Konjunkturbarometeret for 2. kvartal 2025 viser vekst i samlet industriproduksjon i 2. kvartal sammenliknet med kvartalet før. Majoriteten av produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. og Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. rapporterer om en liten økning i produksjonen. Produsentene av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). melder om en mer tydelig produksjonsoppgang. Etter moderate fall gjennom 2023 har samlet industriproduksjon tatt seg gradvis opp, og det har vært en tiltagende, men likevel relativt moderat vekst de siste kvartalene.

Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i 2. kvartal, og det er produsentene av investeringsvarer som står for det meste av veksten. Produsentene av konsumvarer og innsatsvarer melder også om økning i sysselsetting.

Veksten innen investeringsvarer de siste årene drives av høy aktivitet innenfor leverandørindustrien som kan knyttes til de høye olje og gass investeringene.

Figur 1. Produksjon og sysselsetting for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Uendret samlet ordrebeholdning

Industrilederne melder om uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet i 2. kvartal samlet sett. Produsenter av innsatsvarer melder om en uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet, mens majoriteten av produsentene av konsumvarer rapporterer om en liten oppgang i ordretilgangen. Produsenter av investeringsvarer rapporterer om nedgang fra hjemmemarkedet. For eksportmarkedet meldes det om fallende ordretilgang. Produsentene av innsatsvarer melder om uendret ordretilgang mens produsenter av investeringsvarer og konsumvarer melder om nedgang i ordretilgangen fra eksportmarkedet.

For industrien som helhet er det uendret samlet ordrebeholdning i 2. kvartal. Produsenter av innsatsvarer melder om en liten oppgang i samlet ordrebeholdning mens den er uendret for produsenter av konsumvarer. Produsenter av investeringsvarer rapporterer om en moderat nedgang i samlet ordrebeholdning.

Figur 2. Ordretilgang for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Majoriteten av ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 2. kvartal, men prisveksten har blitt gradvis lavere det siste året. Det er prisvekst for alle varetyper i begge markeder med unntak av at det meldes om uendrede priser for eksportmarkedet fra produsenter av innsatsvarer.

Figur 3. Priser på produkter ved salg for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i innsatspriser i 2. kvartal. Det er produsenter av konsumvarer som har den klareste veksten i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. . Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 2. kvartal for alle varetyper.

Nøytrale forventninger til 3. kvartal 2025

Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 3. kvartal i år er nøytral for industrien som helhet. Forventningene til det neste kvartalet i undersøkelsen har gått fra å være klart positive for noen kvartaler siden til deretter å bli gradvis mindre positive, og er nå altså blitt nøytrale. Produsentene av investeringsvarer er fortsatt svakt positive til det kommende kvartalet, mens produsentene av innsatsvarer og konsumvarer nå er nede i den lave delen av det området vi definerer som nøytrale forventninger for 3. kvartal i år.

Industrilederne forventer moderat høyere produksjonsvolum og vekst i gjennomsnittlig sysselsetting i 3. kvartal i år, sammenliknet med 2. kvartal i år. Det forventes også moderat oppgang i ordretilgang fra både hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Samlet ordrebeholdning forventes å øke litt i 3. kvartal.

Det er produsentene av investeringsvarer som melder om de beste fremtidsutsiktene. De forventer fortsatt vekst i produksjon og sysselsetting, samt vekst i ordretilgang fra begge markeder og oppgang i samlet ordrebeholdning. Men vekstutsiktene er klart mer dempet enn de var for det neste kvartalet for tre måneder siden.

Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer melder om noe svakere fremtidsutsikter. Begge forventer vekst i samlet produksjon, og ordretilgang fra hjemmemarkedet. Mens samlet ordrebeholdning forventes å øke litt for produsenter av konsumvarer, er den forventet å falle litt for produsenter av innsatsvarer. For innsatsvarer ventes det uendret sysselsetting i 3. kvartal, mens det for produsentene av konsumvarer forventes fall i gjennomsnittlig sysselsetting sammenlignet med forrige kvartal.

Det ventes også at innsatspriser og priser på produkter solgt til både hjemmemarkedet og eksportmarkedet vil fortsette å øke i industrien som helhet 3. kvartal.

 

Figur 4. Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal for industrien.

Faktorer som begrenser investeringer

Industrilederne rapporterer at investeringsplaner er uendret for industrien som helhet. Andelen industriledere som mener at forventet utvikling i etterspørselen er begrensende faktorer på investeringene er fortsatt relativ høy.

Sammensatt konjunkturindikator antyder svak vekst i 3. kvartal

Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 2. kvartal 2025 på 0,9 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) ned fra 3,4 i det foregående kvartalet. Produsenter av både investeringsvarer og konsumvarer bidrar til fallet i den sammensatte konjunkturindikatoren fra forrige kvartal, mens produsentene av innsatsvarer bidrar positivt. Indikatoren ligger nå noe under det historiske gjennomsnittet på 2,9.  

Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.

Figur 5. Sammensatt konjunkturindikator for industrien¹

¹ Sammensatt konjunkturindikator for industrien er det aritmetiske gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter (det siste med motsatt fortegn).

Etterspørsel begrenser produksjonen

Andelen som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen er fortsatt relativt høy, og har vært ganske stabil de siste to årene. Det er de siste kvartalene blitt noe færre industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som begrenser produksjonen. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. som var svært høy i forbindelse med pandemien, har det siste året stabilisert seg på lavere nivåer.

Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert. Prosent

Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 78,5 prosent ved utgangen av 2. kvartal. Nivået er nesten like høyt som ved utgangen av 1. kvartal 2025. Kapasitetsutnyttingen er fremdeles så vidt under det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.

 

Figur 7. Kapasitetsutnyttingsgraden i prosent for industrien.

Aktualitet

Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 5. juni 2025 til 22. juli 2025.