Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen er en kommunal oppgave og følger av Fastlegeforskriften. ble opprettet i 2001. Fra 2002 til 2025 har antall fastleger i Norge økt med 2020 leger, noe som tilsvarer en økning på 54 prosent. I samme periode har folketallet i Norge økt med 24 prosent, fra 4,5 millioner til 5,6 millioner innbyggere. Dette har resultert i at fastlegedekningen per innbygger har blitt bedre på landsbasis, ved at antall innbyggere per fastlege har gått fra 1222 i 2002 til 978 i 2025. Det må likevel understrekes at det er store forskjeller i fastlegedekningen mellom kommunene.
Samtidig som antall fastleger har økt, har det skjedd endringer i kjønns- og alderssammensetningen blant legene. I 2002 var 30 prosent av alle fastleger kvinner, mens mannlige fastleger utgjorde 70 prosent. I 2025 har dette endret seg til at kvinner utgjør halvparten av alle fastleger.
Når det kommer til alderssammensetning, har aldersgruppa 40-54 år utgjort den største gruppa blant fastleger helt siden 2002. Gruppa har variert i størrelse, fra 57 prosent i 2002 til 46 prosent i 2025. Gruppene 30-39 år og 55-66 år har vekslet mellom å være nest største aldersgruppe. I 2025 var 30 prosent av alle fastleger mellom 30 og 39 år gamle, mens 18 prosent var mellom 55 og 66 år. De yngste fastlegene utgjør den minste gruppa, med 1-2 prosent i hele perioden. Andelen av de eldste fastlegene er også relativt liten, men har vokst jevnt gjennom perioden. I 2025 var 5 prosent av norske fastleger 67 år eller eldre.
Økt bruk av fastlege det siste tiåret
I 2025 gikk 72 prosent av befolkningen til fastlegen minst én gang. Dette følger av en svak, men jevn økning i løpet av perioden fra 2012, da 68 prosent av oss besøkte fastlegen. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per person har økt fra 2,6 i året i 2012 til 3,0 i året i 2025. På samme tid har det vært en svak nedgang i andelen som har besøkt legevakt, fra 19 prosent av befolkningen i 2012, til nærmere 16 prosent i 2025. Her har gjennomsnittlig antall konsultasjoner sunket fra 0,27 til 0,22 i løpet av perioden.
I tillegg til at en økende andel av befolkningen går til fastlegen i løpet av året, er det også flere av oss som går oftere til legen enn før. I 2025 hadde 23 prosent av befolkningen fem eller flere konsultasjoner hos fastlege, mot 19 prosent i 2012. Samtidig har andelen uten konsultasjoner sunket fra 32 prosent i 2012 til 28 prosent i 2025. Gjennom hele perioden har det vanligste vært å gå til fastlegen 1-2 ganger i året, noe 32 prosent av befolkningen gjorde i 2025.
Kvinner og eldre går mest til fastlegen
Det er forskjell på hvor ofte kvinner og menn går til fastlegen. Mens gjennomsnittlig antall konsultasjoner for kvinner var 3,6 i 2025, var tilsvarende tall 2,4 for menn. Siden 2019 har det vært en økning i antall konsultasjoner for begge kjønn. Økningen har vært størst blant kvinner, hvor antall konsultasjoner har steget fra 3,2 til 3,6 i året. Økningen blant menn har gått fra 2,2 konsultasjoner i 2019 til 2,4 konsultasjoner i 2025. Differansen mellom kjønnene har altså økt fra 1,0 til 1,2 konsultasjoner i denne perioden.
Forskjellene mellom kjønnene er minst i alderen 0-15 år og størst i aldersgruppa 16-66 år. Noe av forklaringen på dette ligger i at kvinner har mer kontakt med helsevesenet knyttet til svangerskap og fødsel. Fra 67 år og eldre avtar forskjellene, og i aldersgruppa 90 år eller eldre har menn flere konsultasjoner enn kvinner.
De eldste bruker fastlegetjenesten mer enn de yngre. Gjennom perioden 2012-2025 er det 80-89-åringene som har flest konsultasjoner i året. Deretter følger aldersgruppa 67-79 år, mens gruppa 90 år eller eldre ligger vekselvis på tredje- og fjerdeplass. Sammenlignet med de andre aldersgruppene, er 90 år eller eldre en relativt liten gruppe i antall og en gruppe hvor en betydelig andel bor og får sine helsetjenester på institusjon (se Statistikkbanktabell 06969).
Til sammenligning bruker barn og unge voksne fastlegen mindre. Samtidig har økningen i konsultasjoner siden 2012 vært størst blant barn og unge i aldersspennet 6-19 år. Fra 2012 til 2025 har antall konsultasjoner økt med 27 prosent for gruppa 6-15 år og 31 prosent for gruppa 16-19 år. SSB har tidligere skrevet artikler om at fastlegekonsultasjoner økte mest blant grunnskolebarn mellom 2023 og 2024 (ssb.no) og at fastlegekonsultasjoner blant ungdom har økt med 50 prosent på ti år (ssb.no).
Innvandrere går mindre til fastlegen enn resten av befolkningen
I 2025 hadde norskfødte med innvandrerforeldre i gjennomsnitt 2,2 fastlegekonsultasjoner per person, mot 2,9 blant innvandrere og 3,1 blant den øvrige befolkningen. Disse tallene må imidlertid tolkes i lys av aldersfordeling: gruppa norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt en yngre gruppe enn de to andre, og yngre går som kjent mindre til fastlegen enn eldre.
