Det brukes normalt sett i betydningen av kjønnslikestilling, altså likestilling mellom kvinner og menn. Ifølge Global Gender Gap Report 2020 (weforum.org) scorer Norge høyt på kjønnslikestilling sammenlignet med andre land.
Selv om det er mye som har blitt jevnere og likere mellom menn og kvinner, er det fortsatt områder der det er klare og store forskjeller.
Arbeid og lønn
Begrepet «Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet» har etablert seg som et begrep som tas i bruk for å beskrive likestillingsutfordringer. Det handler om forskjeller ved kvinners og menns tilpasninger og valg i arbeidslivet.
Det er fortsatt forskjeller som gjør at de økonomiske ressursene i forbindelse med arbeid blir skjevt fordelt mellom kjønnene. Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, har ulike yrker og er tilknyttet forskjellige næringer.
Mens det i offentlig sektor er flere kvinner enn menn, er det flere menn i privat sektor. Det er 70 prosent kvinner i offentlig sektor, mot 30 prosent menn. Det er 37 prosent kvinner i privat sektor, mot 63 prosent menn. I offentlig sektor er lønningene generelt lavere enn i privat sektor.
Flere kvinner enn menn jobber deltid. 32 prosent av sysselsatte kvinner mellom 20-66 år jobber deltid, mot 15 prosent av menn. Andelen menn som jobber deltid har økt de siste ti årene, men blant menn er deltid fortsatt unntaket.
Lønns- og inntektsgap
Menn tjener i snitt mer enn kvinner. Gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte menn var i 2022 57.830 kroner i måneden. Tilsvarende var lønnen til heltidsansatte kvinner 51.740 kroner i måneden.
Lønnsgapet, som viser til kvinners lønn i prosent av menns lønn, var 87 prosent i 2012 og 88 prosent i 2022.
Det er flere årsaker til lønnsgapet mellom menn og kvinner. En årsak er at det er flere menn enn kvinner blant de som har de aller høyeste lønningene. Kvinner er også overrepresentert i offentlig sektor, der lønnsnivået i snitt er lavere enn i privat sektor. En siste årsak er at flere kvinner arbeider deltid, og deltidsjobber har oftere lavere lønnsnivå enn heltidsjobber.
Du kan lese mer om lønnsgapet her.
Inntekt er mer enn lønn fra arbeidsgiver. Inntekt inkluderer også trygd og stønader, samt kapitalinntekter som utbytte fra aksjer. Inntektstallene viser dermed et større bilde av hvor mye penger vi har å rutte med. Inntektsgapet mellom menn og kvinner er større enn lønnsgapet fordi mange menn har inntekter fra aksjer og aksjeutbytte. Kvinner har i gjennomsnitt 70 prosent av menns inntekt.
Timer husarbeid
Tidsbruksundersøkelsen som SSB gjennomfører hvert tiende år, gir oss innsikt i hvordan kvinners og menns tidsbruk har endret seg over tid. Mellom 1970 og 2010 doblet kvinner sin tidsbruk på inntektsgivende arbeid og halverte tiden til husarbeid. I samme periode hadde menns tidsbruk på husarbeid økt. I 2010 var det fremdeles kvinner som brukte mest tid på husarbeid, hvor de i snitt brukte 50 minutter mer enn menn i løpet av en gjennomsnittsdag.
SSB publiserer egne analyser om verdien av ulønnet arbeid.
Barnehage
De siste ti årene har andel barn som går i barnehage økt. I 2021 hadde 93,4 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år en barnehageplass. I 2011 var andelen 89,7 prosent. Tilgang på barnehage er spesielt viktig for at mødre skal kunne delta i arbeidslivet.
Fedrekvote
6 av 10 fedre tok ut fedrekvoten eller pappapermisjonen.
I gjennomsnitt tok 62 prosent av alle fedre ut full Fedrekvoten er de ukene av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. i 2021. Andelen fedre som benytter seg av kvoten har vært relativt stabil, med en svakt jevn økning over mange år.
Utdanning
Kvinner gjør det relativt sett bedre enn menn på skolen.
Jenter avslutter grunnskolen med flere grunnskolepoeng enn gutter. Andelen som har fullført videregående opplæring i løpet av fem/seks år er høyere blant jenter.
Generelt er det flere som tar høyere utdanning nå enn før. Samtidig ser vi at økningen er størst blant kvinner. I noen norske kommuner er andelen høyt utdannet kvinner mer enn dobbelt så stor som menn.
Det er 31 prosent menn som har høyere utdanning, mot 41 prosent kvinner.
Siden 1970-tallet har det vært en økning i kvinneandelen i mannsdominerte utdanninger, samtidig har ikke mannsandelen i kvinnedominerte utdanninger økt tilsvarende (samfunnsforskning.brage.unit.no).
Lederstillinger og styrerepresentasjon
Det er flest menn i lederstillinger. Det er 63 prosent menn blant ledere, mot 37 prosent kvinner. De siste ti årene har andelen kvinner i lederstillinger økt noe.
Blant toppledere er det 74 prosent menn og 26 prosent kvinner. Andelen kvinner som var styrerepresentanter i aksjeselskaper (AS) var 20 prosent i 2022.
Kun 17 prosent av daglig ledere av aksjeselskap er kvinner. Det er en oppgang på 2,4 prosentpoeng fra for ti år siden. Når det gjelder styrerepresentanter i Allmenne aksjeselskaper (ASA) er børsnoterte selskaper og har høy markedsverdi. Aksejeselskaper (AS) er normalt mindre selskaper med lavere krav til egenkapital. For ASA er det lovpålagt krav om minst 40 % av hvert kjønn i styret. var 42,6 prosent kvinner, en oppgang på 1,7 prosentpoeng på ti år.
Andelen av daglig lederstillinger og styreplasser besatt av kvinner i aksjeselskaper (AS) vokser, men det er fortsatt flest menn i styrene.
Politikk
Det har tradisjonelt vært flere menn som deltar i politikk. I 2019 var 35,4 prosent av ordførere kvinner. Det var en oppgang på 7 prosentpoeng fra åtte år tidligere.
Kvinner øker også sin andel i kommunestyrene. Det er nå en andel på 40,5 kvinner blant kommunestyrerepresentantene, mot 59,5 menn.
Hvis du ønsker å vite mer om hvordan det står til med kjønnslikestilling der du bor, publiserer SSB indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene.
