12,71,12,21,91,5-6,06,64,42,3
Konsum i offentlig forvaltning2,21,11,51,02,72,42,31,91,41,73,32,01,91,7
Bruttoinvestering i fast realkapital-6,47,57,56,3-0,3-4,03,92,62,86,1-7,6-0,11,10,5
Utvinning og rørtransport-8,011,414,619,0-1,8-12,2-16,0-5,41,912,8-3,5-10,5-1,5-4,0
Bruttoinvestering Fastlands-Norge-6,45,07,42,90,4-0,29,06,83,04,3-9,22,31,71,5
Næringer-9,21,110,5-3,2-0,7-2,812,69,26,85,6-16,33,31,72,5
Bolig-1,617,010,95,3-1,43,26,67,3-6,2-0,9-9,7-1,43,02,6
Offentlig forvaltning-5,31,1-1,811,84,50,26,42,67,57,52,74,20,8-0,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge21,22,53,72,31,92,03,13,12,02,2-4,24,33,12,0
Eksport0,6-0,81,7-1,83,44,31,11,7-0,21,5-4,73,85,73,5
Eksport av tradisjonelle varer3,3-0,1-0,21,33,16,9-8,61,72,04,9-5,82,14,54,9
Eksport av råolje og naturgass-6,9-5,60,5-5,52,72,14,95,1-4,8-4,32,86,96,62,2
Import8,43,92,95,02,01,92,71,91,95,2-10,72,83,62,6
Import av tradisjonelle varer9,24,62,21,81,92,8-0,23,83,25,7-8,61,43,12,5
Bruttonasjonalprodukt0,71,02,71,02,02,01,12,31,31,2-2,94,33,62,0
BNP Fastlands-Norge1,91,93,72,32,21,40,92,02,22,3-3,94,33,22,1
BNP Industri og bergverk2,11,72,03,32,8-4,6-4,20,00,83,2-4,23,24,10,4
Arbeidsmarked
Utførte timeverk i Fastlands-Norge0,21,71,70,41,40,70,60,31,81,8-1,42,11,10,0
Sysselsatte personer-0,31,42,01,11,00,50,31,21,61,6-1,50,81,41,0
Arbeidsstyrke0,61,31,51,20,71,50,2-0,21,41,00,10,01,10,9
Yrkesandel (nivå)71,771,571,471,270,771,070,469,770,270,570,270,070,570,8
Arbeidsledighetsrate (nivå)3,83,43,33,83,64,54,74,23,83,75,14,54,34,1
Priser og lønninger
Årslønn3,74,24,03,93,12,81,82,32,83,52,22,03,53,4
Konsumprisindeksen (KPI)2,51,20,82,12,02,13,61,82,72,21,23,21,92,1
KPI-JAE31,40,91,21,62,42,73,01,41,62,22,62,21,92,1
Eksportpris tradisjonelle varer4,55,8-1,92,73,42,04,05,25,90,30,82,22,42,0
Importpris tradisjonelle varer0,04,00,31,44,34,61,73,54,52,52,92,12,12,1
Boligpris8,28,06,84,02,76,17,05,01,42,5-1,01,03,62,9
Inntekter, renter og valuta
Husholdningenes disponible realinntekt2,84,34,44,02,35,4-1,62,01,53,20,31,12,01,6
Husholdningenes sparerate (nivå)3,85,86,97,27,79,86,96,65,98,012,57,45,55,0
Pengemarkedsrente (nivå)2,52,92,21,81,71,31,10,91,11,60,70,30,50,9
Utlånsrente, rammelån (nivå)43,43,63,94,03,93,22,62,62,73,02,41,92,02,3
Realrente etter skatt (nivå)0,11,32,10,80,80,1-1,60,1-0,70,20,7-1,6-0,3-0,3
Importveid kronekurs (44 land)5-3,7-2,4-1,22,25,310,51,8-0,80,12,97,8-0,20,00,0
NOK per euro (nivå)8,017,797,477,818,358,959,299,339,609,8510,7610,7910,7910,79
Utenriksøkonomi
Driftsbalansen (milliarder kr)6281346374317341250138152252140142166229272
Driftsbalansen i prosent av BNP10,812,412,610,310,88,04,54,67,13,94,24,65,96,7
Utlandet
Eksportmarkedsindikator11,16,11,11,94,85,33,95,53,52,4-13,09,16,44,0
Konsumpris euro-området1,62,72,51,40,40,20,21,51,81,20,30,91,51,8
Pengemarkedsrente, euro (nivå)0,81,40,60,20,20,0-0,3-0,3-0,3-0,4-0,6-0,6-0,30,0
Råoljepris i dollar (nivå)780111112109100534555726439454851
Råoljepris i kroner (nivå)7485622650639627431379452583564375436464490

Om statistikken

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Prognoser

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy for personer, bedrifter og myndigheter. Uavhengige prognoser som er gratis tilgjengelige for allmenheten er et gode for samfunnet. Det er en del av samfunnsoppdraget til SSB å lage makroøkonomiske prognoser.

