Pasientstatistikken viser bruk av Somatisk spesialisthelsetjeneste er spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til personer med en somatisk (fysisk) sykdom, samt den pleie og omsorg dette kreverog Psykisk helsevern er spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til personer med psykiske lidelser samt den pleie og omsorg dette krever. Her har vi kun inkludert personer som er 18 år eller eldre.. Tallene går tilbake til 2015 og viser utviklingen i antall pasienter, behandlinger og oppholdsdøgn. For somatisk spesialisthelsetjeneste inngår også diagnose. Bruken kan blant annet fordeles etter alder, kjønn, bosted og innvandringskategori.
Statistikken teller registrert bruk av spesialisthelsetjenesten. Den dekker både innleggelser, behandling ved Poliklinisk kontakt er utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på sykehus og omfatter også samarbeidsmøter og andre oppfølgingsaktiviteter knyttet til helsehjelpen. og hos Avtalespesialister er private spesialister innen somatiske fagområder, psykologi eller psykiatri med driftsavtale med regionale helseforetak., og den viser hvor mange oppholdsdøgn pasientene har på sykehus. Slik gir den et bilde av hvor mye befolkningen faktisk bruker disse tjenestene, ikke hvor mange som har behov for behandling, eller hvem som eventuelt ikke får det. Antall Antall døgn pasienter er innlagt på sykehus. Én pasient innlagt én natt teller som ett oppholdsdøgn.sier noe om hvor lenge pasientene er innlagt. Sammen med antall pasienter og behandlinger gir det et mer fullstendig bilde av aktiviteten enn pasienttallene alene.
Behandling i somatikken øker med alderen
Bruken av somatisk spesialisthelsetjeneste øker tydelig med alder (Figur 1). Eldre har oftere kontakt med sykehus og poliklinikker enn yngre, blant annet på grunn av kroniske sykdommer, kreft, hjerte- og karsykdommer og andre aldersrelaterte helseutfordringer.
I 2025 var det rundt 300 pasienter per 1 000 innbyggere blant de mellom 10 og 14 år, mot over 800 i alle aldersgrupper over 80 år. Eldre er pasienter innen somatikken i mye større grad enn barn og unge voksne.
Innvandrere og deres barn har veldig ulik alderssammensetning enn befolkningen ellers
Innvandrere, og norskfødte barn av innvandrere, har aldersfordelinger som er veldig ulik den øvrige befolkning (Figur 2). Innvandrere består i liten grad av unge og eldre, men har en tydelig fordeling rundt median alder på 41 år. Norskfødte barn av innvandrere er i stor grad personer under 18 år og har en median alder på 11 år. Når en skal sammenlikne bruk av tjenester eller andre samfunnsforhold som har tydelige sammenhenger med alder så bør man hensynta at disse gruppene har ulik alderssammensetning.
Innvandrere bruker mindre somatikk, men noe av dette forklares av alder
Alderssammensetningen i gruppen har mye å si for antall pasienter per 1 000 innbyggere. Det gjelder særlig norskfødte med innvandrerforeldre, som er betydelig yngre enn både innvandrere og befolkningen ellers. For å kunne sammenlikne gruppene har vi justert andeler som mottar behandling for disse forskjellene i alder.
Tenk deg at vi sammenligner to grupper, én med mange eldre og én med mange unge. Selv om hver enkelt bruker helsetjenesten like mye som jevnaldrende i den andre gruppen, vil gruppen med flest eldre se ut til å bruke tjenesten mest, rett og slett fordi eldre bruker den mer. Aldersjustering fjerner denne effekten, slik at gruppene kan sammenlignes som om de hadde samme aldersfordeling.
Figur 3 viser hvordan bildet endrer seg når vi justerer for alder. Forskjellen mellom de ujusterte og de aldersjusterte ratene forteller oss hvor mye alderssammensetningen betyr.
Uten aldersjustering hadde befolkningen ellers den høyeste bruken i 2025, med rundt 507 pasienter per 1 000 innbyggere, mens innvandrere (rundt 401) og norskfødte med innvandrerforeldre (rundt 394) lå lavere. Etter aldersjustering snur bildet: norskfødte med innvandrerforeldre får den høyeste raten, rundt 520 per 1 000, foran befolkningen ellers (rundt 494), mens innvandrere fortsatt ligger lavest (rundt 424). Med andre ord – å bare telle pasienter og antall personer for å sammenlikne grupper med ulik sammensetning gir skjevt inntrykk av ulikhet. Innvandrere, og spesielt barn av innvandrere, mottar behandling i somatikken tilsynelatende sjeldnere enn øvrig befolkning, men det drives primært av at de er mange i de aldersgruppene som generelt mottar lite behandling.
