Personer i husholdninger med kun én voksen inntektstaker har oftere Inntekt etter skatt per forbruksenhet tilsvarer eller er mindre enn 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i befolkningen. (EU-skala 60 prosent) enn andre personer. Andelen med lavinntekt er størst blant Aleneboende under 35 år, ekskludert studenter. og Personer som tilhører husholdningstypen enslige forsørgere med barn under 18 år.. Det har likevel skjedd endringer i hvilke grupper som er mest utsatt for lavinntekt.
– De siste årene har andelen med lavinntekt gått ned blant unge aleneboende og enslige forsørgere, mens den har økt blant aleneboende mellom 35 og 66 år, forteller Elisabeth Omholt, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Sterkere yrkestilknytning blant unge aleneboende og økte inntekter fra arbeid og barnetrygd de siste årene har bidratt til at det er blitt færre med lavinntekt i disse gruppene. Samtidig var en del av flyktningene som kom fra Ukraina i 2022 og 2023 enslige forsørgere. Mange av disse hadde lav inntekt de første årene i Norge, og bidro til å dra lavinntektsandelen noe opp.
Dette er blant funnene i den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år. Rapporten baserer seg både på data fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger og Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
I denne artikkelen henter vi tall fra rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025. Datamaterialet som benyttes er fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger og Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Datagrunnlaget til tallene om inntekt er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Dette er en heldekkende statistikk som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Inntektsopplysninger påkobles fra ulike administrative registre, som for eksempel Skatteetaten, NAV, Gjeldsregisteret AS og Lånekassen. Husholdningssammensetning er avledet ved hjelp av ulike kilder som blant annet Folkeregisteret (FREG), Lånekassen, Postens adresseregister og opplysninger fra skattemeldingen. Datagrunnlaget til tallene om materielle mangler og økonomiske vansker er fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (LKU), en årlig representativ utvalgsundersøkelse. Levekårsundersøkelsen har blitt gjennomført i samme form som i dag siden 2011. Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer hvert år, og svarprosenten har de senere årene ligget på rundt 50 prosent av dette. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg. Indikatorene på betalingsvansker, økonomisk romslighet og tilgang på materielle goder er basert på selvrapporterte opplysninger. Mer informasjon om datamaterialet og statistikken finnes i rapporten Økonomi og levekår i lavinntektsgrupper 2025. Basert på Levekårsundersøkelsen EL-SILC publiseres det også statistikk på lignende indikatorer i statistikken Fattigdomsproblemer. Ulike tall på samme indikator i Økonomi og Levekår-leveransen og statistikken Fattigdomsproblemer skyldes at tallene er beregnet på ulike måter og ikke er direkte sammenlignbare. I statistikken Fattigdomsproblemer presenteres statistikk for personer, mens det i Økonomi og Levekår-rapporten presenteres tall for husholdninger.
Lavinntektsandelen gjenspeiler ikke nødvendigvis økonomiske problemer
Andelen med lavinntekt kan gi en pekepinn på at en gruppe er økonomisk utsatt, men henger ikke nødvendigvis tett sammen med hvorvidt de oppgir å ha økonomiske vansker. Statistikk basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC gir imidlertid informasjon om husholdningers økonomiske forhold.
– Når vi ser på opplevelse av egen økonomisk romslighet, tyder mye på at både Basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC er ikke studenter utelatt, i motsetning til der inntektsstatistikken brukes som kilde. og enslige forsørgere opplever sin økonomiske situasjon som mindre romslig i 2024 enn tidligere år, til tross for at lavinntektsandelen går ned i disse gruppene, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Enslige forsørgere sliter mest økonomisk, og trenden er økende
I 2024 oppga 26 prosent av enslige forsørgere at de i løpet av siste år har hatt ett eller flere Har ikke har klart å betale regning til forfall én eller flere ganger siste år (regning for husleie, boliglån, kommunale avgifter eller strøm, andre lån enn boliglån, kredittkortgjeld eller avbetalingskjøp). Andelen har økt betydelig, fra 20 prosent i 2021. Det har også vært en økning i andelen med minst ett betalingsproblem for alle aleneboende og befolkningen i alt i samme periode, men langt svakere enn for enslige forsørgere.