Framskriving 

Betegnelsene framskriving brukes om enhver framoverskuende beregning, også om en usannsynlig utvikling, mens en prognose er en beregning av den framtidige utviklingen som oppfattes mest sannsynlig på det tidspunktet prognosen blir laget.

Begrepene som brukes i Konjunkturtendensene er for det meste basert på begreper fra nasjonalregnskapet, se https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/begreper-i-nasjonalregnskapet

 

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Gruppe for makroøkonomi

Regionalt nivå

Ikke relevant

Hyppighet og aktualitet

Ikke relevant

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Det er en del av SSBs oppdrag å lage prognoser som er gratis tilgjengelig for allmenheten, og i Retningslinjer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB fra Finansdepartementet fremgår det at prognosearbeidet og konjunkturovervåkingen er viktige leveranser fra SSB, se også artikkelen Hvorfor lager SSB prognoser for utviklingen i norsk økonomi?

SSB har publisert makroøkonomiske prognoser i mer enn 30 år. I Konjunkturtendensene beskrives den økonomiske situasjonen i Norge og utlandet og det gis anslag for økonomiske hovedstørrelser for inneværende og tre påfølgende år.

Prognosene utarbeides i hovedsak av forskere i forskningsavdelingen. Det legges stor vekt på å være åpen om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prognosene. Prognosene utarbeides ved hjelp av den empiriske makroøkonomiske modellen Kvarts. Den ivaretar regnskapsmessige forhold og økonomisk atferd, og blir løpende oppdatert med nye data. Ved å bruke en slik makroøkonomisk modell sikrer man at prognosene for de mange variablene er konsistente med hverandre og med økonomisk teori. Som en del av Konjunkturtendensene utføres ofte sensitivitetsanalyser som beskriver hvordan endrete forutsetninger påvirker prognosene. Prognosevirksomheten bidrar dermed også til å kaste lys over økonomiens virkemåte.

Brukere og bruksområder

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy (se også faktaboks). En husholdning vil i sine valg ofte skjele til forventninger om utviklingen i makroøkonomiske forhold som renter, lønninger, boligpriser og arbeidsledigheten. For eksempel er det relevant å beregne hvor stor rentebelastningen sannsynligvis vil bli for en husholdning som vurderer å kjøpe seg en bolig.

Bedrifter vil i tillegg til den generelle makroøkonomiske utviklingen være opptatt av pris- og kostnadsutviklingen og etterspørselen. Bildet bedriftene har av markedssituasjonen er styrende for vurderingen av om de skal ansette flere arbeidere eller investere i nytt produksjonsutstyr.

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er opptatt av hvor høy prisveksten vil bli og hvordan arbeidsledigheten ser ut til å utvikle seg når de forhandler om lønn.

Den løpende konjunkturovervåkingen er nødvendig for at også andre deler av SSBs samfunnsoppdrag blir ivaretatt. Regjeringen bruker Kvarts blant annet i arbeidet med Nasjonalbudsjettet, og Finansdepartementet får oversendt oppdatert modell og prognoser etter hver publisering av Konjunkturtendensene. Finansdepartementet utvikler så sine egne prognoser for norsk økonomi.

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, påtatt seg å utføre makroøkonomiske beregninger for partiene på Stortinget av deres alternative statsbudsjett, se for eksempel SSBs beregninger av Frps forslag til statsbudsjett for 2013.

SSB bistår også det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene med å lage anslag for den årlige veksten i konsumprisindeksen. I tillegg tar SSB på seg oppdrag fra departementer og Norges Offentlige Utredninger (NOU-er) for å analysere norsk økonomi. Alle disse delene av samfunnsoppdraget baserer seg på at SSB har en oppdatert bane for utviklingen i norsk økonomi.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene.

EØS-referanse

Det er ingen EU-regulering på dette feltet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Dette gjelder også den makroøkonomiske modellen KVARTS som brukes i arbeidet med Konjunkturtendensene. Hvert år, i publikasjonen Økonomisk utsyn, gjennomgås treffsikkerheten til prognosene for foregående år. I tillegg gjøres det en analyse av usikkerheten i anslagene for BNP-Fastlands Norge, konsumprisindeksen og arbeidsledighetsraten målt ved AKU, basert på prognosene SSB har publisert siden 1991.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt