Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2026 viser at den samlet industriproduksjon var uendret i 1. kvartal sammenliknet med kvartalet før. For produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. meldes det om en moderat økning i produksjonen, mens produsenter av Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. rapporterer uendret produksjon. Produsentene av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). melder om en klar produksjonsnedgang.
Mange foretak innen investeringsvarer er leverandører til olje- og gassektoren. Denne varetypen har vist tydelig vekst i tre år, fram til og med 2. kvartal 2025. Veksten har klar sammenheng med at det har vært en sterk investeringsvekst på norsk sokkel disse årene, særlig innen feltutbygging. Et stort antall utbygginger ble startet opp i slutten av 2022, som gav store ordrer til produsenter av investeringsvarer, særlig innen næringen bygging av skip og oljeplattformer.
Basert på anslag gitt i den siste investeringstellingen for olje og gass ser investeringene ut til å ha toppet seg i 2. kvartal 2025, og har falt moderat ut året. Dette stemmer godt overens med veksten fram til og med 2. kvartal 2025 innen investeringsvarer, og det påfølgende produksjonsfallet fra 3. kvartal i fjor.
Etter flere år med økning i den samlede sysselsettingen, melder industrilederne nå om utflating av sysselsetting samlet sett. Produsentene innsatsvarer og investeringsvarer melder om uendret sysselsetting mens produsenter av konsumvarer melder om nedgang.
Nedgang i samlet ordrebeholdning
Industrilederne melder om lavere ordretilgang fra eksportmarkedet i 1. kvartal samlet sett. Denne nedgangen finner vi igjen i resultatene fra produsenter av alle varetyper. For hjemmemarkedet meldes det om uendret ordretilgang.
For industrien som helhet meldes det om nedgang i samlet ordrebeholdning i 1. kvartal. Produsenter av konsumvarer og investeringsvarer rapporterer om en betydelig nedgang i samlet ordrebeholdning mens for produsenter av innsatsvarer rapportert om uendret ordrebeholdning.
Majoriteten av ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 1. kvartal. Det er prisvekst for alle varetyper i begge markeder. Det er produsenter av konsumvarer som melder om den tydeligste prisveksten.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 1. kvartal. Det er produsenter av konsumvarer som har den klareste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 1. kvartal for alle varetyper.
Positive forventninger til 2. kvartal 2026
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 2. kvartal i år er positiv for industrien, og optimismen gjelder for produsenter av alle varetypene.
Industrilederne forventer høyere produksjonsvolum, og uendret gjennomsnittlig sysselsetting i 2. kvartal, sammenliknet med 1. kvartal i år. Det forventes også oppgang i ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet. Samlet ordrebeholdning forventes også å øke noe i 2. kvartal.
Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de beste fremtidsutsiktene. De forventer tydelig vekst i produksjon, samt vekst i ordretilgang fra begge markeder.
Produsentene av investerings- og konsumvarer melder om noe svakere fremtidsutsikter. Begge forventer vekst i samlet produksjon, ordretilgang fra hjemmemarkedet og samlet ordrebeholdning. Mens ordretilgangen fra eksportmarkedet for produsenter av investeringsvarer ventes å øke i 2. kvartal, ventes en nedgang for produsenter av konsumvarer. For investeringsvarer ventes det en liten økning i gjennomsnittlig sysselsetting i 2. kvartal, mens det for produsentene av konsumvarer forventes fall i sysselsettingen sammenlignet med 1. kvartal.
Det ventes også at innsatspriser og priser på produkter solgt til både hjemmemarkedet og eksportmarkedet vil fortsette å øke i industrien som helhet i 2. kvartal.
Faktorer som begrenser investeringer
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner er uendret for industrien som helhet. Andelen industriledere som mener at finansieringskostnader er en begrensende faktor på investeringene er relativ høy.
Sammensatt konjunkturindikator antyder moderat oppgang i 2. kvartal 2026
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 1. kvartal 2026 på 1,2 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) ned fra 2,6 i det foregående kvartalet. Det er produsenter av innsatsvarer som bidrar til at den sammensatte konjunkturindikatoren ligger over 0. Indikatoren ligger nå under det historiske gjennomsnittet på 2,8.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Etterspørsel begrenser produksjonen
Andelen som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen er relativt høy. Det er de siste kvartalene blitt noe færre industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som begrenser produksjonen. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. var svært høy i forbindelse med pandemien, og har de siste årene falt mye. Fallet har fortsatt i de siste kvartalene, selv om indikatoren er marginalt høyere i 1. kvartal sammenlignet med foregående kvartal.
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 77,9 prosent ved utgangen av 1. kvartal. Kapasitetsutnyttingsgrad kan endres enten ved at produksjonen endres eller ved at produksjonskapasiteten endres, eller en kombinasjon av disse. Kapasitetsutnyttingen er fremdeles under det historiske gjennomsnittet. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. mars 2026 til 21. april 2026.