– Blant enslige forsørgere ser vi en kraftig økning i andelen som har problemer med å betale regninger til for eksempel boliglån, husleie, kommunale avgifter og strøm. De opplever det også i økende grad som vanskelig å få endene til å møtes, sier Kristina Støren.
Også unge aleneboende opplever i større grad betalingsproblemer (13 prosent) enn befolkningen i alt (9 prosent), men i langt mindre grad enn enslige forsørgere.
Når det kommer til en mer subjektiv vurdering av egen økonomisk situasjon, ser vi også en negativ utvikling for enslige forsørgere. 28 prosent svarte i 2024 at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Andelen har økt betydelig siden 2021, da den lå på 20 prosent.
– Selv om enslige forsørgere og unge aleneboende har opplevd en bedre inntektsutvikling de siste årene, tyder ikke disse tallene på at inntektsveksten har vært sterk nok i disse gruppene til å veie opp for økte kostnader i samme periode. Enslige forsørgere har en spesielt trang økonomisk situasjon sammenlignet med aleneboende og befolkningen i alt, sier Kristina Støren.
Enkelte kostnader for familier med barn har gått ned de siste årene, for eksempel har barnehage og SFO blitt rimeligere. Likevel har enslige forsørgere samtidig i økende grad opplevd sin økonomi som utfordrende. For enslige forsørgere med lave inntekter kan det hende at de ikke opplever en betydelig positiv effekt av rimeligere SFO og barnehage, da de tidligere kan ha benyttet seg av ordninger for redusert betaling for familier med lav inntekt. For enslige forsørgere som deler omsorgen og kostnader for barnehage og SFO med den andre forelderen vil også nedgangen i pris deles på to, og blir dermed mindre i kroner og øre.
– Den positive effekten av nedsatt pris på SFO og barnehage kan derfor være mindre og ikke nødvendigvis utgjøre en betydelig forbedring for enslige forsørgere, og i mindre grad veie opp for økte utgifter på andre områder, sier Kristina Støren.
Kraftig økning blant enslige forsørgere som ikke har råd til grunnleggende materielle goder
Mindre romslig økonomi kan gi utslag i at man ikke har råd til ulike grunnleggende materielle og sosiale goder. Halvparten av enslige forsørgere oppgir å mangle minst ett grunnleggende materielt gode (figur 3). Dette er omtrent dobbelt så høy andel sammenlignet med befolkningen i alt (26 prosent). Andelen er økende for hele befolkningen, men økningen er mer markant for enslige forsørgere.
Ikke råd til å holde boligen passe varm: Bor i en husholdning hvor man ikke har råd til å holde boligen passe varm. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å holde boligen passe varm. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle. Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag: Bor i en husholdning som ikke har råd til et måltid med kjøtt, fisk eller variert og sunn vegetarmat minst annenhver dag. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til kjøtt- eller fiskemåltid. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle. Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit av økonomiske årsaker. Ikke råd til å ha internett: Har ikke råd til å ha internett hjemme. Gjelder også internett via mobiltelefonen. Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler: Bor i en husholdning som ikke har råd til å bytte ut møbler hvis de er utslitte. Før 2021 ble ikke dette spørsmålet stilt til husholdninger som svarte at det er lett eller forholdsvis lett å få endene til å møtes. Til og med 2020-årganen er derfor personer som har lett for å få endene til å møtes regnet med i gruppen som har råd til å erstatte møbler. Fra og med 2021 er spørsmålet stilt til alle. Har ikke råd til å erstatte utslitte klær: Har ikke råd til å kjøpe nye klær når man trenger det. Ikke råd til bil: Bor i en husholdning som ikke har bil til privat bruk av økonomiske årsaker. Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk.
– De siste årene har stadig flere enslige forsørgere ikke råd grunnleggende materielle goder som å bytte ut utslitte møbler eller klær, å gå til tannlege, eller spise kjøtt eller fisk annenhver dag, sier Kristina Støren.
I perioden 2021-2024 har andelen enslige forsørgere som ikke har råd til å erstatte utslitte møbler økt med 15 prosentpoeng (fra 23 prosent til 38 prosent). Andelen som ikke har råd til å bytte ut utslitte klær (24 prosent), gå til tannlege (20 prosent), eller spise kjøtt eller fisk annenhver dag (9 prosent) har nesten doblet seg i samme periode.
