395975
/valg/statistikker/kommvalg/hvert-4-aar
395975
statistikk
2019-11-06T08:00:00.000Z
Valg
no
kommvalg, Valgresultat for kommunestyre- og fylkestingsvalget, valgresultater, valgdeltagelse, politiske partier, valglister, stemmeberettigede, forhåndsstemmer, valgtingstemmer, godkjente stemmer, mandatfordelingKommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg
true

Valgresultat for kommunestyre- og fylkestingsvalget

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

-8,3

endring for Arbeiderpartiet sammenliknet med forrige kommunevalg

Godkjente stemmer ved kommunestyrevalg etter parti/liste, og endring fra forrige valg
Godkjente stemmerGodkjente stemmerStemmer i prosentEndring fra forrige valg (prosentpoeng)
2015201920152019
Arbeiderpartiet789 170664 69533,224,9-8,3
Fremskrittspartiet226 640220 7139,58,3-1,3
Høyre554 399538 76523,320,2-3,1
Kristelig Folkeparti130 268107 1855,54,0-1,5
Senterpartiet203 188386 3498,514,55,9
Sosialistisk Venstreparti98 625163 6534,16,12,0
Venstre131 836104 3165,53,9-1,6
Miljøpartiet de Grønne101 612182 5484,36,82,6
Pensjonistpartiet18 56930 3500,81,10,4
Rødt47 102101 3162,03,81,8
Lokale lister61 23877 1042,62,90,3
Andre lister16 60093 6930,73,52,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken viser resultater av Kommunestyre- og fylkestingsvalget etter parti/valglister i hele landet, fylker og kommuner. Tidsserier tilbake til 1945.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ikke relevant

Standard klassifikasjoner

Standard kommuneinndeling Standard bydelsinndeling Standard valgkretsinndeling

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunenivå. For noen større kommuner gis det tall for valgkrets/bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Hvert 4. år(Valgår)

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfilene langtidslagres.

Bakgrunn

Formål og historie

 

Formålet er å lage offisiell statistikk fra kommunestyre- og fylkestingsvalget. Statistikk over kommunestyrevalg foreligger tilbake til 1901. Tall for stemmer på de ulike politiske partiene ved kommunestyrevalget finnes i Historisk statistikk tilbake til 1928. For personer med stemmerett og valgdeltakelse finnes tall tilbake til 1901. Første fylkestingsvalg ble holdt i 1975.

 

 

 

Brukere og bruksområder

 

Statistikken brukes av departementene av kommuner og fylkeskommuner. Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

 

 

 

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikk om kommune og fylkestingsvalget etter partioppslutning for enkeltkommuner og enkelt fylkesvalg og blir publisert valgnatten på Valgportalen: valg.no.  https://www.regjeringen.no/no/portal/valg/id456491/ Også enkelte kommuner publiserer for sin kommune. Den offisielle statistikken for Kommunestyre- og fylkestingsvalget publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

Lovhjemmel

 

Statistikkloven § 2-2 og Valgloven § 15-3.

 

 

 

EØS-referanse

 

Ikke relevant

 

 

 

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter resultater fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i alle kommuner og fylker. Det hentes inn tall for personer med stemmerett, hvor mange som stemte, forkastede stemmer, blanke stemmer og godkjente stemmer fordelt på de enkelte partiene. 

 

Datakilder og utvalg

For resultater fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i alle kommuner og fylker, er det totaltelling. Resultater fra kommunene og fylkene er rapportert inn fra kommunene og fylkeskommunene via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet

 

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB mottar administrative data fra EVA fra KMD rett etter valget. For valgdeltakelse etter sosiale kjennetegn er det fulltelling i 27 kommuner (Sarpsborg, Fredrikstad, Bærum, Asker, Skedsmo, Oslo, Tynset, Drammen, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Skien, Mandal, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Karmøy, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn, Hammerfest) 

For øvrige kommuner er personer som er trukket ut blitt gruppert etter kommunenummer og papirlister blir sendt ut til de respektive kommunene. Valgstyret i kommunene får tilsendt lister med opplysninger om de personene som var trukket ut og som ifølge det sentrale personregister var bosatt der pr 30. juni. De blir så bedt om å undersøke i manntallet om disse personene hadde stemt. Listen blir da krysset av for om de har stemt eller ikke og deretter returnert til SSB.

Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.

Utvalget (de 27 kommunene det er fulltelling og de resterende kommunene hvor det er trukket utvalg) blir så vektet slik at det har tverrsnittegenskaper for landet som helhet og etter fylke. Dette gjøres ved å etterstratifisere utvalget etter kjente kjennetegn i populasjonen (fulltellingskommune/utvalgskommune, kjønn, aldersgruppe, invaderings kategori og statsborgerskap). For 2015 baserer vi estimatene om valgdeltakelse på et utvalg av 22 950 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 27 kommuner med til sammen 1 715 200 personer.  

Før 2015 ble valgdeltakelse etter sosiale kjennetegn utelukkende basert på utvalgs-undersøkelser samlet inn fra valgmanntallene fra kommunene. (2003: Norske statsborgere 3 876, Utenlandske statsborgere 6 805. 2007: Norske statsborgere 3 880 Utenlandske statsborgere 6 803. 2011: Norske statsborgere 9 481, Utenlandske statsborgere 6 463.)

Opplysningene fra valgmanntallet er kontrollert ved at gjennomsnittet for valgdeltakelsen for hver kommune er kontrollert mot den offisielle valgdeltakelsen i kommunen. Hvis gjennomsnittet ligger mer en tre standardavvik fra den offisielle valgdeltakelsen, blir kommunen kontaktet og i opplysninger sendt inn på nytt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Prikking ved få observasjoner eller identifikasjon er mulig (under 25, i visse tilfeller under 3).

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikk for de ulike politiske partiene finnes for kommunestyrevalget tilbake til 1928 på landsnivå. Under andre verdenskrig 1940-1945 ble det ikke holdt valg. På kommunenivå er statistikken noe mangelfull for valgene før 1937. Første fylkestingsvalg ble avholdt i 1975.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil ved avkryssingen på listene. Dette er vanskelig å kontrollere i hvert enkelt tilfelle. Feil ved registreringen av listene kan også forekomme. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB