Uttaksalder og inntekt som pensjonist

I denne artikkelen følger vi personer som ble født i årene 1949 til 1955 fra de var 61 år gamle til det året de fylte 68. Som en følge av pensjonsreformen i 2011, var dette de seks første fødselskohortene som hadde mulighet til tidlig uttak av alderspensjon allerede fra de var 62 år gamle. Etter som reformen har virket over tid, er det mulig å sammenligne årskull for å se om det er ulikheter i uttaksmønsteret, og om dette kan ha bidratt til ulike nivåer for årlig pensjonsinntekt.

Innføringen av fleksibel uttaksalder var en viktig del av pensjonsreformen, og skal i prinsippet være aktuarisk nøytralt. Det betyr at de som starter uttaket tidlig får en lavere årlig utbetaling enn de som venter med å ta ut alderspensjon, men at totalsummen blir den samme fram til forventet levealder.

En forutsetning for å kunne ta ut alderspensjon tidlig, er tilstrekkelig opptjening. Hovedregelen er at det gjelder personer med opptjening i folketrygden som tilsier at de vil få pensjon over minste pensjonsnivå ved fylte 67 år, eller at summen av inntektspensjon og garantipensjon må minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid. For våre kohorter vil i hovedsak den første betingelsen gjelde, men for 1954 og 1955 kohortene vil det være en kombinasjon av betingelsene fordi de er omfattet av overgangsordninger mellom gammel og ny ordning (Folketrygdloven kapittel 19 og Folketrygdloven kapittel 20). I praksis betyr dette uansett at tidlig alderspensjon var tilgjengelig for de i våre kohorter som hadde hatt en viss grad av yrkesaktivitet og pensjonsopptjening før de fylte 62 år.

I tillegg til muligheten for fleksibelt uttak, var levealdersjustering av pensjon den viktigste endringen med pensjonsreformen i 2011. Den praktiske konsekvensen er at yngre årskull får noe lavere årlige pensjoner dersom de tar ut alderspensjon på samme tidspunkt som tidligere årskull fordi levealderen øker (Utforming av ny alderspensjon i folketrygden). Dette kan de kompensere for ved å utsette uttaket av alderspensjon. Dermed kan ulikt uttaksmønster mellom kohortene bidra til ulike årlige nivåer av alderspensjonsutbetalinger.

For å sammenligne pensjonsinntekt med yrkesinntekt, velger vi derfor å avgrense denne analysen til å gjelde kun personer som var yrkestilknyttetMed yrkestilknyttet mener vi her at vedkommende hadde en yrkesinntekt, enten i form av lønn eller netto næringsinntekt, som var større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G)Lukk som 61-åringer, året før de kunne ta ut tidlig alderspensjon. Antagelsen er at dette snevrer inn analysen til i hovedsak å gjelde personer som hadde et reelt valg om å ta ut alderspensjon eller ikke. En tidligere analyse av personer som tok ut alderspensjon som 62-åringer i 2012, viste også at over 93 prosent av dem hadde vært yrkestilknyttet året før (Normann 2024).

Yrkestilknyttede 61-åringer 

Når vi studerer yrkestilknyttede 61-åringer fra 1949- til 1955-kohorten, betyr det at de var 61 år gamle i årene 2010 til 2016. Ved utgangen av 2010 var det bosatt 57 100 61-åringer i norske privathusholdninger, i 2016 hadde antallet 61-åringer økt til 60 300.  I 2010 var 66,3 prosent av alle 61-åringer yrkestilknyttet. Denne andelen økte litt i de påfølgende årene, og i 2016 var i alt 69,4 prosent av alle 61-åringer yrkestilknyttet (figur 1).

Menn var oftere yrkestilknyttet enn kvinner. I 1949-kohorten var det 11 prosentpoengs forskjell mellom kjønnene. Denne forskjellen ble redusert til 8,3 prosentpoeng for 1955-kohorten, i hovedsak fordi andelen yrkestilknyttede kvinner økte betydelig mens økningen var mer moderat blant menn. Kjønnsforskjellen i yrkestilknytning henger blant annet sammen med en høyere andel uføretrygdede blant kvinner. Det er viktig i denne sammenhengen fordi uføretrygdede i all hovedsak ikke har mulighet til tidlig uttak av alderspensjon, og derfor holder vi dem utenfor i denne analysen.

Når vi følger personer som var 61 år gamle ved utgangen av årene 2010 til 2016 fram til de ble 68 år gamle i 2017 til 2023, er det naturligvis noen som blir borte fra studiepopulasjoen underveis. Enten fordi de utvandrer, dør eller blir bosatt på institusjon. I våre alderskohorter mister vi fra 4,2 til 4,7 prosent av personene når vi ser på starten og slutten av observasjonsperiodene. Disse holder vi utenfor i den videre analysen.

Tidlig uttak av alderspensjon – de eldste kohortene startet litt senere

Når vi videre ser på uttak av alderspensjon fra folketrygden, tar vi ikke hensyn til muligheten for å gradere uttaket og ser dermed bort fra at dette kan påvirke nivået av pensjonsutbetalingen senere. Vi definerer alle som har mottatt minst en krone i alderspensjon i et gitt år som at de har startet uttak.

1949-kohorten var det første årskullet som hadde mulighet til tidlig uttak av alderspensjon det året de fylte 62 i 2011. I alt 21,6 prosent av de som hadde vært yrkestilknyttede som 61-åringer benyttet muligheten (figur 2a). Uttak som 62-åring ble noe mer vanlig for etterfølgende kohorter, og nådde en topp med 1953- og 1954-kohortene der litt over 33 prosent av de som hadde vært yrkestilknyttet som 61-åringer tok ut alderspensjon i løpet av det første året de hadde mulighet. I vår yngste kohort, 1955-kullet, sank andelen litt igjen og var nede i 32,2 prosent. Denne trenden i tidlig uttak stemmer overens med statistikk over den totale andelen 62-åringer med uttak av alderspensjon (Alderspensjon - nav.no) Statistikk for påfølgende år viser dessuten at den totale andelen som starter uttak ved 62-år har gått ned etter 2016 (11724: Alderspensjonister, etter kjønn og alder (F) 2015 - 2023. Statistikkbanken).

Forskjellene i uttaksandeler mellom kohortene krymper imidlertid betydelig etter passerte 62 år. Ved 66-års alder varierte uttaksandelen mellom 47,4 (1955-kohorten) og 50,0 prosent (1951-kohorten). Selv om de eldste kohortene startet litt senere med uttak av tidlig alderspensjon, var det omtrent like stor andel som hadde tatt ut alderspensjon før 67 år som i de yngre kohortene. Vi kan også merke oss at det å utsette uttaket til etter 67 og 68 år ble litt vanligere i de yngre enn i de eldre kohortene.

Mønstrene beskrevet over er relativt like for kvinner og menn, men jevnt over er det en langt større andel menn enn kvinner som tar ut tidlig alderspensjon blant de som var yrkestilknyttet som 61-åringer. En viktig forklaring på dette er at andelen som tok ut offentlig AFP, som etter aktuelt regelverk for disse årene ikke kunne kombineres med alderspensjon, var betydelig høyre blant kvinner enn menn. I 1949-kohorten mottok 22 prosent av kvinnene offentlig AFP da de var 66 år gamle. I 1955-kohorten hadde andelen økt til 25,7 prosent. Tilsvarende andeler blant menn var 9,4 og 9,2 prosent. Uttak av offentlig AFP i disse kohortene er dermed en form for tidlig alderspensjon uten at man «tærer» på den opptjente alderspensjonen fra folketrygden og spiller inn på kjønnsforskjellene i tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden, der menn startet uttaket tidligere enn kvinner. Allerede ved 63-års alder hadde over halvparten av mennene som var yrkestilknyttede som 61-åringer tatt ut alderspensjon i de kohortene vi ser på. Ikke i noen av kohortene finner vi over 33 prosent av kvinner med uttak av alderspensjon før året de fylte 67 år. 

Kjønnsforskjellen var størst ved 64 år for alle kohortene. Etter det tettet kvinnene gapet noe, men fremdeles ved 66 år var differansen stor, og andelen blant menn var jevnt over 30 prosentpoeng høyere enn blant kvinner. Det er også en viss tendens til at kjønnsdifferansen i tidlig alderspensjon ble noe redusert for de yngste kohortene, og ser vi på uttaket ved 68 år, er det en litt større andel kvinner enn menn som tar ut alderspensjon.

Figuren 2a-c er definert ut fra det første året personer er registrert med uttak av alderspensjon fra folketrygden, og tar som nevnt ikke hensyn til gradert uttak. Den tar heller ikke høyde for at noen kan starte uttaket av alderspensjon, for så senere å stoppe det igjen. Dette ser ut til å ha blitt vanligere i yngre kohorter. I 1949-kohorten var det for eksempel litt over 5 prosent av dem som startet uttak som 62-åringer som senere stoppet uttaket og startet opp igjen etter noen år. I 1955-kohorten gjaldt dette for nesten 13 prosent av de som startet uttak som 62-åringer. Dette kan også ha sammenheng med et økende innslag av gradert uttak for de som starter tidligst, der andelene med 20% uttak ser ut til å ha økt blant 62- og 63-åringer de siste årene (www.ssb.no/aldpensj), men mest etter 2018, etter at personene i våre kohorter var 62 og 63 år gamle. En hypotese er  noen kan starte 20 prosent uttak for å kunne starte uttak av privat AFP, og så senere stoppe uttaket av alderspensjon fra folketrygden, men dette har vi ikke kontrollert nærmere. Alt i alt ser ikke forskjellen mellom første uttak og permanent uttak til å ha særlig betydning for denne analysen, heller ikke når vi kommer til erstatningsgrader senere.

Mange med alderspensjon fortsetter i arbeid

Den direkte sammenhengen mellom uttaksalder og nivået på den årlige utbetalingen av alderspensjonen kompliseres både av at uttaket kan ha vært gradert og at alderspensjon fritt kan kombineres med yrkesinntekter. Selv om man begynner å ta ut pensjon tidlig, kan opptjeningen gjennom yrkesaktivitet fortsette.

Det vanligste blant de som tar ut tidlig alderspensjon er da også å fortsette i arbeid. Blant de første kullene som hadde mulighet til tidlig uttak bidro dette til en betydelig inntektsøkning (Dalgård 2018, Omholt 2024). Men, som tidligere analyser av 1949-kohorten (Normann 2020) og 1950-kohorten (Normann 2024) har vist, reduseres yrkesaktiviteten merkbart i påfølgende år, også for de som velger uttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid.

Dette gjelder naturligvis også for de kohortene vi ser på. En del av de som startet med tidlig uttak av alderspensjon og kombinerte dette med arbeid, trappet ned yrkesaktiviteten før de nådde 67 år og (stort sett) hadde ubetinget rett til uttak av alderspensjon.

Det medfører at mellom 21,1 og 23,4 prosent hadde tatt valget om å ta ut alderspensjon og ikke lenger være yrkestilknyttet som 66-åringer. Nærmest det vi kan kalle å «gå av med pensjon». Det er et valg som i utgangspunktet ikke var så vanlig å ta allerede som 62-åringer, i 1949-kohorten gjaldt det kun 1,3 prosent av de som hadde vært yrkestilknyttet året før, mens det for påfølgende kohorter lå mellom 1,5 og 1,9 prosent.

Det er også et ganske sammenfallende mønster på tvers av kohortene hvis vi ser på kvinner og menn separat, selv om menn langt oftere enn kvinner tar ut alderspensjon og «går av med pensjon». Dette mest fordi kvinner langt oftere går ut av arbeidslivet med offentlig AFP eller uføretrygd, som da igjen ikke bidrar til «tæring» på pensjonsbeholdningen.  

Ut av arbeidslivet – uten alderspensjon

Det er flere som trapper ned yrkesaktiviteten uten å ta ut tidlig alderspensjon. Offentlig AFP etter gammel ordning var tilgjengelig for de kohortene vi ser på her, altså som en tidligpensjonsordning til forskjell fra privat AFP som ble konvertert til en livsvarig tilleggspensjonsordning med pensjonsreformen i 2011 (dette er endret for personer født 1963 og senere, og offentlig AFP er nå også en livsvarig tilleggspensjonsordning på linje med privat AFP). I tillegg var det noen som ble uføretrygdet selv om de var yrkestilknyttet så sent som ved 61-års alder. For begge disse gruppene gjelder egne regler for opptjening av alderspensjon i folketrygden avhengig av fødselsår. Uføretrygdede i våre fødselskohorter vil øke sin opptjening fram til fylte 66 år, mens offentlig AFP gir opptjening fram til fylte 64 år kun for de som er født før 1954. Felles for begge gruppene er at de ikke tærer på pensjonsbeholdningen ved å starte uttaket før normert pensjonsalder.

