Dette viser nye månedlige tall fra statistikken Elektrisitet.
Samlet eksport av strøm endte på 5,2 TWh i 1. kvartal. Med en samlet import på 5 TWh ble nettoeksporten av strøm kun 0,2 TWh. Det var hele 7,2 TWh lavere enn i samme kvartal året før
– Nettoeksporten av strøm var lav i 1. kvartal i år sammenlignet med gjennomsnittet for kvartalet de fem siste årene. Man må helt tilbake til 4. kvartal 2019 for å finne et kvartal med lavere nettoeksport, sier Thomas Aanensen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Situasjonen varierte en del gjennom kvartalet. Mens det i januar måned var en nettoeksport av strøm på 1,6 TWh, var det nettoimport av strøm i både februar og mars på henholdsvis 0,8 og 0,6 TWh. Sist måned hvor det var registrert nettoimport i statistikken var tilbake i desember 2023. Hvis man ser på månedstallene for de foregående fem årene, har det bare vært registrert to måneder med nettoimport av strøm i den perioden.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Nedgang i kraftproduksjonen
Kraftproduksjon i 1. kvartal 2026 endte på 43,8 TWh. Dette er 9,4 prosent lavere enn samme kvartal året før og rundt 1,9 prosent lavere sammenlignet med gjennomsnittlig kraftproduksjon for 1. kvartal de foregående fem årene.
– Vannkraften er fortsatt dominerende i det norske kraftsystemet, med rundt 89 prosent av den samlede strømproduksjonen i 1. kvartal. Det var særlig vannkraften som bidro til å trekke ned den totale produksjonen av strøm sammenlignet med samme kvartal i 2025, sier Thomas Aanensen.
Vannkraftproduksjonen var på 38,8 TWh i 1. kvartal i år, og sammenlignet med samme kvartal i 2025 var det en nedgang i produksjonen på hele 11,2 prosent.
De ulike produksjonstypene viser følgende utvikling fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år:
- Vannkraft: - 11,2 prosent
- Vindkraft: + 8,7 prosent
- Solkraft: - 17 prosent
- Varmekraft: -1,4 prosent
Det ble produsert og levert 21 GWh elektrisitet fra solcelleanlegg ut på strømnettet i 1. kvartal 2026, en nedgang fra 26 GWh i samme periode i fjor. Det som eksisterer av Solkraftproduksjon: I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. i Norge er først og fremst konsentrert i tettbygde strøk i Sørøst- og Sørvest-Norge. Den samlede elektrisitetsproduksjonen fra solcelleanlegg er fremdeles meget lav, men antallet installasjoner av solcelleanlegg øker jevnt og trutt, og årlig produksjon fra solkraft har økt fra 26 GWh i 2020 til over 346 GWh i 2025. Det er naturlig nok store sesongvariasjoner på solkraft i et land som Norge med veldig lav produksjon på vinteren.
Vindkraftproduksjonen endte på 4.4 TWh i 1. kvartal 2026, en oppgang på 8,7 prosent fra samme kvartal i fjor. Vindkraftens andel av samlet produksjon var på 10,1 prosent. Det var en voldsom vekst i vindkraftproduksjonen i perioden fra 2016 til 2022 som ble drevet av utbygging av mange nye vindkraftverk. De siste årene har utvikling i vindkraftproduksjonen flatet ut og forskjeller i produksjonen fra kvartal til kvartal avhenger mer av vindforholdene gjennom året og mellom år.
For Varmekraft: Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass, spillvarme og kull. var det en nedgang på 1,4 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Produksjon av elektrisitet fra varmekraft utgjorde 1,2 prosent av total produksjon i 1. kvartal i år.
Ulik ressurssituasjon i Nord- og Sør-Norge og lite snø i fjellet
Selv om fyllingsgraden i vannmagasinene (nve.no) for landet som helhet lå tett på medianverdien for de siste 20 årene, var det store forskjell mellom Nord- og Sør-Norge i kvartalet. I det nordligste Prisområder: På grunn av utilstrekkelige overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem spotprisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge NO5: Vest-Norge (NO4) var fyllingsgraden godt over normalen for perioden, mens for Sør-Norge lå nivået en del under normalen. Spesielt i Sørvest-Norge (NO2) var fyllingsgraden veldig lav i 1. kvartal.
Hydrologiske data fra NVE (nve.no) viser at snømengden i fjellet også var på det laveste nivået som er målt for perioden de siste 20 år. Lite snø i fjellet betyr mindre fylling av magasinene når våren kommer og snøsmeltingen begynner. Den Den hydrologiske balansen beregnes ved å sette sammen den estimerte energimengden i snø, mark- og grunnvann og magasinfylling slik at man kan anslå hvor mye energi det er i vannet sammenliknet med normalt. for landet som helhet var derfor negativ og i perioder nær minimumsnivået som er målt for perioden de siste 20 årene. Den lavere kraftproduksjon i kvartalet kan tyde på at produsentene holder igjen produksjonen fra den regulerbare delen av vannkraften for å spare på vannet.
Oppgang i samlet strømforbruk
Det totale nettoforbruket av strøm i Norge var på 41 TWh i 1. kvartal i år, en økning på 7 prosent fra samme kvartal i fjor.
Stor oppgang i strømforbruket i husholdninger
Strømforbruket i husholdninger var på 15,8 TWh, opp hele 14 prosent fra samme kvartal i 2025. Av dette utgjorde forbruk i boliger 14,8 TWh, mens hytter og fritidshus stod for cirka 1,1 TWh.
En betydelig andel av strømforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming. Tall fra meteorologisk institutt (met.no) viser at januar og februar i år var veldig kalde måneder med en gjennomsnittstemperatur for landet på henholdsvis 4,4 og 3,1 grader under normalen. Det var betydelig kaldere enn på samme tid i fjor. Mars måned i år ble derimot den varmeste som er registrert i en måleserie som går tilbake til 1901, med 3,9 grader over normalen. Også mars i fjor var en varm måned sammenlignet med normalen.
De lave temperaturene i januar og februar kan ses igjen i strømforbruket for husholdninger i disse månedene, som var henholdsvis 17 og 19 prosent høyere enn i samme perioder i 2025. For mars måned var strømforbruket 4,4 prosent høyere sammenlignet med i fjor.
Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 39 prosent av samlet strømforbruk i kvartalet.
Strømforbruk i næringer
Strømforbruk i Primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007). økte med 9,8 prosent fra 1. kvartal 2025 til 1. kvartal i år. For Sekundærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 05 og 44. var det en svak nedgang på 0,5 prosent i samme periode, mens i Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer. økte forbruket med 9,9 prosent.
Strømforbruk til utvinning av råolje og naturgass økte fra 1. kvartal 2025, med 3,6 prosent til 3 TWh. Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. Strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass utgjorde 7,4 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 1. kvartal 2026.
Strømforbruket i Kraftintensiv industri: Omfatter produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. sank med 1,6 prosent fra samme periode i fjor til 9,1 TWh. Det var særlig innenfor produksjon av kjemiske råvarer og produksjon av papirmasse, papir og papp at nedgangen i strømforbruket var høy. Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller bidro til å dempe nedgangen og hadde en økning på 4,2 prosent.
Samlet sett stod kraftintensive industrier for 22 prosent av samlet strømforbruk i 1. kvartal.
