Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2025 viser et moderat fall i samlet industriproduksjon i 4. kvartal sammenliknet med kvartalet før. Majoriteten av produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. rapporterer om en moderat økning i produksjonen, mens produsenter av Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. melder om uendret produksjon. Produsentene av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass melder om en klar produksjonsnedgang, etter en mer moderat nedgang i 3. kvartal. Mange foretak innen investeringsvarer leverer varer til olje- og gassektoren. Denne varetypen har vist tydelig vekst i tre år, fram til og med 2. kvartal 2025. Veksten har klar sammenheng med at det har vært en sterk investeringsvekst på norsk sokkel disse årene, særlig innen feltutbygging. Et stort antall utbygginger ble startet opp i slutten av 2022, som gav store ordrer til produsenter av investeringsvarer, særlig innen næringen bygging av skip og oljeplattformer, der verftene som bygger de nye feltenes plattformer inngår. Basert på anslag gitt i den siste investeringstellingen for olje og gass ser investeringene ut til å ha toppet seg i 2. kvartal, og har falt moderat i 3. kvartal. Dette stemmer godt overens med veksten fram til og med 2. kvartal 2025 innen investeringsvarer, og det påfølgende produksjonsfallet i 3. kvartal.
Etter flere år med økning i den samlede sysselsettingen melder industrilederne nå om uendret sysselsetting i 4. kvartal. Produsentene av investeringsvarer og innsatsvarer melder om uendret sysselsetting mens produsenter av konsumvarer melder om en svak nedgang.
Nedgang i samlet ordrebeholdning
Industrilederne melder om nedgang ordretilgang fra hjemmemarkedet i 4. kvartal samlet sett. For hjemmemarkedet, er det produsentene av investeringsvarer og innsatsvarer som viser nedgang, mens majoriteten av produsentene av konsumvarer rapporterer om uendret ordretilgang. For eksportmarkedet melder alle varetyper om nedgang.
For industrien som helhet meldes det om nedgang i samlet ordrebeholdning i 4. kvartal. Produsenter av konsumvarer og investeringsvarer rapporterer om en markant nedgang i samlet ordrebeholdning mens for produsenter av innsatsvarer er det bare en liten nedgang.
Majoriteten av ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 4. kvartal. Det er prisvekst for alle varetyper i begge markeder. Det er produsenter av konsumvarer som melder om den tydeligste prisveksten.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 4. kvartal. Det er produsenter av konsumvarer som har den klareste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 4. kvartal for alle varetyper.
Positive forventninger til 1. kvartal 2026
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal i år er positiv for industrien og optimismen er bredt basert mellom de ulike varetypene.
Industrilederne forventer høyere produksjonsvolum og litt økende gjennomsnittlig sysselsetting i 1. kvartal, sammenliknet med 4. kvartal i fjor. Det forventes også oppgang i ordretilgang fra både hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Samlet ordrebeholdning forventes også å øke i 1. kvartal.
Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de beste fremtidsutsiktene. De forventer tydelig vekst i produksjon og moderat vekst sysselsetting, samt vekst i ordretilgang fra begge markeder og oppgang i samlet ordrebeholdning.
Produsentene av investerings- og konsumvarer melder om noe svakere fremtidsutsikter. Begge forventer vekst i samlet produksjon, ordretilgang fra hjemmemarkedet og samlet ordrebeholdning. Mens ordretilgangen fra eksportmarkedet for produsenter av investeringsvarer ventes å øke i 1. kvartal ventes den å være uendret for produsenter av konsumvarer. For investeringsvarer ventes det en liten økning i gjennomsnittlig sysselsetting i 1. kvartal, mens det for produsentene av konsumvarer forventes fall i sysselsettingen sammenlignet med 4. kvartal.
Det ventes også at innsatspriser og priser på produkter solgt til både hjemmemarkedet og eksportmarkedet vil fortsette å øke i industrien som helhet i 1. kvartal.
Faktorer som begrenser investeringer
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner er svakt fallende for industrien som helhet. Andelen industriledere som mener at finansieringskostnader er en begrensende faktor på investeringene er relativ høy.
Sammensatt konjunkturindikator antyder moderat oppgang i 1. kvartal 2026
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 4. kvartal 2025 på 2,6 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) opp fra 0,2 i det foregående kvartalet. Det er særlig produsenter av både innsatsvarer og konsumvarer som bidrar til økningen i den sammensatte konjunkturindikatoren fra forrige kvartal. Indikatoren ligger nå nær det historiske gjennomsnittet på 2,8.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU) (ec.europa.eu), Konjunkturinstituttet (konj.se) (Sverige) og Danmarks Statistik (dst.dk).
Etterspørsel begrenser produksjonen
Andelen som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen er relativt høy, og har ikke vært høyere siden 3. kvartal 2020, under pandemien. Det er de siste kvartalene blitt noe færre industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som begrenser produksjonen. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. som var svært høy i forbindelse med pandemien, har de siste årene falt mye, og fallet har fortsatt i de siste kvartalene.
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 77,5 prosent ved utgangen av 4. kvartal, som i forrige kvartal. Nivået de to siste kvartalene er den laveste utnyttingsgraden siden 3. kvartal 2020. Kapasitetsutnyttingsgrad kan endres enten ved at produksjonen endres eller ved at produksjonskapasiteten endres, eller en kombinasjon av disse. Kapasitetsutnyttingen er fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat (ec.europa.eu).
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 5. desember 2025 til 13. januar 2026.