Ut over dette er det også noen som ikke fortsetter som yrkestilknyttet, men som heller ikke mottar verken offentlig AFP eller uføretrygd. Vi har altså en betydelig gruppe som ikke er yrkestilknyttet, men heller ikke tar ut tidlig alderspensjon.

Slår vi sammen alle som ikke var yrkestilknyttet og heller ikke mottok alderspensjon, omfattet det 5,7 prosent av 62-åringene fra 1949-kohorten mens det falt til 4,6 prosent i 1955-kohorten. Andelen økte betydelig med alder i alle kohortene, mest på grunn av en økning i andelen som tar ut offentlig AFP, dernest at det ble en del nye mottakere av uføretrygd. Det var mindre vanlig å ikke være yrkestilknyttet uten å motta noen av disse ytelsene.  Ved 66-års alder var andelen ikke-yrkestilknyttede uten alderspensjon oppe i 28,4 prosent i 1949-kohorten, 27,8 prosent i 1955-kohorten. Det var altså ikke store forskjeller mellom årskullene, selv om det er en liten tendens til at det gjelder en mindre andel for hvert alderstrinn i de yngre kohortene. 

Som tidligere nevnt, tar menn oftere enn kvinner ut tidlig alderspensjon samtidig som de ikke er yrkestilknyttede. Kjønnsforskjellen er motsatt når det gjelder ingen yrkestilknytning uten alderspensjon, der vi tidligere har pekt på kvinners hyppigere uttak av offentlig AFP og et større innslag av uføretrygd enn blant menn.

Den samlede andelen som gikk fra å være yrkestilknyttet 61-åring til å ikke være yrkestilknyttet som 62-66-åringer var dermed høyere blant kvinner enn blant menn. Det ulike avgangsmønsteret fra yrkeslivet etter 62 år mellom kvinner og menn impliserer imidlertid at menn i noe større grad tærer på alderspensjonen før 67 års alder.

Før vi går videre til å se på inntektsnivå, er en foreløpig oppsummering at det er relativt store ulikheter mellom kvinner og menn når det gjelder uttak av tidlig alderspensjon og nedtrapping av yrkestilknytningen etter fylte 61 år. Men mellom de ulike fødselskohortene fra 1949 til 1955 ser dette ut til å endre seg lite, med unntak for at de første som hadde mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon ventet litt lengre med å starte uttaket.

Inntekt som 61-åringer

Et av formålene med denne artikkelen er å se hvordan inntektsnivået opprettholdes som 68-åringer opp mot nivået som yrkestilknyttet 61-åring. Siden vi her har valgt personer fra sju kohorter basert på yrkestilknytning, var naturligvis også yrkesinntekter den klart dominerende inntektskilden som 61-åringer. Jevnt over hadde yrkestilknyttede 61-åringene 85-86 prosent av inntektene sine fra yrkesaktivitet i alle årene fra 2010 til 2016. Et lite unntak gjelder for 2015, da kapitalinntektene var så høye at de påvirket gjennomsnittet og reduserte yrkesinntektsandelen til 82 prosent.

Sammenligner vi på tvers av kullene, hadde 1949-korhorten som var 61-år i 2010 en median yrkesinntekt på tilsvarende 557 100 kroner i 2023-verdi. 1954-kohorten var den som hadde de høyeste yrkesinntektene som 61 åringer, median tilsvarende 628 000 2023-kroner. I alle kohortene var median yrkesinntekt som 61-åringer fra 34,1 til 36,9 prosent høyere for menn enn for kvinner. 

Målt i faste 2023-kroner økte median inntekt etter skatt som 61-åring fra 447 800 kroner for 1949-kohorten til 500 300 kroner for 1954-kohorten, mens i 1955-kohorten sank det litt igjen til 493 100 kroner. Kjønnsforskjellen var litt mindre enn for yrkesinntektene og varierte fra 27,1 til 28,4 prosent høyere for menn.

Når vi senere skal se på både inntekt etter skatt og pensjonsinntekter som 68-åringer, er det inntektene fra da kohortene var 61 år vi sammenligner med. Inntektene fra det ene året trenger ikke nødvendigvis å reflektere pensjonsopptjeningen, som både kan ha variert gjennom livet, men også fortsette etter fylte 62 år. Sammenligning med nivået som 61-åring kan likevel gi oss en pekepinn på i hvilken grad pensjonsinntekter erstatter yrkesinntekter og hvordan inntekten etter skatt kan opprettholdes som alderspensjonist. 

Inntekt som 68-åringer sammenlignet med tidligere inntekt

Vi er i denne sammenhengen mest interessert i den delen av inntektene som kommer fra alderspensjon, i hvilken grad den kompenserer for tidligere yrkesinntekt og om denne kompensasjonen varierer mellom kohorter.

Det norske alderspensjonssystemet er i grove trekk sammensatt av tre deler. Den aller største og viktigste er folketrygden, etterfulgt av offentlige og private tjenestepensjoner (herunder AFP), og til slutt et lite innslag av privat pensjonssparing (St.Meld 6, s25, Halvorsen og Hetland 2023). Nivået på alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjoner bestemmes av opptjening fra yrkesaktivitet i løpet av livet. Den private pensjonssparingen er i stor grad overlatt til personlige valg, og er ikke direkte knyttet til yrkesaktivitet annet enn ved at personer med høyere inntekter kan antas å ha hatt bedre kapasitet til sparing enn de med lavere inntekter. 

Uten å gå inn på de ulike komponentene, skal vi holde oss til nivået på inntektene man får fra disse som 68-åring med alderspensjon, også sett i lys av når uttaket av alderspensjon fra folketrygden startet. Vi ser dette opp mot inntekten som yrkestilknyttet 61-åring, og har da tilnærmet sammenlignbare grupper på tvers av kohortene.  

Alderspensjon fra folketrygden

Når vi her skal vurdere i hvilken grad pensjonistinntektene kompenserer for tidligere yrkesinntekt for de som var yrkestilknyttede som 61-åringer, skal vi først se på inntekten i form av alderspensjon fra folketrygden som 68-åringer, før vi også legger til tjenestepensjoner, privat AFP og privat pensjonssparing. Dette måler vi mot yrkesinntekten (summen av lønn inklusive syke- og foreldrepenger og netto næringsinntekt) de hadde som 61-åringer, i faste 2023-kroner. Alle beløp måles før skatt, og siden pensjonsinntekter har lavere beskatning enn yrkesinntekter, vil opprettholdelsen av økonomisk levestandard i realiteten kunne være noe bedre enn det som kommer fram her. Det skal vi senere komme inn på ved å se på inntekt etter skatt.

Som nevnt er rettighetene fra folketrygden er den dominere delen av pensjonsinntekten for de aller fleste. Deler vi alderspensjon fra folketrygden for 68-åringene fra 1949-kohorten på yrkesinntekten de hadde sju år tidligere, får vi et andelstall som vi her kan kalle «erstatningsgrad» (figur 5). (I denne beregningen har vi holdt de som ventet med å ta ut alderspensjon til de var 68 utenfor, for å unngå tilfeller der noen har hatt alderspensjon bare deler av året). For 1949-kohorten var medianen for denne erstatningsgraden på 50 prosent. For etterfølgende kohorter sank erstatningsgraden noe, og så ut til å stabilisere seg rundt 45 prosent.

Et spørsmål er om den synkende erstatningen kan skyldes endret uttaksmønster for tidlig alderspensjon. Selv om andelene som tok ut alderspensjon før 67 år ikke var veldig ulike mellom kohortene, så vi at yngre kohorter startet uttaket litt tidligere. En enkel måte å belyse om, og eventuelt i hvilken grad dette har betydning for erstatningsgraden, er å fordele kohortene etter uttaksalder.

