Målt i faste priser og korrigert for sesongvariasjon, vokste bruttonasjonalproduktet (BNP) for fastlands-Norge med 1,1 prosent fra juli til august, ifølge nasjonalregnskapet. Holdes fiske og fangst utenfor, var oppgangen en del svakere, nærmere 0,4 prosent. Aktiviteten i tjenestenæringene tok seg videre opp i august, og det var særlig forretningsmessig tjenesteyting som trakk opp den samlede veksten.

– Makrellkvoten var større i år enn de to foregående årene, og om lag halve kvoten ble landet i august. Det trakk opp bruttoproduktet i både fiskeriene og fiskeindustrien, sier Pål Sletten, seksjonssjef ved nasjonalregnskap i SSB.

Etter at Storbritannia forlot EU og ble ny selvstendig kyststat, klarte ikke norske og britiske myndigheter å komme til enighet om en bilateral avtale om gjensidig adgang på felles bestander og bytte av fiskekvoter med hverandre. Det ble heller ikke enighet om en kyststatsavtale for makrellfisket. Norge fastsatte derfor egen makrellkvote og myndighetene oppfordret fiskeflåten til å fiske mest mulig av årets kvote i norske farvann. Det førte til at makrellfisket kom tidligere enn normalt.

– Ser vi bort fra fiskeriene, fortsatte gjeninnhentingen etter pandemien og august var den femte måneden på rad med oppgang i BNP Fastlands-Norge. Sommermånedene er imidlertid preget av sterk sesongvariasjon, og tallene bør derfor tolkes med varsomhet, sier Sletten.

Annen vareproduksjon vokste 1,7 prosent fra juli til august. Mesteparten av veksten skyldes makrellfisket. Produksjon av elektrisitet trakk ned veksten i august, sammen med bygge- og anleggsvirksomheten.

Tjenestenæringene vokste samlet sett 1,4 prosent fra juli til august. Blant tjenestenæringene var forretningsmessig tjenesteyting den største bidragsyteren, hvilket i all hovedsak skyldes unormalt lave nivåer for reisebyrå- og reisearrangørvirksomheten i juli, som da fortsatt var negativt påvirket av reiserestriksjoner.

Bruttoproduktet i industri og bergverk sank 0,7 prosent i august. Trelast- og trevareindustri hadde det største negative bidraget, men nesten alle industrigrener hadde en moderat tilbakegang i august. Unntaket var næringsmiddelindustrien som hadde god vekst, særlig innenfor bearbeiding av fisk.

Utvinning av olje og gass vokste 6,3 prosent. Samlet BNP for Norge, inkludert olje og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, økte dermed 2,0 prosent, målt i faste priser. Produksjonskapasiteten på Johan Sverdrup-feltet økte i mai, og Martin Linge-feltet kom i drift i sommer, noe som bidrar til volumveksten i august.

Konsum

Husholdningenes konsum økte for femte måned på rad, og vokste i august 0,6 prosent. Likevel ligger konsumet 1,3 prosent lavere enn før pandemien inntraff.

Tjenestekonsumet økte 3,4 prosent fra juli til august. Fritidstjenester samt hotell- og restauranttjenester bidro mest til veksten denne måneden. Disse konsumgruppene ble hardest rammet i løpet av pandemien. Til tross for at tjenestekonsumet har økt de siste fem månedene, ligger nivået fortsatt 5 prosent lavere enn før pandemiens utbrudd.

Varekonsumet falt 1,7 prosent, men ligger fortsatt 12 prosent høyere enn i februar 2020. Alkoholfrie drikkevarer og matvarer bidro mest til nedgangen i august. Dette kan sees i sammenheng med økt konsum på restauranter, kantiner og andre serveringssteder, samt lettelser i reiserestriksjoner. Kjøp av biler bidro på den andre siden til å trekke opp varekonsumet.

Nordmenns konsum i utlandet hadde en vekst på 27,3 prosent, men ligger fortsatt om lag 80 prosent lavere enn før pandemien. Utlendingers konsum i Norge økte med nærmere 70 prosent.

Konsum i offentlig forvaltning økte 0,8 prosent. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 3. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Eksport og import

I august falt eksporten 0,9 prosent målt i faste priser. Eksporten trekkes særlig ned av skip, plattformer og fly, som i de to foregående månedene var på svært høye nivåer. Det var også en nedgang i eksport av elektrisk kraft. En økning i eksport av råolje og naturgass dempet nedgangen i eksporten i faste priser. Målt i løpende verdi, var det en rekordhøy eksport av varer, inklusiv råolje og naturgass.

Importen økte 2,3 prosent i august, og mye av oppgangen skyldes levering av nye kampfly til forsvaret. Bilimporten økte også.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte 4,7 prosent i august. Den rullerende tremånedersveksten fra mars-mai til juni-august var på 1,6 prosent.

Leveransen av kampfly var det viktigste bidraget til veksten i bruttoinvesteringer i august. Boliginvesteringer faller for andre måned på rad og er det som trekker mest ned i august. I tremånedersperioden juni-august var boliginvesteringene 3,5 prosent lavere enn i perioden mars-mai.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

Under koronapandemien er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene. Veksten i BNP fastlands-Norge er i juli revidert opp fra 0,4 til 0,6 prosent.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.