Brutt ned på aldersgrupper, viser figur 8 at norskfødte med innvandrerbakgrunn har høyest antall konsultasjoner per person for aldersgruppene 0-15 år og 20-79 år. Samtidig har den øvrige befolkningen flest konsultasjoner per person blant ungdom 16-19 år og eldre over 80 år. Innvandrere har det laveste antallet konsultasjoner i alle aldersgrupper.
SSB har tidligere skrevet en artikkel om innvandreres helse og bruk av fastlege (ssb.no), som går mer detaljert inn på dette temaet. Også i spesialisthelsetjenesten viser aldersjusterte rater at norskfødte barn av innvandrere noe oftere er pasienter enn den øvrige befolkningen, mens innvandrere i mindre grad er pasienter (ssb.no).
Personer med lavere utdanning har flest fastlegekonsultasjoner
Utdanningsnivå kan brukes som et mål på sosioøkonomisk status, og kan henge sammen med blant annet helsetilstand, arbeidslivstilknytning, type arbeid og inntekt. I 2025 hadde personer med grunnskole som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå flest fastlegekonsultasjoner i aldersgruppa 20-79 år. I aldersgruppa 80-89 år er det små forskjeller, men personer med videregående skolenivå har noe flere konsultasjoner enn andre. Blant personer 90 år og eldre er det de med universitets- og høyskoleutdanning som ligger høyest.
Andelen nordmenn med høyere utdanning har økt med 27 prosentpoeng de siste 45 årene, fra 11 prosent i 1980 til 38 prosent i 2025 (se Statistikkbanktabell 09430). Andelen er større blant yngre generasjoner enn blant de eldre, noe som bør ligge til grunn for tolkningen av tallene i figur 9. For eksempel utgjør personer med universitets- og høyskoleutdanning blant de som er 90 år eller eldre en liten andel av en allerede liten gruppe.
Flest fastleger per innbygger i Nord-Norge
Det er også fylkesvise forskjeller i antall konsultasjoner hos fastlege. På grunn av endringer i fylkesstrukturen viser figurene 10 og 11 kun tall for 2024 og 2025. Med 3,3 konsultasjoner per person, hadde Vestfold flest konsultasjoner blant fylkene både i 2024 og 2025. I motsatt ende av skalaen finner vi Rogaland, med 2,8 konsultasjoner per person begge årene.
En mulig årsak til forskjeller i antall konsultasjoner mellom fylkene kan være tilgang på fastleger, ettersom legene ikke er jevnt fordelt i Norge. Vi ser av figur 11 at antall innbyggere per fastlege er lavest i de tre nordligste fylkene, og høyest i Oslo. Nordland og Finnmark (i 2024) har samme antall konsultasjoner per innbygger som Oslo, noe som tyder på at det ikke er en direkte sammenheng mellom antall konsultasjoner og antall fastleger i fylkene. Forskjeller i alderssammensetning og andre demografiske eller sosioøkonomiske trekk ved befolkningen i fylkene kan påvirke innbyggernes behov for og bruk av fastlegetjenesten ulikt.
Fastlegetjenesten er en kommunal oppgave og de fleste innbyggere har fastlege i egen bostedskommune. Det er kommunevise forskjeller i tilgang til fastlege, og det kan også være store forskjeller i innbyggernes avstand til nærmeste fastlegekontor. I tillegg finnes det et større marked for helprivate legetjenester i de store byene, noe som kan bidra til at fastlegetjenesten benyttes mindre av enkelte innbyggere i disse kommunene. Kommunetall gir dermed et mer nyansert bilde av innbyggernes fastlegetilbud enn fylkestall (se Statistikkbanktabell 12005).
Færre innbyggere uten fastlege siden 2022
Til tross for at antall fastleger har økt jevnt siden ordningen ble innført i 2001, er det flere innbyggere som mangler fastlege. Antall Alle som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale. En fastlegeliste kan være ubesatt dersom kommunen ikke har avtale med en fast lege. Fastlegelisten kan være betjent av fastlegevikarer eller andre leger ved legekontoret i påvente av fast lege. uten lege nådde en topp på 321 lister i 2022. De tre påfølgende årene har antallet sunket, og i 2025 var det 197 lister uten fastlege i Norge. De fleste lister uten fastlege ivaretas imidlertid av en vikar eller andre leger i kommunen (Helsenorge.no).
Som et resultat av dette, sto nærmere 118 000 nordmenn uten fastlege i 2025, noe som utgjør i overkant av to prosent av befolkningen. Dette representerer en oppgang på om lag 87 000 personer siden 2015, da under én prosent av befolkningen manglet fastlege. Ved toppen i 2022 manglet drøyt 213 000 personer, eller nesten fire prosent av befolkningen, fastlege.
Én forklaring på at flere lister står uten fastlege samtidig som antall fastleger har økt, er at gjennomsnittlig listelengde for fastlegene synker. Innenfor en ramme på 500-2500 pasienter, bestemmer fastlegene selv hvor mange pasienter de vil ha på egen liste, jf. Fastlegeforskriften § 10 (Lovdata.no). Linja i figur 12 viser at gjennomsnittlig listelengde har sunket fra 1128 personer i 2015, til 958 personer i 2025. Med denne utviklingen kreves et høyere antall leger for å ivareta det samme pasientgrunnlaget som for ti år siden, og enda flere for holde tritt med befolkningsveksten.