Lønnsveksten er fortsatt høy, men har avtatt det siste året. Statistisk sentralbyrå anslår en årslønnsvekst på 4,3 prosent i 2026. Med en prisvekst på nær 3 prosent innebærer dette at reallønna øker for tredje år på rad. Høye lånerenter demper samtidig kjøpekraften, særlig for husholdninger med mye gjeld.

– Husholdningenes kjøpekraft fortsetter å øke selv om renta forblir høy i år og neste år. Vi venter at reallønnsveksten etter hvert vil bidra til en bred oppgang i forbruket, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.

Renta forblir høy i år og neste år

Norges Bank satte ned styringsrenta med til sammen 0,5 prosentpoeng i 2025. Uventet høy inflasjon i begynnelsen av 2026 førte imidlertid til et tydelig skifte i renteutsiktene. I mai ble styringsrenta satt opp til 4,25 prosent.

– Prisveksten er fortsatt klart over målet på 2 prosent. Kronestyrkingen siden årsskiftet bidrar til lavere inflasjon framover, men det vil ta tid før prisveksten kommer ned. Vi regner derfor med én renteøkning til før renta kan settes ned neste år, sier Thomas von Brasch.

Prognosene innebærer at styringsrenta økes med ytterligere 0,25 prosentpoeng i høst. Deretter følger fire rentekutt gjennom 2027 og 2028, i takt med at inflasjonen nærmer seg målet. Styringsrenta kommer da ned til 3,5 prosent, i øvre del av intervallet på mellom 2,25 og 3,75 prosent som Norges Bank anser for å være et normalt rentenivå.

Fortsatt lav boligbygging

Boliginvesteringene falt rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024 og har siden holdt seg på et lavt nivå.

– Det vil ta tid før boligbyggingen tar seg opp. Svakt nyboligsalg, høye byggekostnader og fortsatt høye renter holder investeringene nede, selv om husholdningenes kjøpekraft bedres, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene blir boliginvesteringene om lag uendret i år og neste år.

Veksten i norsk økonomi tar seg opp igjen

Etter en klar oppgang fra midten av 2024, avtok veksten i norsk økonomi fra midten av 2025 og videre gjennom første halvår i år.

– Norsk økonomi har utviklet seg noe svakere enn vi så for oss før sommeren. Økt konsum i husholdningene og en svakt ekspansiv finanspolitikk bidrar likevel til at veksten vil ta seg opp igjen, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene vil veksten i BNP Fastlands-Norge ligge nær den anslåtte trendveksten på drøyt 1,5 prosent i årene framover.

Sysselsettingsvekst gir lavere ledighet

Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) utgjorde de arbeidsledige 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2026. Den registrerte ledigheten hos Nav har samtidig vært stabil på om lag 2 prosent.

Yrkesdeltakelsen har fortsatt å øke og er på sitt høyeste nivå siden 2009. Samtidig har antallet ledige stillinger avtatt, og Norges Banks regionale nettverk tyder på at presset i arbeidsmarkedet har blitt noe mindre, særlig i tjenestenæringene.

– Presset i arbeidsmarkedet har avtatt, men yrkesdeltakelsen er fortsatt høy og sysselsettingen øker. Fortsatt sysselsettingsvekst vil bidra til at ledigheten gradvis går ned, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene holder yrkesdeltakelsen seg høy framover, mens videre sysselsettingsvekst bidrar til at AKU-ledigheten gradvis avtar til i overkant av 4 prosent i 2029.

Høye energipriser holder inflasjonen oppe hos våre handelspartnere

Konflikten i Midtøsten har gitt høyere priser på energivarer. Dette bidrar til å holde inflasjonen og rentene oppe, særlig i Europa.

– Høyere energipriser gir økte kostnader for husholdninger og bedrifter hos våre handelspartnere. Selv om inflasjonen i euroområdet avtar framover, vil det ta tid før den kommer ned mot målet, sier Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå.

For euroområdet anslås inflasjonen til 3,2 prosent i 2026 og 2,5 prosent i 2027. Deretter nærmer prisveksten seg gradvis den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere har i gjennomsnitt ligget på om lag 2 prosent årlig siden 2005. Veksten anslås til 1,9 prosent i 2026 og 2027. Lavere vekst i USA og Kina bidrar til at veksten avtar til 1,7 prosent i 2028 og 2029, til tross for utsikter til noe sterkere vekst i euroområdet.

Analysene i rapporten er basert på informasjon til og med torsdag 10. september 2026.