Av statsborgere fra såkalte tredjeland (land utenfor EØS-området) som har kommet til en innvandrer, har størst andel innvandret for å gjenforenes med en flyktning. Familieinnvandringen fra innenfor EØS-området har vært preget av en økning av gjenforeninger etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007, da arbeidsinnvandringen fra nye medlemsland som Polen, Litauen og Romania økte sterkt. De fleste som har kommet for å gjenforenes med familie i Norge har vært kvinner og barn.
Blant de som kommer for å etablere familie med noen som er bosatt i Norge er det flest som innvandrer til noen i den øvrige befolkningen (ikke innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre). Størrelsen og sammensetning varierer imidlertid med hensyn til om det er menn eller kvinner de kommer til i den øvrige befolkningen. Det innvandrer relativt få for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre, dette til tross for at denne gruppen er blitt større og flere er i en alder hvor giftemål kan være aktuelt.
Vi ser at det er mer vanlig å være gift blant norskfødte med innvandrerforeldre enn det er generelt i befolkningen i samme alder, men andelen som er gift i alderen 21-23 år har sunket de siste tjue årene. Det er imidlertid stor variasjon mellom gruppene etter landbakgrunn og kjønn. I denne rapporten har vi også sett på samboerskap blant norskfødte med innvandrerforeldre og hvordan disse skiller seg fra de som er gift. En lavere andel av norskfødte med innvandrerforeldre som er samboere med felles barn har partnere med noen med samme landbakgrunn sammenlignet med de som er gift og bor med barn. Det er også en større andel som er partnere med noen fra øvrig befolkning. Det er for øvrig store forskjeller mellom de som er gift og bor med barn med hensyn til ektefellens landbakgrunn og innvandringskategori.
Rapportens dypdykk tar for seg integreringen blant familieinnvandrere. Analysen følger tre kohorter av familieinnvandrere som kom til landet i årene 2006-2008 og som var mellom 25 og 50 år ved ankomst i ti år fra ankomståret med hensyn til inntekt, deltagelse i arbeidsliv og utdanning, samt boforhold.
Graden av integrering på disse områdene varierer betydelig. Familieinnvandrerne har generelt lavere inntekt på husholdningsnivå, bor trangere og eier i mindre grad sin egen bolig sammenlignet med befolkningen som helhet i samme aldersgruppe. Det er også store forskjeller blant familieinnvandrerne, både med hensyn til hvem familieinnvandrerne har innvandret til og første statsborgerskap. Familieinnvandrere som har kommet til arbeidsinnvandrere og personer i den øvrige befolkningen har høyere inntekt, er i større grad sysselsatte, bor i mindre grad trangt og eier oftere sin egen bolig, særlig sammenlignet med de som har kommet til flyktninger. De med første statsborgerskap fra land som Thailand, Filippinene, Polen, Litauen, Tyskland og Brasil skårer likeledes relativt sett bedre på de fleste indikatorene, spesielt om en jamfører de med familieinnvandrere fra Somalia og Irak.
Det er også klare kjønnsforskjeller. Mannlige familieinnvandrere tjener bedre og er i større grad sysselsatt enn kvinnelige familieinnvandrere. Ser man på referansepersonens innvandringsgrunn og -bakgrunn er det imidlertid store forskjeller. Kjønnsforskjellene er spesielt store blant de som kommer til flyktninger. Kvinner som kommer til flyktninger har klart lavest yrkesinntekt og sysselsetting.