331018
/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal
331018
statistikk
2018-06-22T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Svalbard
no
havn, Godstransport på kysten, skipsanløp, skipstyper (for eksempel tankskip, tørrlastskip, passasjerfartøy), innenriksfart, utenriksfart, godstransport, fergetransport, hurtigruten, kjøretøytransport, lastetype, tørr bulk, våt bulk, containereTransport og reiseliv, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Svalbard
true

Godstransport på kysten

Vedleggstabellene 1-3 ble publisert 25. juni 2018 kl 13.30

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

42

millioner tonn gods ble transportert til og fra de største norske havnene i 1. kvartal 2018

Godstransport på kysten. Tonn
 1. kvartal 2018Andel
All havner42 110 968100,0
Oslo1 473 0443,5
Porsgrunn (Grenland)2 966 3017,0
Kristiansand429 9601,0
Stavanger574 8551,4
Haugesund (Karmsund)2 706 5796,4
Bergen og Omland10 377 78224,6
Ålesund418 2351,0
Trondheim1 037 1842,5
Narvik5 257 37412,5
Tromsø184 6490,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Fergetransport mellom Norge og utlandet. Antall passasjerer og kjøretøy

Fergetransport mellom Norge og utlandet. Antall passasjerer og kjøretøy
1. kvartal 2018
PassasjererGodsbiler og medfølgende tilhengereGodstilhengere og semitrailere uten trekkvognPersonbilerBusser
Oslo534 4456 7227 13136 809450
Larvik154 01714 692044 328180
Kristiansand157 7427 23973648 384210
Stavanger12 8592 8941 5413 0422
Bergen og Omland11 0855508913 88310

Tabell 2 
Godstransport på kysten. Årlig. Tonn

Godstransport på kysten. Årlig. Tonn
2017
Alle havner210 346 607
Halden797 147
Fredrikstad (Borg)3 414 361
Moss437 684
Oslo5 877 601
Drammen2 309 679
Holmestrand71 124
Horten (Borre)92 608
Tønsberg9 008 716
Sandefjord186 105
Larvik2 323 808
Steinesjøen (Bø i Nordland)367 184
Porsgrunn (Grenland)11 924 858
Kragerø1 184 171
Arendal409 044
Grimstad22 586
Lillesand92 800
Kristiansand1 764 399
Mandal780 866
Lyngdal414 033
Farsund443 290
Kvinesdal1 085 751
Flekkefjord69 188
Egersund680 428
Sirevåg (Hå)44 011
Sandnes219 271
Stavanger2 581 453
Fiskå - Strand1 853 717
Sand (Suldal)19 700
Sauda1 102 740
Haugesund (Karmsund)11 999 207
Etne100 000
Husnes (Kvinnherad)130 300
Stord108 391
Austevoll127 854
Fusa38 500
Norheimsund (Kvam)75 050
Bergen og Omland48 082 327
Lonevåg (Osterøy)6 700
Eidslandet/Mo (Modalen)65 900
Aurland313 416
Florø2 092 544
Svelgen (Bremanger)3 572 010
Måløy (Nordfjord)444 333
Larsnes (Sande)9 250
Hareid40 759
Ørsta65 764
Sykkylven14 368
Stranda7 500
Ålesund1 828 382
Molde6 311 487
Steinshamn8 808
Kristiansund6 379 479
Trondheim4 548 996
Brekstad (Ørland)270 000
Nordfosen (Åfjord)0
Sandviksberget (Osen)0
Namsos0
Rørvik (Nord-Trøndelag)297 612
Vikna0
Leka0
Sømna17 000
Brønnøysund (Brønnøy)2 133 977
Mosjøen1 370 482
Sandnessjøen215 517
Nesna923 025
Mo i Rana4 232 712
Inndyr (Beiarn)1 704
Rognan (Saltdal)15 700
Fauske28 509
Bodø375 071
Bogøy (Steigen)7 389
Ramberg (Flakstad)0
Stamsund (Vestvågøy)26 516
Svolvær (Vågan)222 211
Lødingen371 970
Ballangen31 800
Narvik21 232 699
Stokmarknes (Hadsel)509 527
Sortland703 210
Myre-Øksnes660 157
Andenes (Andøy)146 972
Harstad613 230
Fornes (Ibestad)0
Salangen12 382
Sørreisa30 449
Bergneset (Balsfjord)394 123
Dyrøyhavn50 152
Skibotn (Storfjord)14 581
Tromsø980 302
Vannavalen (Karlsøy)52 850
Olderdalen (Kåfjord)301 525
Øksfjord (Loppa)20 230
Alta601 491
Hammerfest5 394 854
Havøysund (Måsøy)14 283
Honningsvåg (Nordkappregionen)0
Berlevåg845
Båtsfjord123 570
Vardø18 445
Vadsø25 421
Kirkenes132 866
Longyearbyen184 557
Sveagruva108 746
Norge - Uspesifisert, kvartal20 339 464
Sør-Norge, uspesifisert8 448 900
Nord-Norge, uspesifisert2 739 933

Tabell 3 
Anløp og bruttonnasje, etter skipstype

Anløp og bruttonnasje, etter skipstype
1. kvartal 2018
Anløp av skipBruttotonnasje
Alle havner13 13277 663 973
Tankskip1 83222 753 670
Bulkskip1 49912 342 475
Stykkgods-/andre tørrlastskip7 58630 756 317
Offshoreskip2 21511 811 511

Om statistikken

Statistikken viser omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For gods er transporten mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner med i statistikken. For passasjertransport er passasjerer med fergene til og fra utlandet samt Hurtigruten inkludert.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Havn og havnedistrikt

Havne- og farvannsloven definerer havn som "... områder som er til bruk for fartøy

  • som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport eller annen næringsvirksomhet,
  • som har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring,
  • som for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende."

Begrepet havnedistrikt er veldefinert i juridisk sammenheng og er områder med sjø- og landareal der offentlig havneaktivitet, og havneforvaltning er underlagt kommunal forvaltning.

Innenriks og utenriks, trafikk og transport

Skip som går mellom norske havner sies å være i innenriksfart, mens skip som går mellom en norsk og en utenlandsk havn er i utenriksfart. Det samme forhold gjelder transport av gods og passasjerer. Transittlast fra utlandet registreres som utenriks transport inn til Norge, og som innenriks i den videre transport til norske havner.

Lasting og Lossing

Om gods som tas inn i båten sier man at godset lastes ombord, mens gods som går andre veien losses.

Lastetype

Lastetype i sjøtransport beskriver hvordan varer transporteres på skip og hvordan den håndteres i havnen. Klassifiseringen gjenspeiler krav til fartøy og havnefasiliteter. Noen varer er transportert uten noen form for emballering mens noen varer må pakkes, stables og kanskje pakkes i en konteiner.

Olje og malm i løs bulk stiller spesielle krav til både havn og skip og er eksempler på varer som ofte er transportert som henholdsvis våt- og tørrbulk. Begge varene kan imidlertid også transporteres som stykkgods. Dersom oljen er i fat som står på paller så vil lastetype være stykkgods. Dersom oljen er i fat som står i konteiner som lastes/losses med kran (løftes) så er lastetypen konteiner og LoLo. Spørsmålet om lastetype går på hvordan varen håndteres idet den lastes eller losses. I tillegg til standard for lastetype fra EU (se lenke i avsnitt 4.2) har SSB supplert med koder for RoRo konteinere

Lasteenhet

Enhet som kan frakte gods eller som er godset selv (f.eks. en container eller et kjøretøy).

TEU

Forkortelse for Twenty-foot Equivalent Unit. Et skips containerkapasitet uttrykkes som regel i antall TEU (standardcontainer på 20 x 8 x 8 fot).

Skipstype

Det er mange måter å gruppere skip på, og for å kunne sammenstille statistikk med ulike skipstypegrupperinger, har SSB utarbeidet standard for skipstype i SSB som brukes både i innsamling og i presentasjon av data.

EU har egen skipstypegruppering som SSB må bruke ved forsendelse av data til Eurostat. Eurostats skipstypegruppering ser slik ut:

Flytende bulk inkluderer oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, tanklektere og andre tankskip. Tørr bulk inkluderer bulkskip/oljeskip og bulkskip. Kontainerskip er skipstype alene. Spesialskip inkluderer lekterskip, kjemikalieskip, skip for transport av bestrålt brensel, dyretransportskip, biltransportskip og andre spesialskip. Stykkgodsskip, ikke spesialisert inkluderer kjøleskip, roro-passasjer, roro-konteiner- og bilferger, roro-konteinerskip, andre roro-skip, kombinert stykkgods-/passasjerskip, kombinert stykkgods-/konteinerskip, stykkgodsskip med ett dekk og stykkgodskip med flere dekk. Tørrlastlekter inkluderer lektere med dekk, mudderlekter, åpen lekter til tørrlast, lukket lekter til tørrlast og andre lektere. Passasjerskip er en skipstype som er adskilt fra skiptypen Cruiseskip . Fiskerifartøy inkluderer fartøy for fiske og fiskeforedling. Offshoreskip inkluderer bore- og letevirksomhet samt forsyning. Slepebåter inkludere også skip som skyver. I siste gruppe Diverse er mudringsprammer, skip innen forskning skip ikke nevnt ellers.