Blant unge aleneboende var andelen som ikke har råd til ett eller flere materielle goder 38 prosent i 2024. Dette er en lavere andel enn blant enslige forsørgere, men er betydelig høyere enn for befolkningen i alt (26 prosent). Også for unge aleneboende har andelen økt siden 2021, men det har ikke vært en like stor økning som for enslige forsørgere. Når man ser på de ulike materielle godene blant unge aleneboende, er det mest utbredt å ikke ha råd til å disponere privatbil (21 prosent) og ikke ha råd til å bytte ut utslitte møbler (20 prosent).
Men unge aleneboende har størst boutgiftsbelastning
Boutgifter utgjør en stor del av disponibel inntekt for mange, og kan dermed ha stor innvirkning på ens økonomiske romslighet. Etter at rentenivåene begynte å stige i 2022, har det for eksempel vært en kraftig økning i andelen personer som tilhører en husholdning med En husholdning regnes som å ha stor rentebelastning når samlede renteutgifter utgjør mer enn 15 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt. blant aleneboende under 35 år og personer i enslige forsørger-husholdninger. Det har også vært en økning i andelen med stor rentebelastning blant aleneboende over 35 år, men ikke like kraftig.
Enslige forsørgere og aleneboende under 35 år bruker langt mer av sin disponible inntekt på boligutgifter enn andre aleneboende. I 2024 brukte 26 prosent av enslige forsørgere og 51 prosent av unge aleneboende mer enn 40 prosent eller mer av sin disponible inntekt på Årlige samlede utgifter til bolig. For eiere omfatter total boutgift renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring..
Boutgiftsindikatoren skiller seg ut fra de andre levekårsindikatorene, da det er unge aleneboende som i størst grad bruker mye av inntekten på bolig, mens det for de øvrige indikatorene har vært enslige forsørgere som har vært mest utsatt.
Når man derimot ser på opplevelsen av boutgiftene, er det enslige forsørgere som i høyest andel opplever Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold. , med 18 prosent mot 10 prosent blant unge aleneboende. Her er de nyeste tallene fra 2023. Dette kan ha sammenheng med at enslige forsørgere har flere andre faste utgifter knyttet til det å ha barn (høyere utgifter til mat, klær, barnehage og SFO, og til barns fritidsaktiviteter), som til sammen gjør deres økonomiske situasjon vanskelig og boutgiftene tyngende for deres øvrige økonomiske situasjon.
Sakte, men sikkert bedre inntektsutvikling blant de eldste aleneboende
Blant aleneboende 67 år og eldre falt lavinntektsandelen fram til 2017, for deretter å ligge ganske stabilt (figur 1). I 2021 og 2022 økte andelen med lavinntekt noe igjen, før den falt ganske kraftig i 2023, som blant annet skyldes en god vekst i alderspensjonsinntektene dette året. Over tid er det både effekter av pensjonsreformen i 2011, at flere eldre har bedre alderspensjonsopptjening enn tidligere og at det stadig kommer litt færre minstepensjonister inn blant de eldste som har bidratt til nedgang i lavinntekt for aleneboende 67 år og eldre.
Sterk økning i andelen med lavinntekt blant aleneboende 35-66 år
Blant aleneboende mellom 35 og 49 år og 50 og 66 år har det vært en kraftig økning i andelen med lavinntekt de siste ti årene (figur 1). Ser vi på utviklingen mellom 2013 og 2023, har andelene med lavinntekt i disse gruppene økt med 20-25 prosent. Det har vært aller sterkest økning blant aleneboende mellom 50 og 66 år, fra en andel med lavinntekt på 15,6 prosent i 2013 til 19,5 prosent i 2023. Andelene med lavinntekt er omtrent like stor for kvinner som for menn.
Én av årsakene til økt lavinntekt blant de mer «middelaldrende» aleneboende kan være at andelene innvandrere i disse gruppene har økt. Generelt sett er innvandrere mer utsatt for lavinntekt enn andre. Videre er det ganske mange uføretrygdede i disse gruppene: i 2023 var 15 prosent av alle aleneboende 35-49 år uføretrygdet, og det samme gjaldt for 29 prosent av alle aleneboende mellom 50 og 66 år. Selv om dette er omtrent samme nivå som i tidligere år, vet vi at andelene med lavinntekt blant uføretrygdede generelt har økt de siste årene, og at andelen med lavinntekt er særlig stor blant aleneboende uføre med minsteytelse.
