Stadig flere kvinner blant ledere

Den generelle tendensen er at det har blitt mer likestilling mellom kvinner og menn i Norge siden indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene ble publisert første gang for 11 år siden. På nesten alle de 12 indikatorene for kjønnslikestilling har det vært en utvikling i retning av mer likestilling, men med ulik styrke.

I 2019 er det, i likhet med tidligere år, størst kjønnsbalanse på indikatoren som måler forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken. På den andre siden er det minst kjønnsbalanse på indikatoren som måler forholdet mellom andel menn og kvinner som jobber deltid. 37 prosent av alle kvinner mellom 20 og 66 år jobber deltid, som er mer enn dobbelt så stor andel som blant menn (15 prosent). Dette bildet har ikke endret seg stort siden indikatorene ble publisert første gang i 2008.

For hver indikator er det beregnet en skår som ligger mellom 0-1, der 0 indikerer ingen likestilling og 1 indikerer full likestilling. På de to indikatorene i hver sin ende av skalaen, arbeidsstyrke og deltid, er skåren henholdsvis 0,94 og 0,39. Tabellen med grunnlagstall forteller oss andelene blant kvinner og menn (se faktaboks for mer om hva som inngår i statistikken).

Større kjønnsbalanse blant ledere, mindre i høyere utdanning

De to indikatorene der endringen har vært størst over tid er kjønnsfordeling blant ledere og forholdet mellom andel menn og kvinner med høyere utdanning, men endringen går imidlertid i hver sin retning.

Det er i dag langt større andel kvinnelige ledere i Norge enn det var for 11 år siden. I 2019 er den gjennomsnittlige skåren for hele landet 0,73 – noe som tilsvarer 63 prosent mannlige- og 37 prosent kvinnelige ledere. I 2008 var skåren til sammenlikning 0,64. 68 prosent av ledere var menn og 32 prosent kvinner. Det har vært en jevn og gradvis økning hvert år siden.

I forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning har det derimot blitt større forskjeller mellom kjønnene i denne perioden. 39 prosent kvinner og 30 prosent menn hadde høyere utdanning i 2019. Dette gir en skår på 0,77, som er den laveste siden 2008. Også den gang var det større andel kvinner enn menn som hadde høyere utdanning, men da var forskjellen på 3 prosentpoeng, med henholdsvis 27 prosent blant kvinner og 24 prosent blant menn.

Større kjønnsbalanse blant ledere i alle norske fylker

I noen fylker og kommuner er det større endringer over tid. I Sogn og Fjordane for eksempel har det vært en tydelig utvikling i kjønnsfordeling blant ledere. I 2008 var 67 prosent av lederne menn, mens i 2019 var det 60 prosent menn, og dermed 40 prosent kvinner. Også Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Oppland og Østfold har kjønnsbalansen blant ledere blitt mer likestilt på de 11 årene. På den andre siden av skalaen har vi Finnmark og Telemark, der utviklingen har vært positiv, men ikke på langt nær så stor som de øvrige fylkene nevnt.

Endring over tid sier imidlertid ikke alt om likestillingssituasjonen på den gitte indikatoren i et gitt fylke. Til tross for at Finnmark har hatt minst endring over tid er det likevel omtrent samme nivå som Sogn og Fjordane. 61 prosent av lederne i Finnmark i 2019 er menn, og dette har vært relativt stabilt. Helt øverst i 2019 troner Oslo der kjønnsforskjellen er minst, med 59 prosent mannlige og 41 prosent kvinnelige ledere. Nederst finner vi Vestfold, med 67 prosent menn og 33 prosent kvinner blant lederne.

Størst utjevning av inntektsforskjeller i Agder

Det er godt kjent at menn tjener mer enn kvinner, noe som kan belyses på flere måter. I denne statistikken benyttes gjennomsnittlig brutto inntekt som er basert på den årlige skatterapporteringen. I 2019 hadde menn en bruttoinntekt på 169 900 kroner mer enn kvinner.

Inntektsnivået er, blant både kvinner og menn, høyest i Akershus (-2019) og Oslo. Blant kvinner er ikke inntektsvariasjonen så stor mellom fylkene, mens blant menn er variasjonene større. Det at menn har høyere samlet inntekt enn kvinner skyldes i stor grad at en del menn har høye yrkesinntekter og at noen få menn har svært store kapitalinntekter, mens det er mindre spredning i yrkesinntekt og færre som tar ut utbytte på kapital blant kvinner.

Det er minst forskjell mellom menn og kvinners inntekt i Finnmark og Troms (med henholdsvis en skår på 0,81 og 0,77). De små inntektsforskjellene skyldes hovedsakelig at menn i de nordligste kommunene har lavere inntektsnivå sammenliknet med menn i andre kommuner – særlig gjelder dette Finnmark. I tillegg til at inntektsnivået for kvinner i Finnmark er noe høyere enn for kvinner ellers i landet – noe som bidrar til å ytterligere minske forskjellene. Størst kjønnsforskjell er det Rogaland. Rogalandskvinner er blant de som har høyest inntekt sammenliknet med kvinner i andre fylker, men samtidig er Rogaland ett av de fylkene der menn har høyest inntekt i landet, og kjønnsforskjellen blir dermed stor.

Den største utjevningen i inntektsforskjeller mellom 2008 og 2019 ser vi i de to Agderfylkene, Aust-Agder og Vest-Agder. Selv om disse to fylkene fortsatt er blant fylkene med størst kjønnsforskjell i bruttoinntekt har endringen i positiv retning vært stor. I 2019 skåret Aust-Agder 0,70 og Vest-Agder 0,67. I 2008 var skårene henholdsvis 0,61 og 0,58.

Stabilt kjønnsdelt arbeidsmarked

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet oppstår fordi kvinner og menn jobber i ulike yrker, næringer og sektorer, noe som også henger sammen med valg av utdanningsretning blant unge.

For å kunne si noe om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og om hvilke utdanningsvalg dagens unge tar inneholder denne statistikken blant annet indikatorer på kjønnsfordeling i privat- og offentlig sektor, hvorvidt elever ved videregående skoler velger tradisjonelle retninger og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur.

Disse fire indikatorene har på nasjonalt nivå vært stabile de siste 11 årene. Oslo, og dernest Akershus, er mest kjønnsbalansert på alle fire. Dette henger blant annet sammen med at det finnes mange ulike typer jobber og utdanningsretninger der. Fylker som skiller seg ut i den andre enden av skalaen er ikke like ensidig, men Sogn og Fjordane skårer lavt på kjønnsbalanse i privat- og offentlig sektor og sammen med Rogaland skårer de også lavest på grad av kjønnsbalanse i valg av utdanningsprogram i videregående skole.

Grad av kjønnsbalanse i næringene måles basert på andel menn og kvinner innenfor hver næring som det lages et samlemål for grad av kjønnbalanse på. For eksempel er næringen «helse- og sosialtjenester» kvinnedominert, og «bygg- og anleggsvirksomhet» mannsdominert uansett hvilken kommune vi ser på. Graden av kvinne- og mannsdominans varierer imidlertid mellom ulike regioner blant annet på grunn av variasjoner i hvilke næringsvirksomheter som er sentrale ulike steder.

Dette skal gjøre kommunene i stand til å vurdere lokale næringsstrukturer og kjønnslikestilling samlet. Oslo (0,75) og Akershus (0,65) skårer høyest på denne indikatoren. Dette indikerer at det er mindre forskjeller mellom kvinner og menn i hvilke næringer de jobber i enn i for eksempel Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, der skårene er henholdsvis 0,51 og 0,52 i 2019, der forskjellen er størst.

3 av 4 fire fedre tar full fedrekvote

En av indikatorene for kjønnslikestilling er andel fedre som tar ut full fedrekvote eller mer av foreldrepermisjonen. Fra og med 2019 er denne indikatoren basert på nytt datagrunnlag (se faktaboks), som gir ny og bedre statistikk om andelen fedre som benytter seg av fedrekvoten i løpet av barnets tre første leveår.

I 2019 var det 62 prosent av alle fedre (til barn født i 2015 og 2016) som hadde tatt full fedrekvote eller mer av foreldrepermisjonen. Størst andel fedre med fullt uttak var det i Akershus (68 prosent) og Oslo (63 prosent). I motsatt ende av skalaen finner vi Aust-Agder og Vest-Agder hvor om lag halvparten av de som ble fedre i 2015 og 2016 tok full fedrekvote eller mer av foreldrepermisjonen.