Figur 5 tyder på at uttaksalder ikke har stor betydning for den synkende erstatningsgraden for yngre kohorter. 68-åringene fra 1949-kohorten hadde høyest erstatningsgrad uavhengig av startalder for uttak av alderspensjon. Tendensen er at erstatningsgraden sank for de yngre kohortene ved alle uttaksaldre, med et mulig lite unntak for 1955-kohorten som er ut til å ha økt erstatningsgraden noe sammenlignet de to foregående kohortene. Det kan henge sammen med at 1955-kohorten var 68 år i 2023, et år der inntektsoppgjøret slo spesielt positivt ut for pensjonister (Økte realinntekter for norske husholdninger – SSB). Alt i alt kan det tyde på at det i hovedsak er levealdersjusteringene som slår inn og gir en lavere erstatningsgrad for de yngre kohortene, og at kohortene ikke har kompensert for dette ved å utsette uttaket.

Som vi tidligere har vært inne på, er uttaksalder bestemt av første år med alderspensjon fra folketrygden, selv om man har anledning til å stoppe uttaket senere. Når vi har sett at det var et litt økende innslag av at de med tidligst uttak som senere stoppet uttaket, kunne man tenke seg at de fra yngre kohorter med tidlig uttak ville oppnådd høyere erstatningsgrader. Dette fordi disse i gjennomsnitt vil ha tæret noe mindre på pensjonsbeholdningen. Vi har imidlertid testet dette ved å se på erstatningsgrader etter uttaksalder justert for start og stopp, og i praksis har det svært liten betydning.

Utviklingen fra kohort til kohort er lik for både kvinner og menn, men alderspensjon fra folketrygden erstattet en større andel av tidligere yrkesinntekt for kvinner enn for menn. Kvinner fra 1949-kohorten hadde en median erstatningsgrad fra folketrygden på 54 prosent, menn hadde 46 prosent. Denne forskjellen holdt seg på 7-9 prosentpoeng også for påfølgende kohorter. Fordeler vi etter kjønn og uttaksalder for de med tidliguttak, viser det at kvinner hadde noe høyere erstatningsgrad også for ulike uttaksaldre, men forskjellen var mindre enn de 7-9 prosentpoengene referert til over. Spesielt var forskjellen mellom kvinner og menn mindre for de som tok ut alderspensjon tidligst, mens den økte litt for de som ventet til nærmere 67 år. Den noe høyere erstatningsgraden uavhengig av uttaksalder peker i retning av at utjevnende trekk i folketrygden, som blant annet opptjeningstak, omsorgspoeng, og garantipensjon, slår ut til gunst for kvinner (Halvorsen & Pedersen 2019). Men den større kjønnsforskjellen totalt, tyder på at ulikt uttaksmønster for alderspensjon fra folketrygden, der kvinner i større grad enn menn velger å vente med uttak også bidrar noe til at kvinner har høyere erstatningsgrader som 68-åringer fordi de i noe større grad kompenserer for levealdersjusteringen, eller ikke hadde mulighet til tidlig uttak fordi de mottok offentlig AFP eller uføretrygd.  

Alle pensjonsinntekter

Hovedreglene for de kohortene vi ser på her innebærer at det ikke var mulig å ta ut offentlig tjenestepensjon før fylte 67 år, mens de som hadde private tjenestepensjoner hadde mulighet til å starte uttak fra 62 års alder. Uttaksalder for tjenestepensjoner vil også kunne påvirke nivået ved 68 år, men vi har ikke her sett på når uttaket av tjenestepensjoner startet, kun definert uttaksalder basert på uttak fra folketrygden.

Når vi legger til de resterende pensjonsinntektene fra tjenestepensjoner og privat pensjonssparing for 68-åringene, økte naturligvis erstatningsgraden for alle kohortene, men i litt ulik grad. For kohortene 1949-1953 økte median erstatningsgrad med 17 prosentpoeng, for 1954- og 1955-kohortene var økningen 16 og 14 prosentpoeng. Dermed kom de to yngste kohortene enda litt dårligere ut målt mot de eldste enn når vi kun så på alderspensjon fra folketrygden opp mot yrkesinntekten. En medvirkende årsak til det ser ut til å være at den yngste kohorten av menn fikk relativt dårlig uttelling fra tjenestepensjoner.

