Dette viser nye månedlige tall fra statistikken Elektrisitet.
Vannkraftproduksjon falt med 8,2 prosent fra 2. kvartal i 2025. Det var nedgang i vannkraftproduksjon i alle Prisområder: På grunn av utilstrekkelige overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem prisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge, NO5: Vest-Norge, bortsett fra i Sørøst-Norge, hvor produksjonen tok seg kraftig opp i juni måned på grunn av høye tilsigsnivåer.
Samlet kraftproduksjon endte på 33,6 TWh i 2. kvartal 2026. Dette var 5,2 prosent lavere enn produksjonen i samme kvartal i fjor. Rundt 88 prosent av samlet kraftproduksjon kom fra vannkraft i 2. kvartal 2026.
– Nedgangen i samlet produksjon fra i fjor skyldes utelukkende det kraftige fallet i produksjon fra vannkraftverk, siden det ble registrert økning i kraftproduksjon fra vind, sol og varme, sier Ståle Skrede, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
De ulike produksjonstypene viser følgende utvikling fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år:
- Vannkraft: -8,2 prosent
- Vindkraft: +19,6 prosent
- Varmekraft: +61,3 prosent
- Solkraft: +2,2 prosent
Den kraftige oppgangen i Varmekraft: Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass, spillvarme og kull.fra i fjor skyldes først og fremst at gasskraftverket på Melkøya har vært i full aktivitet i hele kvartalet. I samme kvartal i fjor var dette kraftverket stengt på grunn av vedlikeholdsarbeid fra midten av april til midten av juli. For 2. kvartal var varmekraftens andel av samlet produksjon på 1,7 prosent.
Det ble produsert 173 GWh elektrisitet fra solcelleanlegg ut på strømnettet i 2. kvartal 2026, en liten oppgang fra 169 GWh i samme periode i fjor. Andelen Solkraftproduksjon: I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen.i det norske kraftsystemet har økt jevnt og trutt de siste 5 årene, men nå kan det virke som veksten har flatet noe ut. I 2. kvartal 2026 utgjorde solkraftproduksjonen 0,5 prosent av samlet kraftproduksjon.
Vindkraftproduksjonen endte på 3,4 TWh i 2. kvartal 2026, en betydelig oppgang fra samme periode i fjor. Den store oppgangen skyldes en tilsynelatende svært så vindfull start på kvartalet. I april 2026 var samlet vindkraftproduksjon i Norge nesten 53 prosent høyere enn samme måned i fjor. Vindkraftens andel av samlet produksjon i 2. kvartal var på 10,1 prosent.
Ressurssituasjon
Den lave vannkraftproduksjonen kan sees i sammenheng med relativt lave magasinnivåer, sen vårsmelting og en negativ Den hydrologiske balansen beregnes ved å sette sammen den estimerte energimengden i snø, mark- og grunnvann og magasinfylling slik at man kan anslå hvor mye energi det er i vannet sammenliknet med normalt. Ved inngangen til 2. kvartal lå fyllingsgraden i vannmagasinene (nve.no) tett på medianverdiene for de siste 20 årene. Hydrologiske data fra NVE (nve.no) viser at det har vært en svært snøfattig vinter på fjellet i de fleste områder i Norge, noe som har hatt stor betydning for fylling av vannmagasinene i årets vårsmelting. Magasindata viser også at vårsmeltingen ikke kom ordentlig i gang før i midten av mai, det vil si to-tre uker senere enn det som er normalt. En forsinket vårsmelting og relativt nedbørsrik avslutning av 2. kvartal bidro til å fylle magasinene, men ved utgangen av kvartalet var samlet fyllingsgrad for landet likevel cirka 7 prosentpoeng under medianen.
Det var imidlertid store forskjeller mellom prisområdene. I Nord-Norge (prisområde NO4) var samlet fyllingsgrad mer enn 20 prosentpoeng over median ved inngangen til kvartalet, og siden uke 20 har samlet magasinnivå ligget over tidligere registrerte maksimalverdier. Den relativt lave produksjonen i NO4, til tross for høye magasinnivåer, kan henge sammen med interne ubalanser i prisområdet, med betydelig kraftoverskudd i den sørlige delen av NO4 (Nordland/Svartisen) og økende kraftunderskudd og kapasitetsmangel lenger nord (Troms og Finnmark). Dette har begrenset muligheten til å flytte kraft effektivt ut av regionen og sørover til NO3 (Midt-Norge) eller østover til Sverige. Problemet med interne ubalanser i NO4 har ført til at Statnett nå vurderer å dele prisområdet i to.
