Konjunkturbarometeret for 3. kvartal 2026 viser at den samlede industriproduksjonen vokste litt i 3. kvartal. For produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. meldes det om en tydelig økning i produksjonen. Innenfor denne varetypen er det ikke jernholdige metaller under næringen metallindustri, som hovedsakelig driver veksten. Produsenter av Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. rapporterer om en moderat oppgang i produksjonen mens produsentene av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1).melder om uendret produksjon. Mange foretak innen investeringsvarer er leverandører til olje- og gassektoren. Denne varetypen har vist tydelig vekst i tre år, fram til og med 2. kvartal 2025. Veksten i denne perioden har klar sammenheng med at oljeskattepakken vedtatt under pandemien førte til sterk investeringsvekst på norsk sokkel disse årene, særlig innen feltutbygging. Et stort antall utbygginger ble startet opp i slutten av 2022, som gav store ordrer til produsenter av investeringsvarer, særlig innen næringen bygging av skip og oljeplattformer. Basert på investeringstellingen for olje og gass vokste investeringene markant fram til og med 2. kvartal 2025. Etter dette har investeringene falt moderat. Dette stemmer godt overens med veksten fram til og med 2. kvartal 2025 innen investeringsvarer, og det påfølgende produksjonsfallet fra 3. kvartal i fjor.

Etter flere år med vekst i den samlede sysselsettingen har industrilederne de siste fire kvartalene meldt om en flat utvikling av sysselsetting samlet sett. For 3. kvartal melder produsentene av investeringsvarer om økt sysselsetting. Mens produsenter av konsumvarer rapporterer en marginal vekst, melder produsenter av innsatsvarer om uendret sysselsetting.

Figur 1. Produksjon og sysselsetting for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Marginal vekst i samlet ordrebeholdning

Industrilederne melder om litt høyere ordretilgang fra eksportmarkedet i 3. kvartal samlet sett. Denne oppgangen finner vi igjen i resultatene fra produsenter av innsatsvarer, mens produsenter av investeringsvarer melder om uendret ordretilgang. Produsentene av konsumvarer melder om en moderat nedgang. Industrilederne melder også om en liten oppgang i ordretilgang fra hjemmemarkedet.

For industrien som helhet, meldes det om en marginal oppgang i samlet ordrebeholdning i 3. kvartal. For produsenter av innsatsvarer meldes det om moderat oppgang i samlet ordrebeholdning mens det for produsenter av konsumvarer og investeringsvarer meldes om uendret ordrebeholdning.

Figur 2. Ordretilgang for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Majoriteten av ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 3. kvartal. Det er prisvekst for alle varetyper i begge markeder.

Figur 3. Priser på produkter ved salg for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 3. kvartal. Det er tydelig vekst i innsatsprisene for alle varetyper. Når kostnadene til innsatsfaktorene stiger raskere enn prisene på produktene, er fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. et forventet resultat i industrien samlet i 3. kvartal for alle varetyper.

Positive forventninger til 4. kvartal 2026

Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 4. kvartal i år er positiv for industrien og optimismen gjelder for produsenter av alle varetyper.

Industrilederne forventer høyere produksjonsvolum og noe høyere gjennomsnittlig sysselsetting i 4. kvartal, sammenliknet med 3. kvartal i år. Det forventes også oppgang i ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet. Samlet ordrebeholdning forventes også å øke i 4. kvartal.

Det er produsentene av innsatsvarer og konsumvarer som melder om de beste fremtidsutsiktene. De forventer økt produksjon, moderat oppgang i ordrebeholdning, samt vekst i ordretilgang fra begge markeder.

Produsentene av investeringsvarer forventer i 4. kvartal uendret produksjon og moderat oppgang i ordrebeholdning, samt økt ordretilgang fra både hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Det ventes også at innsatspriser og priser på produkter solgt til både hjemmemarkedet og eksportmarkedet vil fortsette å øke i industrien som helhet i 4. kvartal.

Figur 4. Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal for industrien

Faktorer som begrenser investeringer

Industrilederne rapporterer om en liten økning i investeringsplanene for industrien som helhet. Andelen industriledere som mener at finansieringskostnader er en begrensende faktor på investeringene er relativt høy.

Sammensatt konjunkturindikator antyder oppgang i 4. kvartal 2026

Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 3. kvartal 2026 på 3,4 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) opp fra 2,5 i det foregående kvartalet. Det er produsenter av innsatsvarer og konsumvarer som bidrar til at den sammensatte konjunkturindikatoren ligger over 0. For investeringsvarer er indikatoren på minus 0,2. Indikatoren ligger nå over det historiske gjennomsnittet på 2,8.  

Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.

Figur 5. Sammensatt konjunkturindikator for industrien¹
¹ Sammensatt konjunkturindikator for industrien er det aritmetiske gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter (det siste med motsatt fortegn).

Etterspørsel begrenser produksjonen

Andelen som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen er litt lavere nå enn i 2. kvartal, men fremdeles relativt høy. Det har de siste kvartalene vært noe færre industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som begrenser produksjonen. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. var svært høy i forbindelse med pandemien, og har de siste årene falt mye. Etter at fallet har fortsatt gjennom fjoråret har indikatoren økt noe de siste to kvartalene.

Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert. Prosent

Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet.i industrien beregnes nå til 77,8 prosent ved utgangen av 3. kvartal. Kapasitetsutnyttingsgrad kan endres enten ved at produksjonen endres eller ved at produksjonskapasiteten endres, eller en kombinasjon av disse. Kapasitetsutnyttingen er fremdeles under det historiske gjennomsnittet. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.

Figur 7. Kapasitetsutnyttingsgraden i prosent for industrien

Aktualitet

Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. september til 20. oktober 2026.