Dette følger av mønsteret som trer frem ved å se på pensjonsinntektene samlet, nemlig en gradvis svekkelse av erstatningsgraden fra kohort til kohort, uavhengig av startalder for uttak av alderspensjon. De fra 1949-kohorten som startet uttaket ved 62 år, hadde som 68-åringer en erstatningsgrad på 60 prosent fra pensjonsinntekter. De fra samme kohort som ventet med uttaket til 66 år hadde 66 prosent. Ser vi på tilsvarende erstatningsgrader for 1955-kohorten, var den 51 prosent for de som startet uttaket ved 62 år, 57 prosent hvis de ventet til 66 år.

Også for de totale pensjonsinntektene målt mot yrkesinntekt kom kvinner relativt sett bedre ut enn menn, kjønnsforskjellene innad i de ulike kohortene var marginalt høyere enn for bare alderspensjon fra folketrygden. Fordeler vi i tillegg etter uttaksalder (figur 8), ser vi igjen at kvinner hadde høyere erstatningsgrader enn menn uavhengig av når de startet uttak av alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjoner og privat pensjonssparing ser altså ikke ut til å ha redusert forskjellene i erstatningsgrad, snarere tvert imot. I denne analysen har vi ikke detaljerte data om ulike tjenestepensjonsordninger. Halvorsen og Hetland (2023) viser imidlertid at kvinner i gjennomsnitt har lavere pensjonsformue i form av både offentlig og privat tjenestepensjon. Selv om det peker retning av høyere pensjonsinntekter for menn, trenger ikke det å gjenspeiles i erstatningsgrad som relaterer seg til tidligere inntekt.

Merk også at vi ser måler pensjonsinntekt som 68 åring, og bør ha i mente at enkelte private innskuddspensjoner har en utbetalingsperiode på maksimalt ti år. Siden denne typen pensjoner er mer utbredt blant menn enn kvinner, kan bortfall av utbetaling etter ti år bidra til å forsterke kjønnsforskjeller i erstatningsgrad på et senere tidspunkt, men det ligger utenfor rammen av denne analysen.

Inntekt etter skatt

Når vi til nå har sett på pensjonsinntekter opp mot tidligere yrkesinntekt, gir ikke det et helt dekkende bilde av hvordan den økonomiske velferden opprettholdes blant annet fordi det ikke dekker alle inntektskilder. Både pensjonsinntekt og yrkesinntekt er dessuten inntekter før skatt. Da er det også relevant at pensjonsinntekter, i hovedsak på grunn av lavere trygdeavgift og særskilt skattefradrag, i gjennomsnitt har lavere skatteprosent enn yrkesinntekt. Derfor skal vi til slutt se på hvordan inntekten etter skatt som 68-åring er i forhold hva den var som 61-åring. Nå gir heller ikke det en fullstendig beskrivelse av den økonomiske velferden siden man blant annet ikke trekker inn husholdningsinntekter og heller ikke formue, men inntekt etter skatt sier likevel hvor mye hver enkelt person får utbetalt og kan disponere, og det inkluderer da også inntekter fra andre kilder enn pensjon.

Måler vi inntekt etter skatt i faste 2023-kroner, holdt medianverdien seg ganske stabil for 68-åringer (som hadde tatt ut alderspensjon før året de fylte 68) på tvers av de kohortene vi ser på. De fra 1949-kohorten hadde en median inntekt etter skatt på 393 900 kroner i 2017, da de var 68 år. Den laveste medianinntekten ved 68 års alder hadde 1954-kohorten; 388 500 kroner, mens 1955-kohorten hadde den høyeste; 402 900 kroner. Selv om medianinntektene holdt seg relativt stabile, var det de eldste kohortene som kom best ut målt mot egen inntekt etter skatt som 61-åringer. Median erstatningsgrad for 1949-kohorten var på 89 prosent, 86 prosent for 1950-kohorten. Siden falt det noe for påfølgende kohorter og var nede på 79 prosent for 1954-kohorten, før det igjen bedret seg opp til 83 prosent for 1955-kohorten.

Utviklingen var lik både for kvinner og menn, men i alle kohorter kom kvinner relativt sett noe bedre ut enn menn målt mot egen tidligere inntekt, selv om kvinners inntekter var lavere i kroner og øre. Men, sammenligner vi med erstatningsgradene vi så tidligere når vi målte alderspensjon fra folketrygden og pensjonsinntekter opp mot tidligere yrkesinntekt, var kjønnsforskjellene mindre for inntekt etter skatt.