Nord- og sørgående, passasjerer på Hurtigruten

Hurtigruten på vei nordover er i nordgående trafikk og i sørgående trafikk på tur sørover. Statistikkbanktabellen med Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som en tur.  Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen vil bli telt som en passasjer.

Standard klassifikasjoner

Standard for varetype i transportstatistikk ved SSB er basert på EUs transportstatistiske varenomenklatur NST 2007.

Standard for klassifisering av lastetype i sjøtransport er også basert på kodelister fra EU.

Standard for skipstype i SSB er brukt både i datafangst og i publisering.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Havnedistrikt

Hyppighet og aktualitet

Statistikk fra de største havnene frigis per kvartal og publiseres senest 3 måneder etter kvartalets utløp.

For mindre havner, der det kun utarbeides årlige tall, er publisering senest 6 måneder etter utgangen av året. Disse publiseres sammen med første kvartal påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Data aggregert på havnerelasjoner rapporteres til Eurostat hvert kvartal.

Passasjertall for Hurtigruten er ikke en del av rapporteringen til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For godstransport på sjø mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner.

Statistikken i sin nåværende form, med datainnhenting hos trafikknutepunktet havn, går tilbake til 2003. Før dette ble statistikk på sjøtransport produsert med datainnhenting hos skipseier, altså transportøren. Disse undersøkelsene ble generelt betegnet som undersøkelser innen leie- og egentransport. Den siste utvalgsundersøkelsen om leie- og egentransport ble gjennomført i 1993.

Statistikken er i dag en forpliktelse Norge har gjennom i EØS-avtalen.

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlige myndigheter generelt og transportetater spesielt (Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket og Transportøkonomisk institutt), offentlige og private havner med tilknyttede kommuner, fylkeskommuner og private foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Statistikken brukes også av nasjonalregnskapet som en av flere kilder i konjunkturstatistikken.

Statistikken er nødvendig i analyse av transportstrømmer og konkurranseflater mellom transportformene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999.

Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen, samt at økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk.

Ny nasjonal havnestatistikk kom i drift fra og med 2003 og erstattet Sjøtransportundersøkelsen.

Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk

I statistikk for kollektivtransport er passasjertransporten langs kysten beskrevet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3.

EØS-referanse

Commission Decision 2001/423/EC of 22 May 2001 (on dissemination) (OJ L151 of 7.6.2001 p. 41)

Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 (codified version) (Port list) (OJ L306 of 15.11.2008 pp. 66-97)

Directive 2009/42/EC of the EP and the Council of 6 May 2009 (recast) (OJ L141 of 6.6.2009 pp. 29-47)

Commission Decision 2010/216/EC of the EP and the Council of 14 April 2010 (OJ L94 of 15.4.2010 pp. 33-40)

Regulation 1090/2010 of the EP and the Council of 24 November 2010 (OJ L325 of 9.12.2010 pp. 1-3)

Commission Delegated Decision 2012/186/EU of 3 February 2012 amending Directive 2009/42/EC of the European Parliament and of the Council on statistical returns in respect of carriage of goods and passengers by sea. (OJ L101 of 11.4.2012 pp. 5-14)

Produksjon

Omfang

Rammen for statistikken er all trafikk og all transport av passasjerer og gods. For godstransport mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner. Populasjonen er trafikkhavner og et utvalg private foretak. Rammen er gitt av følgende avgrensninger:

  • Trafikk og transport mellom norske offshoreinstallasjoner og utlandet er ikke med.
  • Trafikk og transport av passasjerer og gods på hurtigbåter og bilferger i rute mellom norske havner er ikke med.
  • Trafikk og transport i forbindelse med fiske- og fangstfartøy er ikke med. Transport av foredlet fisk er derimot med og rapporteres under stykkgods
  • Trafikk fra slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet, forskningsskip og mudringsfartøy er ikke med.

Datakilder og utvalg

Data er hentet direkte fra kommuners tekniske enheter/avdelinger, offentlige havnedistrikt (kommunale og interkommunale foretak) og industribedrifter med egen kai.

Hurtigruten er eneste transportør som blir bedt om å levere data.

Havnene langs kysten, med gods- eller passasjertrafikk, deles inn i to grupper.

De store (håndterer årlig 1 000 000 tonn gods eller 200 000 passasjerer) og andre viktige kvartalshavner.

De små havnene, årshavnene, håndterer mindre enn det som skal til for å innlemmes i kvartalshavnene, men er allikevel betydelige trafikkhavner.

Kategoriene "Sør-Norge, uspesifisert" og "Nord-Norge, uspesifisert" omfatter private havner og offentlige havner på mindre enn 10 000 tonn godsomslag årlig. Med Sør-Norge menes alle fylker langs kysten f.o.m Østfold t.o.m Nord-Trøndelag. Nord-Norge består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Noen av havnene er organisert i interkommunale foretak mens andre er kommunale foretak. Listet under er de offentlige havner/havnedistrikt (kommuner i parentes) som per januar 2018 rapporterer til SSB per kvartal.

  • Borg Havn IKS (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler)
  • Moss Havnevesen KF (Moss)
  • Oslo Havn KF (Oslo)
  • Drammenregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik)
  • Tønsberg Havnevesen (Tønsberg)
  • Sandefjord Havnevesen (Sandefjord)
  • Larvik Havn KF (Larvik)
  • Grenland Havn IKS (Skien, Bamble, Porsgrunn)
  • Kristiansand Havn KF (Kristiansand)
  • Eigersund Havnevesen KF (Eigersund)
  • Stavanger Interkommunale Havn IKS (Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy)
  • Sauda Havnevesen (Sauda)
  • Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (Sveio, Tysvær, Haugesund, Bokn, Bømlo, Karmøy)
  • Bergen og Omland Havnevesen (Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden)
  • Flora Havn og Næring KF (Alden hamneområde: Flora, Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Naustdal)
  • Bremanger Hamnevesen KF (Bremanger)
  • Nordfjord Havn IKS (Vågsøy, Selje, Eid, Gloppen, Stryn)
  • Ålesund Havn KF (Ålesund, Giske, Haram, Sula)
  • Molde og Romsdal Havn IKS (Molde, Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes)
  • Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla, Tingvoll, Hemne, Hitra)
  • Trondheim Havn IKS (Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik,Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Frøya, Namsos )
  • Brønnøy Havn KF (Brønnøy)
  • Mosjøen havn KF (Vefsn)
  • Mo i Rana Havn KF (Rana)
  • Bodø Havn KF (Bodø)
  • Narvik Havn KF (Narvik)
  • Harstad Havn KF (Harstad, Ibestad)
  • Tromsø Havn KF (Tromsø)
  • Hammerfest Havn KF (Hammerfest)
  • Kirkenes Havn (Sør-Varanger)

Datainnsamling, editering og beregninger

Metoder anvendt i datainnsamlingen er avhengig av om havnen rapporterer kvartalsvis eller årlig.

For data på gods og passasjerer i kvartalsundersøkelsen gis havnen en beskrivelse av en fil (xls elle csv) med vare eller lasteenhet som statistikkenhet og med et gitt antall tilhørende variabler. Disse variablene er karakteristika ved varepartiet i havn som for eksempel lastetype, innenriks-/utenriksfart eller flagg på fartøy. En egen fil for anløp er nødvendig da ikke alle fartøy som er innom havnen driver passasjer- eller godstransport. Filene sendes SSB på en sikker innrapporteringsportal.

For de fleste havner er den kvartalsvise rapporten til SSB forhåndsdefinert i fagsystemene. Leverandørene av fagsystemene er i regelmessig kontakt med SSB for kodelister for ikke-numeriske variable. Kjente leverandører av fagsystem for havn er  Seamless (Portwin), Inport  og Amesto .

 

For data på gods, passasjer og anløp hos havner i årsundersøkelsen er både omfang og metode i datafangsten forskjellig fra kvartalsundersøkelsen. Datainnhentingen er basert på et spørreskjema der kun bes om aggregerte tall. Fra oppgaveåret 2016 rapporteres opplysningene elektronisk over Internett via innrapporteringskanalen Altinn. Skjemaet legges til rette i foretakets meldingsboks. Årshavnene har også mulighet til å levere data på samme format som i kvartalsundersøkelsen. Til og med oppgaveåret 2015 ble data rapportert via innrapporteringsportalen Idun.

Tall for Hurtigruten sendes SSB via en sikkert innrapporteringsportal.

Alle ikke-numeriske variable blir kontrollert for teknisk overensstemmelse med filbeskrivelse. Ikke-numeriske variable med definerte kodelister kontrolleres. Numeriske variable (tonn eller passasjerer) kontrolleres først på aggregert nivå og mot tidligere perioder. Ved store avvik på aggregert nivå vil videre kontroll basere seg på identifisering av utslagsgivende observasjoner. Konsistens mellom variable (er for eksempel en tankbåt brukt til passasjertrafikk) kontrolleres. Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil tas det kontakt med havnen.

Tall for Hurtigruten mottas på aggregert nivå og blir følgelig kun kontrollert mot tidligere perioder. Ved store avvik tas det kontakt med rederiet.

De norske skipsregistrene er benyttet i kontroll av data.

Det er ingen beregninger i den ordinære produksjonen utover det som kreves for aggregeringer over karakteristika som for eksempel havn, lastetype og varetype.

Dersom en havn ikke klarer å levere data i tide, kan den få beregnet foreløpige tall. Beregningen vil da baseres på endringsrater hos de øvrige havner.

 

Sesongjustering

Ikke aktuelt

Konfidensialitet

Industribedrifter med egne kaianlegg får sine konfidensialitetskrav ivaretatt gjennom gruppering. Godsomslag fra disse blir summert og presentert som tilhørende Private.

Offentlige havner med få brukere og et lite mangfold i vare- og lastetype vil få sitt godsomslag publisert, selv om det her kan være mulig å utlede informasjon som er konkurransesensitiv for transportør eller vareeier.

Godsstrømmer på havnerelasjoner er ikke publisert hverken av SSB eller Eurostat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i nåværende utforming kom 1. kvartal 2003. Tidligere statistikk er ikke direkte sammenlignbar.

Årlig havnestatistikk fra og med 2002.

Statistikk på anløp fra og med 2004.

Fra tid til annen kan det oppstå endringer hos enhetene som inngår i statistikken som forårsaker et brudd i tidsserien. Endring av et havnedistrikts størrelse er et eksempel på dette.

Fra 1. kvartal 2016 er Sauda med i den kvartalsvise statistikken over godstransport på kysten.

SSB la om ramme for statistikken og metoden i beregning av anløp i 2015. I den nye serien i statistikkbanken er kun anløp fra skip brukt i godstransport tatt med. Avgrensning er gjort ved bruk av skipstype alene. Tidligere metode brukte skipstype sammen med type trafikk. Skipstype for norske skip er validert mot registerdata. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Havnene baserer sine registreringer i fagsystem på opplysninger fra havnebrukerne (speditører og rederier). Dersom opplysninger herfra er mangelfulle eller feil vil det gjenspeiles i statistikken. Manglende utfylling av godsmengde i containere med gods er et eksempel på dette.

En annen feilkilde finnes i havnenes bruk av kodelister som SSB har spesifisert. Ulik bruk av kodelister vil gi feil i statistikken.

Gods og passasjeropplysninger i havnenes datasystem kan noen gangen korrigeres etter innrapportering til SSB. Med mindre korrigeringen ettersendes til SSB, vil havnenes egen statistikk avvike fra den nasjonale havnestatistikken.

Måle- og bearbeidingsfeil reduseres ved at tall aggregert på havn blir verifisert med den enkelte havn.

Ingen enhetsfrafall eller partiell frafall. I noen sjeldne tilfeller har enheter ikke  levert data. SSB har da måttet produsere estimerte (og foreløpige) tall.

Oversikt over populasjon og valg av enheter for utvalget er avhengig av rapportering av trafikk og transport fra  korresponderende havner. Dersom de korresponderende havner ikke fanger opp de nye havnene (som regel industriforetak med privat kai) så forblir de ukjent for SSB. SSB ingen systematisk metode for identifisering av nye foretak med privat kai utover at det i årsundersøkelsen spørres om det er oppstått nye private kaier i kommunens geografiske ansvarsområde.

Store offentlige havner er avhengig av egen datainnsamling for å møte dataforespørselen fra SSB. I noen tilfeller der denne datainnhentingen ikke er direkte inkludert i regnskapssystemet så vil risiko for bearbeidingsfeil hos havnen være høy.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB