Det viser nye årlige tall fra statistikken elektrisitet.
Elektrisitetsproduksjonen i 2025 økte med 3,0 prosent sammenlignet med 2024, som var siste året det ble registrert produksjonsrekord. Da var strømproduksjonen på 157,1 TWh.
– Den rekordhøye produksjonen må ses i lys av mye vann i magasinene ved inngangen til året, og det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2024 til 2025, sier Magne Holstad, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I tillegg har også investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidratt til høyere kraftproduksjon over tid.
Selv om det var rekordhøy strømproduksjon for landet som helhet, var det betydelige regionale forskjeller. I Midt- og Nord-Norge er her definert som Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. økte produksjonen med hele 20 prosent fra 2024 til 2025. Mens i resten av landet gikk derimot produksjonen ned med 2,6 prosent.
Vannkraft dominerer fortsatt det norske kraftsystemet
Vannkraft er fortsatt bærebjelken i det norske kraftsystemet, med 89,9 prosent av den samlede kraftproduksjonen på 161,8 TWh, mens vind-, sol- og varmekraftproduksjon utgjorde henholdsvis 8,6, 0,2 og 1,3 prosent av den samlede produksjonen i 2025.
Markant oppgang i installert ytelse for solkraft siden 2020
Samlet Installert effekt for kraftmaskiner og generatorer refererer til nominell påstemplet ytelse i kW / kVA (eventuelt omregnet fra hk) på maskiner installert pr 31.12 i oppgaveåret. for all produksjon i Norge var 41 247 MW i 2025. Dette fordelte seg slik på de ulike produksjonstypene:
- Vannkraft: 34 666 MW
- Vindkraft: 5 063 MW
- Solkraft: 918 MW
- Varmekraft: 600 MW
Sammenlikner vi med 2020 som er første året hvor Statistisk sentralbyrå har tall for solkraft, observerer vi følgende utvikling:
- Vannkraft: + 2,8 prosent
- Vindkraft: + 25,6 prosent
- Solkraft: + 766 prosent
- Varmekraft: - 39,7 prosent
Selv om solkraften har vokst raskest siden 2020, utgjorde den bare 2,2 prosent av den samlede ytelsen i 2025.
Installert ytelse til vindkraft har også hatt en stor vekst siden 2020, men siden 2021 har utviklingen vært flat. I alle årene i perioden 2017-2021 opplevde vindkraften en sterk vekst.
Rekordhøy nettoeksport av strøm i 2025
Samlet eksport endte i 2025 på 34,3 TWh. Med en samlet import på 11,5 TWh ble nettoeksporten av strøm på 22,8 TWh. Det er 4,4 TWh høyere enn i 2024 og 2,3 TWh mer enn i det forrige toppåret 2020.
– Foruten i 2019, har det vært nettoeksport i alle år siden 2010. I 2025 har Norge hatt nettoeksport i alle måneder og nettoeksporten nådde et rekordhøyt nivå på 22,8 TWh, sier Magne Holstad.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Reduksjon i strømforbruket i husholdninger
Strømforbruket i husholdninger var på 40,4 TWh i 2025, ned 1,2 prosent fra 2024. Av strømforbruket til husholdninger på 40,4 TWh, stod forbruk i boliger for 37,9 TWh, mens hytter og fritidshus var 2,4 TWh.
En betydelig andel av strømforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming. Tall fra Meteorologisk Institutt (met.no) viser at gjennomsnittstemperaturen for landet i 2025 var 1,5 grader høyere enn normalt mot 1,1 grader over normalen i året før.
– Strøm til boliger, hytter og fritidshus utgjorde 31 prosent av samlet forbruk i 2025, sier Magne Holstad.
Vekst i strømforbruket til andre hovedgrupper
Strømforbruk i Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007). økte med 1,5 prosent fra 2024 til 2025 og utgjorde 2 prosent av samlet elektrisitetsforbruk.
Strømforbruk i Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper, fordelt etter standard for næringsgruppering (2007): Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1), Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1), Kraftintensiv industri som omfatter: Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1), Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1), Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1), Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4), Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4), Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44). gikk opp med 0,9 prosent fra 2024 til 2025 og utgjorde 46,7 prosent av samlet elektrisitetsforbruk. Det var spesielt forbruksgruppene «ikke-jernholdige metaller» og «kjemiske råvarer» som bidro til økningen i sekundærnæringer.
Strømforbruk i Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer. økte med 3,0 prosent fra 2024 til 2025 og utgjorde 20,3 prosent av samlet elektrisitetsforbruk. Forbruksgruppen «informasjon og kommunikasjon» hadde det største bidraget til veksten i tertiærnæringer. I 2025 var strømforbruket i denne næringen 3,9 TWh, en økning på hele 31 prosent fra året før. Den markante oppgangen for «informasjon og kommunikasjon» må ses i sammenheng med etablering av flere datasentre og økt aktivitet i disse i 2025.
I datagrunnlaget SSB mottar fra Elhub har enkelte målepunkter vært feilaktig klassifisert med næringskode 35.111 – produksjon av vannkraft (SN2007). Denne feilen ble avdekket i forbindelse med overgang til ny næringsstandard, SN2025 hvor nettselskapene foretar en gjennomgang og oppdatering av sine kunderegistre. Les om dette i egen artikkel "Rettinger i årlig elektrisitetsstatistikk for 2025".