Bruken har stort sett økt for alle gruppene fra 2015 til 2025, men med et tydelig fall i 2020. Fallet faller sammen med koronapandemien, da mange planlagte behandlinger ble utsatt.
En rate viser hvor mange pasienter det er per 1 000 innbyggere i en gruppe. En ujustert rate bruker gruppens faktiske alderssammensetning. En aldersjustert rate regner alle gruppene om til en felles standardbefolkning, slik at de kan sammenlignes som om de hadde samme aldersfordeling. Aldersjustering er særlig nyttig når bruken av en tjeneste varierer mye med alder. Aldersjusterte rater viser ikke faktiske pasienttall, men er et sammenligningsmål.
Ratene i denne artikkelen er aldersjustert ved at alle gruppene er regnet om til en felles standardbefolkning – middelfolkemengde per fem-årige aldersgruppe opp til 85 år. Slik blir gruppene sammenlignbare som om de hadde samme aldersfordeling. Ratene er her bare justert for alder, men det samme tallgrunnlaget gir også mulighet til å bryte ned og justere tallene etter kjønn. Figurene viser punktanslag uten mål på statistisk usikkerhet. Tall for små grupper, som voksne norskfødte med innvandrerforeldre, bør tolkes med ekstra varsomhet.
Et annet aldersmønster i psykisk helsevern
For psykisk helsevern for voksne er aldersmønsteret annerledes enn i somatikken (Figur 4). Bruken er ikke høyest blant de eldste, men er mer konsentrert blant unge voksne. Da slår en ung alderssammensetning ut på en annen måte enn i somatikken.
Dette kan gjøre at norskfødte med innvandrerforeldre får en høyere ujustert rate i psykisk helsevern enn i somatikken. Samtidig omfatter psykisk helsevern for voksne bare personer fra 18 år og oppover. Når norskfødte med innvandrerforeldre inngår her, er det altså bare de voksne i gruppen som telles med.
Tallene viser hvor mange som er i kontakt med psykisk helsevern. De sier ikke nødvendigvis at psykiske lidelser er mer utbredt i én gruppe enn i en annen.
I 2025 hadde norskfødte med innvandrerforeldre den høyeste ujusterte raten, med rundt 75 pasienter per 1 000 innbyggere, mot rundt 46 i befolkningen ellers og rundt 35 blant innvandrere. Etter aldersjustering går raten for norskfødte med innvandrerforeldre ned til rundt 57, men de ligger fortsatt høyest. Innvandrere har lavest bruk i begge målene.
Her trekker aldersjusteringen i motsatt retning av i somatikken: den senker raten for den unge gruppen i stedet for å heve den. Det henger sammen med at pasienter innenfor psykisk helsevern stort sett er yngre enn i somatikken. Fordi norskfødte barn av innvandrere har få voksne og en ung aldersprofil, bør disse tallene tolkes med varsomhet.
At den ujusterte raten for norskfødte med innvandrerforeldre har steget mer enn den aldersjusterte fra 2015 til 2025, kan henge sammen med at de voksne i gruppen har endret aldersprofil over tid. Det betyr ikke i seg selv at psykiske lidelser har blitt mer utbredt i gruppen.
Forskjeller må tolkes med forsiktighet
Pasientstatistikken viser registrert bruk av spesialisthelsetjenesten. Den sier ikke direkte hvor mange som har behov for behandling, eller hvor mange som eventuelt ikke får behandling.
Lav bruk i en gruppe betyr derfor ikke automatisk at gruppen er friskere. Det kan også skyldes at noen møter barrierer, for eksempel språk, manglende kjennskap til tjenestene eller ulik henvisningspraksis, og dermed ikke får hjelpen de trenger. Motsatt kan innvandrere som nylig har kommet til Norge, i mange tilfeller være en relativt frisk gruppe, fordi det ofte er friske personer som flytter. Også slike forhold kan påvirke tallene.
Generelt så er innvandrere en mangfoldig gruppe med ulike innvandringsgrunner, botid, bomønster og opphav. Bruk av helsetjenester for innvandrere som helhet kan skjule forskjeller i ulike innvandrergrupper.
Ny pasientstatistikk
SSB har i dag publisert ny statistikk om pasienter i spesialisthelsetjenesten for somatikk og psykisk helsevern for voksne. Pasienter og behandlinger blir fordelt på alder, kjønn, bosted, innvandringskategori, landbakgrunn blant innvandrere og på diagnose innen somatikk.