Fordeler vi etter alder for uttak av alderspensjon på samme måte som tidligere, endrer ikke det noe særlig på mønsteret. De eldste kohortene kom best ut inntektsmessig som 68-åringer målt mot egen tidligere inntekt, uavhengig av når de startet uttaket av alderspensjon. Yngre kohorters evne til å erstatte egen inntekt var fallende, igjen med unntak av 1955-kohorten der vi måler inntekten som 68-åring i 2023.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi sett på personer fra fødselskohortene 1949-1955 og plukket ut de som var yrkestilknyttede som 61-åringer. For disse har vi sett på uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden, og så sammenlignet inntekter som 68-åringer opp mot det de hadde som 61-åringer. Formålet har vært å se om ulikt uttaksmønster for tidlig alderspensjon har bidratt til ulike erstatningsgrader for inntekt.

Totalt sett er det ikke store variasjoner mellom kohortene når det gjelder hvor mange som tok ut alderspensjon før det året de fylte 67. De eldste kohortene ventet likevel litt lenger med å starte uttaket, mens andelen med tidliguttak har sunket noe blant de yngste korhortene. De helt tidlige uttakene ser ut til å ha nådd en topp blant 1952- og 1953-kohortene.

Menn startet oftere uttak tidlig enn kvinner, der deler av foklaringen ligger i mer bruk av offentlig AFP etter gammel ordning blant kvinner, i tillegg til at en høyere andel kvinner også ble uføretrygdede i 60-årene. Bare en liten andel av de som startet uttak av alderspensjon tidlig sluttet å være yrkestilknyttet. Det vanligste var å kombinere alderspensjon med arbeid. Men; andelen som sluttet å arbeide blant dem som tok ut tidligpensjon økte med alder også fram mot 67 år.

For de eldste kohortene erstattet alderspensjon fra folketrygden en større andel av tidligere yrkesinntekt enn for de yngre, uavhengig av når de startet uttak av alderspensjonen. Kvinner mottok en større andel av tidligere yrkesinntekt i alderspensjon fra folketrygden enn menn, delvis fordi de utsatte uttaket lengre, men også når vi sammenligner kvinner og menn med lik uttaksalder. De samme trekkene finner vi når vi sammenligner de samlede pensjonsinntektene med tidligere yrkesinntekt. Erstatningsgradene sank for hver kohort (med vist unntak for 1955), og kvinner kom bedre ut enn menn.

Alderspensjonistene på 68 år fra de yngre kohortene opplevde også at de erstattet en mindre andel av inntekten etter skatt enn de eldste kohortene når vi sammenligner med inntekten de hadde som 61 åringer. Dette bygger for det første opp under at pensjonsytelsene bidro til at yngre alderspensjonister erstattet en mindre del av egen tidligere inntekt når de ble 68 år enn alderspensjonister fra de eldste kohortene som hadde mulighet til tidlig uttak. For det andre ser det ut til at variasjoner i uttaksalder har lite å si for denne utviklingen, og da er det  sannsynlig at forklaringen finnes i selve pensjonssystemet og levealdersjusteringen som ble innført i 2011.

Referanser

Halvorsen, Elin og Aslak Hetland (2023). Pensjonsformue i Norge 2019-2020. Rapporter 2023/21, Statistisk sentralbyrå Pensjonsformue i Norge 2019-2020

Halvorsen, E. og A.W. Pedersen (2019). Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system. Journal of European Social Policy 29(1): 130-143

Meld. St. 6 (2023-2024). Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Hentet fra: Meld. St. 6 (2023–2024)

Normann, Tor Morten (2020). Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid - SSB

Normann, Tor Morten (2024). Inntektsnivå før og etter alderspensjon. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: Inntektsnivå før og etter alderspensjon – SSB

Dalgård, Anne Berit (2018). Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt - SSB

Omholt, Elisabeth Løyland (2024). Større økonomisk ulikhet blant seniorer. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: Større økonomisk ulikhet blant seniorer – SSB

Arbeidet med artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet