De nye tallene fra statistikken Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser at det var 19 300 flere Innvandrere: Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. bosatt i Norge per 1. januar 2022 enn ett år før.

Antallet innvandrere har i løpet av 2021 økt mer enn i 2020, da det på grunn av koronatiltak var den laveste økningen i bosatte innvandrere siden 2002. Veksten er likevel ikke like høy som i årene før, bortsett fra i 2018.

Les også: Så mange ukrainere bor det i Norge

Polske innvandrere øker mest i antall

Ved årsskiftet bodde det 105 500 innvandrere i Norge med bakgrunn fra Polen, som med det var den klart største gruppen. Litauerne, som er den nest største gruppen, talte 42 000 bosatte personer, med svensker og syrere på de neste plassene med henholdsvis 35 900 og 34 400.

Polakkene er den gruppen som økte mest i antall det siste året, noe som har vært tilfellet flere år på rad. Ved starten av året bodde det 3 300 flere polakker i landet enn et år tidligere. Syrerne var 1600 flere, og det var disse to gruppene som hadde størst økning.

De neste gruppene var innvandrere fra Eritrea og Afghanistan, som hver ble om lag 800 flere personer i løpet av året.

Figur 1. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, antall

Lav vekst i Oslo

I 2021 økte antallet bosatte innvandrere i Oslo med 900 slik at det ved årsskiftet bodde 177 900 innvandrere i kommunen, noe som er vel 25,4 prosent av befolkningen. Ser vi bort fra 2020, da antall innvandrere i Oslo sank med 500, er dette en beskjeden økning. I årene fra 2010 økte antall innvandrere med mellom 2 400 og 8 900 hvert år med en synkende trend fra 2015. For øvrig hadde Oslo en folkevekst på 2 800 personer i 2021, noe som er det laveste siden 2000.

Bortsett fra Nordstrand med 15,0 prosent innvandrere, ligger resten av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) over landsgjennomsnittet på 15,1 prosent innvandrere. Bydeler hvor mer enn en av tre er innvandrer er bydelene Stovner (39 prosent), Søndre Nordstrand (38 prosent), Alna (37 prosent) og Grorud (37 prosent).

Figur 2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. De ti største gruppene, 01.01.2022. Absolutte tall

Flest nye innvandrere til Lillestrøm

Lillestrøm kommune var den kommunen hvor økningen i antall bosatte innvandrere var størst, med 1 500. Dette medførte at andelen innvandrere i Lillestrøm økte med 1,2 prosentpoeng og ved inngangen til 2022 var 22 prosent av de bosatte i kommunen innvandrere.

Det er store forskjeller i innvandrerandelen blant kommunene. De to små kommunene Gamvik og Båtsfjord på Finnmarkskysten hadde den største andelen med henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning var Rindal den kommunen med lavest innvandrerandel, med 2 prosent.

Kommunene Træna og Moskenes i Nordland hadde den høyeste veksten i andel innvandrere med 1,6 prosentpoeng. I disse kommunene utgjorde innvandrerne henholdsvis 25 og 20 prosent av befolkningen.

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,8 prosent av befolkningen

Ved årsskiftet talte Norskfødte med innvandrerforeldre: er personer som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre, og som i tillegg har fire utenlandsfødte besteforeldre. 205 800 personer og utgjorde dermed 3,8 prosent av befolkningen. Gruppen vokste med 8 000 personer i 2021. Vi må tilbake til 2011 for å finne en mindre vekst i antallet. Veksten var bare på 4 prosent det siste året, og dette er historisk lavt.

Etter landbakgrunn er det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, Polen, Somalia og Irak. Tre av ti norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra et av disse landene. De med bakgrunn fra Polen, Eritrea og Syria økte mest det siste året. Hver av gruppene var blitt om lag 700 flere ved årsskiftet enn det de var året før.