Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2017

Dette var en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å vurdere om fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler nås.

Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet 97 prosent av jordbruksarealet i 2017. Populasjonen for undersøkelsen var de 40 338 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 1. oktober 2017. Bruttoutvalget omfattet 4 089 jordbruksbedrifter.

Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 77,4. Blant vekstene som ble undersøkt, varierte svarprosenten fra 68,2 for kepaløk til 83,1 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantevernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

32 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plante­vernmidler i 2017. Dette var om lag på nivå med, eller litt lavere enn de foregående undersøkelsene. Mens bare vel 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet, ble 90 prosent av det rester­ende jordbruksarealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av jordbruksarealet som ble behandlet minst én gang med plante­vern­midler fra 76 prosent til 97 prosent.

76 prosent av kepaløkarealet ble behandlet med plantevernmidler, oljevekster 81 prosent, mens 82 prosent av gulrotarealet ble behandlet. For hodekål-, eple- og havreareal lå andelen mellom 85 og 86 prosent. For bygg var andelen 89 prosent, mens for de resterende vekstene ble mellom 95 og 97 prosent av arealet behandlet med plantevernmidler.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt, varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. 94 prosent av høsthvetearealet ble behandlet med ugrasmidler mens i underkant av 30 prosent av oljevekstarealet ble behandlet. Vel 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet med ugrasmidler.

Soppmiddel ble relativt mest brukt i jordbær, høsthvete og potet, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i jordbær, hodekål og oljevekster. En annen gruppe plantevernmidler som ble benyttet var vekstregulatorer. Disse blir i hovedsak benyttet som stråforkortere i korn. Andelen av kornarealene som ble behandlet varierte mellom 37 pros­ent i havre til 75 prosent i høsthvete. Resultatene viser ellers at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller mindre.

Undersøkelsen for 2017 omfattet også integrert plantevern. Dette er en rekke tiltak som benyttes som ledd i å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Det var stor variasjon mellom ulike tiltak i de undersøkte produksjonene. For eksempel benyttet mer enn 90 prosent av jordbruksbedriftene med oljevekster, løk og gulrot vekstskifte som et av sine tiltak innen integrert plantevern, mens biologisk bekjempelse ble lite brukt, og ble kun registrert i noe særlig omfang i jordbær- og epleproduksjonen.