I Midt-Norge (NO3) har en tørr vinter ført til rekordlave snømagasiner i vinter, med en påfølgende svært negativ hydrologisk balanse. Ved utgangen av 2. kvartal var magasinnivået snaue 2 prosentpoeng under lavest registrerte verdi for årstiden. Dette er normalt et prisområde som er avhengig av import og er derfor spesielt sårbart ved lave magasinfyllinger. Foreløpig vurderer imidlertid NVE kraftsituasjonen i NO3 som akseptabel (nve.no).
For Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) var magasinfyllingen nesten 8 prosentpoeng under medianen ved inngangen til kvartalet, og den sene vårsmeltingen bidro til at samlet magasinnivå var nær rekordlavt nivå i midten av mai. Situasjonen bedret seg noe i løpet av juni måned, men ved utgangen av kvartalet var samlet magasinnivå for Sør-Norge likevel bare 3 prosentpoeng over minimumsnivået som er registrert for perioden de siste 20 årene.
Eksport og import
6 TWh ble eksportert ut av Norge i løpet av 2. kvartal i år. Med samlet import på 4,5 TWh ble nettoeksporten av strøm på 1,5 TWh. Dette er en nedgang på nærmere 66 prosent fra samme kvartal i fjor. Samtidig gikk nettoeksporten opp betydelig fra 1. kvartal i år, da import og eksport var balansert og nettoeksporten endte på 0,2 TWh. April 2026 var den tredje måneden på rad med netto import til Norge, mens det i mai og juni igjen var netto eksport ut av landet. Det har ikke vært registrert netto import i tre måneder på rad siden vinteren 2019/2020.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Oppgang i samlet strømforbruk
Det totale nettoforbruket av strøm i 2. kvartal var på 30 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor økte kraftforbruket med 4 prosent.
Strømforbruk i husholdninger
Strømforbruket i husholdninger var på 8,5 TWh i 2. kvartal i år, opp 5,3 prosent fra samme kvartal i 2025. Av dette utgjorde forbruk i boliger 8,0 TWh, mens hytter og fritidshus stod for 0,5 TWh. Forbruket i boliger økte med 5,5 prosent fra samme periode i fjor, mens strømforbruket i hytter og fritidshus økte med 2,5 prosent.
Samtidig viser statistikken at det var regionale forskjeller i utviklingen av husholdningsforbruket. I Sør-Norge (det vil si prisområdene NO1, NO2 og NO5) økte strømforbruket i husholdningene med 10,4 prosent fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år. I Midt- og Nord-Norge (prisområdene NO3 og NO4) sank imidlertid forbruket med henholdsvis 3,2 og 10 prosent i samme periode.
– Dette kan ha sammenheng med at temperaturnivået i Sør-Norge i gjennomsnitt var lavere i 2. kvartal i år enn i fjor, mens det motsatte ser ut til å ha vært tilfellet for Midt- og Nord-Norge, sier Ståle Skrede.
En betydelig andel av strømforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming. Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde cirka 28 prosent av samlet strømforbruk i kvartalet.
Økt strømforbruk i næringer
Strømforbruk i Primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007).økte med 5,1 prosent fra 2. kvartal 2025 til 2. kvartal i år. For Sekundærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 05 og 44.var oppgangen på 3,6 prosent i samme periode, mens i Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer.økte forbruket med 3 prosent.
Det var en betydelig økning i strømforbruket til utvinning av råolje og naturgass fra 2. kvartal 2025 til samme kvartal i år. Forbruket økte med 17 prosent, fra 2,4 TWh til 2,8 TWh. Mye av denne økningen kan forklares med lavere aktivitet ved Equinors LNG-anlegg på Melkøya i 2. kvartal i fjor. I år er dette anlegget tilbake i full drift.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. Strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass utgjorde 9,3 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2. kvartal 2026.
Strømforbruket i Kraftintensiv industri: Omfatter produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. økte med 3,6 prosent fra samme periode i fjor. Med cirka 9,7 TWh er dette det høyeste nivået som er registrert i statistikken siden 2. kvartal 2022. Det var særlig næringer innenfor produksjon av jern, stål, ferro, aluminium og andre metaller som bidrog til veksten i strømforbruket. Forbruket i produksjon av kjemiske råvarer og papirmasse gikk derimot noe ned.
Samlet sett stod kraftintensive industrier for drøye 32 prosent av samlet strømforbruk i 2. kvartal.
