276147
276147
Flere tar bussen
statistikk
2016-09-30T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv
no
kolltrans, Kollektivtransport, buss, båt, jernbane, tog, trikk, t-bane, passasjerer, passasjerkilometer, vognkilometer, utkjørt distanse, togkilometer, billettinntekterLandtransport, Sjøtransport, Transport og reiseliv
true

Kollektivtransport2. kvartal 2016, foreløpige tall

Statistikken omfatter all rutegående transport med buss, på skinner og med passasjerbåter. Fly, drosje, bilferger og Hurtigruta er ikke med. Tidsseriene i tabellene rekalkuleres jevnlig og kan endre seg hvis det foreligger ny informasjon.

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Flere tar bussen

Kollektivtransporten hadde 9,4 millioner flere påstigninger i 2. kvartal 2016 enn i samme kvartal året før – en samlet økning på 6,9 prosent. Etter lengre tid med laber utvikling var det rutebussene som hadde den klart sterkeste passasjerveksten.

Passasjerer og billettinntekter, etter transportform
2. kvartal 2016Endring i prosent
2. kvartal 2015 - 2. kvartal 20162. kvartal 2011 - 2. kvartal 2016
Passasjerer i alt (1 000 passasjerer)
Alle transportformer151 0156,922,0
Buss88 2919,318,2
Båt2 6320,913,4
Sporvei og forstadsbane40 5474,325,6
Jernbane19 5463,035,0
Billettinntekter (1 000 kr)
Alle transportformer3 309 87410,932,0
Buss1 342 8882,822,3
Båt143 3738,29,2
Sporvei og forstadsbane430 1954,447,9
Jernbane1 393 41813,741,2
Figur 1. Kollektivtransport. Antall passasjerer

Med 7,5 millioner flere påstigninger i 2. kvartal 2016 fikk bussnæringen en passasjervekst på 9,3 prosent sammenlignet med samme periode året før. Sporvei/forstadsbane og jernbane økte med henholdsvis 4,3 og 3,0 prosent, mens bruken av passasjerbåt var nesten uendret.

Passasjerene betalte mer

Samlede billettinntekter økte med 250 millioner, eller 10,9 prosent, fra 2. kvartal 2015 til samme periode i 2016. Over halvparten av denne økte brukerbetalingen kom jernbanen til gode, mens bussnæringen bare tok inn 2,8 prosent mer. Mest nærliggende forklaringer på økningen for jernbane er økte priser, lengre reiser eller mindre bruk av periodebilletter. Når inntektsøkningen for buss var klart svakere enn passasjerutviklingen, tyder det på mer gratis skoleskyss, kortere reiser eller mer utstrakt bruk av periodebilletter.

Store fylkesforskjeller

Av 86 millioner passasjerer med fylkeskommunale bussruter var snaue 15 prosent gratis skoleskyss. Mens Nord-Trøndelag hadde hele 83,6 prosent elevreiser, utgjorde dette bare 1,5 prosent i det sammenslåtte «kollektivtransportfylket» Akershus og Oslo. For Oslos del «lyver» fordelingen litt siden det her er den enkelte skole som kjøper skyssen, og disse kommer derfor med som ordinære reiser.

I Sogn og Fjordane er gjennomsnittlig billettinntekt per påstigning 42 kroner, omtrent 4 ganger så mye som i Rogaland. Dette tyder på lengre reiser og mindre bruk av periodekort i Sogn og Fjordane, men noe av forskjellen kan også komme fra takstforskjeller.

Lite skoleskyss med båt

Av totalt 2,6 millioner båtpassasjer i 2. kvartal 2016 var bare 2,1 prosent offentlig betalt skoleskyss. Halvparten av reisene skjedde på Østlandet, stort sett i Oslofjordbassenget, og var både korte og billige turer. Mens gjennomsnittprisen var 14 kroner på Østlandet, måtte båtpassasjerene i Nord-Norge ut med hele 133 kroner.

Nye skjemaÅpne og lesLukk

Datafangsten er flyttet til Altinn og samtidig er skjemaene betydelig endret. Viktigste endring er at alt nå hentes fra primærkilden, dvs. at påstigninger, passasjerkm, billettinntekter og offentlige kjøp nå hovedsakelig hentes fra fylkeskommunen.

Geografisk fordelingÅpne og lesLukk

Fylkeskommunale bussruter er fordelt på fylke og passasjerbåtrutene presenteres på landsdelsnivå.