I tillegg til Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, er personer som blir overført til et tredje land etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)., er det ved inngangen til 2025 bosatt 117 000 personer som har fått opphold på grunnlag av asyl eller humanitært grunnlag, 84 900 ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse og 72 000 personer som har kommet gjennom familiegjenforening eller -etablering (Strøm, 2025). Til sammen utgjør disse gruppene det som i statistikken betegnes som personer med flyktningbakgrunn.

Overføringsflyktninger er personer på flukt, som oppholder seg i flyktningleirer. De kan ikke vende tilbake til hjemlandet sitt, og de har heller ikke mulighet til å få opphold i landet de befinner seg i. Norge har mottatt flyktninger på kvote siden 1950-tallet, og det har vært et etablert program siden slutten av 1970-tallet.

Den årlige kvoten for overføringsflyktninger er politisk styrt, og blir fastsatt av Stortinget på grunnlag av regjeringens forslag i statsbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) fastsetter kvotens sammensetning etter gitte uttakskriterier (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015a). De har først fått innspill både nasjonalt og internasjonalt, blant annet fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Utenriksdepartementet (UD). Både flyktninggruppens størrelse og sammensetning endrer seg derfor fra år til år.

Vedtak om uttak av enkeltpersoner som skal bosettes i Norge, bygger på behov for internasjonal beskyttelse og gjenbosetting. Før 2009 ble det lagt vekt på integrerbarhet, og fra 2009 er det i tillegg blitt lagt til et barneperspektiv (barnefamilier med barn under 18 år prioriteres) og kvinneperspektiv (utsatte kvinner er en prioritert gruppe). Fra 2020 er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTIQ+) som gruppe og som individer prioritert ved uttak av overføringsflyktninger (Regjeringen, 2020).

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvem overføringsflyktningene som bor i Norge er, i hvilken grad de deltar i arbeid eller utdanning, og hvordan deres inntektssituasjon er. Hele gruppen av overføringsflyktninger vil sammenlignes med andre flyktninger, andre innvandrere og den øvrige befolkningen. I tillegg vil vi se nærmere på syriske overføringsflyktninger, da disse nå utgjør en vesentlig del av denne gruppen.

Færre overføringsflyktninger i 2024

I 2024 ble det bosatt om lag 1 600 overføringsflyktninger i Norge. Dette er det laveste antallet siden 2020, som var et år preget av innreiserestriksjoner grunnet koronapandemien. Figur 1 viser antallet overføringsflyktninger som er bosatt ved inngangen til 2025, fra hvilke land de har kommet fra og når de ble bosatt første gang.

Figur 1. Overføringsflyktninger etter bosettingsår og landbakgrunn. 1987-2024. Antall

Overføringsflyktninger som bor i Norge, har bakgrunn fra 119 land. Den årlige kvoten, og hvilke land de har kommet fra, har variert opp gjennom årene. På 1980-tallet og fram til begynnelsen av 1990-tallet kom det flest overføringsflyktninger fra Vietnam. Fra slutten av 1980-tallet begynte det også å komme relativt mange fra Iran, og senere også fra Irak. På 1990-tallet kom flertallet fra Iran og Irak. Iranerne var fortsatt en av de største gruppene frem til midten av 2000-tallet. Fra 2000-tallet ble det også et stort innslag av afghanere. Disse har kommet i ulike perioder frem til 2024, med en hovedvekt på tidlig 2000-tall og etter 2021. I perioden 2005-2012 var én av de største gruppene overføringsflyktninger fra Myanmar. I denne perioden, særlig fra 2006 til 2009, utgjorde også kongoleserne en relativt stor gruppe. Kongoleserne har også kommet i flere perioder senere, særlig fra 2019 til 2024. Fra 2014 har Syria vært det dominerende landet – nesten 13 000 syrere har blitt bosatt i Norge i perioden 2014 til 2024.

For overføringsflyktninger, som for andre innvandrere, er landbakgrunn i all hovedsak det samme som fødeland. Mange overføringsflyktninger har oppholdt seg og fått barn i en flyktningleir i et annet land enn det de opprinnelig kommer fra, og barna deres har derfor fått en annen landbakgrunn enn det foreldrene har. Dette gjelder for eksempel barn som er født i Uganda eller Rwanda med kongolesiske foreldre. Eller syriske barn født i Jordan eller Libanon.

Én av fire overføringsflyktninger er fra Syria

Av alle overføringsflyktninger i Norge, utgjør syrerne 25 prosent, og det største antallet kom i 2016. Dette året ble det bosatt i alt 3 000 overføringsflyktninger, som var flere enn noen gang tidligere. Blant disse var det 2 500 syrere, som tilsvarte 80 prosent av alle overføringsflyktninger som ble bosatt dette året. Også de påfølgende årene kom det relativt store kull, og i 2017 utgjorde syrerne 82 prosent av den årlige kvoten. Selv om antallet har avtatt de siste årene, har Syria vært blant de største enkeltlandene frem til 2024.

At ulike grupper har kommet til Norge i ulike perioder, betyr at det er store variasjoner i botid, som har betydning for integreringen. De som har bodd lenge i Norge har hatt tid til å lære seg språket, gjennomføre utdanning og hatt anledning til å komme i jobb. I alt har overføringsflyktninger en gjennomsnittlig botid på 14 år. Vietnamesere er de som har lengst botid i Norge, med 36 år i gjennomsnitt. Også de som har bakgrunn fra Iran og Irak har lang botid, i gjennomsnitt over 20 år. Blant dem med kortest botid er syrerne med 6 år i gjennomsnitt.

Mange barn blant overføringsflyktningene

Sammensetningen av gruppen overføringsflyktninger, med tanke på alder og kjønn, har endret seg noe over tid. Selv om det fortsatt er en litt større andel menn enn kvinner blant dem som er bosatt, har det blitt en større overvekt av kvinner samt barn og unge voksne de siste årene. Dette kan sees i sammenheng med at utvalgskriteriene har endret seg over tid.

Blant alle overføringsflyktninger som er bosatt i Norge ved inngangen til 2025, har halvparten vært barn under 18 år det året de innvandret. De resterende har i hovedsak vært unge voksne; 22 prosent var i alderen 18-29 år og 17 prosent i aldersgruppen 30-39 år. Bare 8 prosent var i aldersgruppen 40-49 år, og enda færre var 50 år eller eldre (3 prosent).

Andelen barn har variert noe fra kohort til kohort, fra 37 prosent i 1990 til 60 prosent i 2017. Særlig etter 2016 har det vært store andeler barn under 18 år, med 50 prosent eller mer helt frem til 2024. Dette skyldes uttakskriterier bestemt av Stortinget, hvor det legges vekt på å bosette barnefamilier.

Blant syriske overføringsflyktninger har halvparten vært barn under 18 år ved ankomst til Norge. Andelene har imidlertid blitt mindre de siste årene. Fra 2014 til 2019 var om lag halvparten under 18 år, men etter 2020 falt andelene. I 2022 og 2023 var 39 prosent av de syriske overføringsflyktningene barn under 18 år, mens de utgjorde 29 prosent i 2024.

Figur 2. Overføringsflyktninger etter alder ved innvandring. Bosatte per 1. januar 2025. Prosent

Halvparten av syrerne lever i husholdninger med barn

At det er mange barn og unge blant overføringsflyktninger som blir bosatt i Norge gjenspeiler også deres familiesituasjon, som skiller seg ut sammenlignet med andre flyktninger, andre innvandrere og den øvrige befolkning. Blant overføringsflyktninger bor 45 prosent i husholdninger bestående av par med barn under 18 år, mens det gjelder om lag 35 prosent av den øvrige befolkning, andre innvandrere og andre flyktninger. For overføringsflyktninger er det imidlertid store forskjeller, som kan sees i sammenheng med landbakgrunn og botid. Blant syriske overføringsflyktninger bor hele 67 prosent i husholdningstypen par med barn 0-17 år. At barnefamilier blir prioritert ved uttak, og at syrere har kort botid i Norge, betyr at dette er unge familier. Til sammenligning er det langt mindre andeler som bor i barnefamilier blant vietnamesiske overføringsflyktninger. Disse har lengre botid, og bor i større grad i husholdninger uten hjemmeboende barn.

Det er svært få syrere som bor alene, bare 8 prosent. Til sammenligning er det 20 prosent av den øvrige befolkning som bor alene, mens det gjelder 15 prosent av alle overføringsflyktninger. Å bo i parhusholdninger uten barn er også mindre vanlig for overføringsflyktninger generelt (8 prosent), og for syrerne spesielt (3 prosent). I den øvrige befolkning er det ganske vanlig å bo i parhusholdninger uten barn (23 prosent).

Figur 3. Husholdningstyper for bosatte personer per 1.1.2025, etter ulike grupper og overføringsflyktninger etter landbakgrunn. Prosent

Overføringsflyktninger bor spredt

Bosettingsmønsteret til overføringsflyktninger kan sees i sammenheng med en prioritering av å bosette flyktninger i alle deler av landet, gjennom spredt bosetting (Friberg og Lund (2006) og IMDi (2020)). Ved inngangen til 2025 var det bosatt overføringsflyktninger i 323 av landets 357 kommuner, og i alle 15 fylker. De er i større grad fordelt over hele landet enn det andre flyktninger er, og særlig sammenlignet med andre innvandrere. Syriske overføringsflyktninger er i størst grad bosatt spredt.

Figur 4 viser bosettingsmønsteret etter fylker. Her ser vi for eksempel at det er relativt store andeler overføringsflyktninger som er bosatt i Telemark, Innlandet og Trøndelag, både sammenlignet med andre flyktninger, og særlig med andre innvandrere (uten flyktningbakgrunn). De fordeler seg mer likt som den øvrige befolkningen på disse fylkene.

Overføringsflyktninger er i mindre grad bosatt i sentrale deler av landet. Andelen som bor i Oslo er på 13 prosent, som er om lag samme andel som for den øvrige befolkning (12 prosent), men en langt mindre andel enn blant andre innvandrere (21 prosent) og andre flyktninger (18 prosent). Ser vi kun på overføringsflyktninger fra Syria er andelen som bor i Oslo enda mindre – 7 prosent.

Overføringsflyktninger fra Syria bor også i langt mindre grad i Akershus sammenlignet med de andre gruppene vi sammenligner med her. Den største andelen finner vi blant innvandrere unntatt flyktninger, med 17 prosent, mens det blant overføringsflyktninger er 13 prosent, samme andel som blant den øvrige befolkning. Blant de syriske overføringsflyktningene bor bare 9 prosent i Akershus.

Figur 4. Bostedsfylke etter ulike grupper, bosatte per 1.1.2025. Prosent

Flere bor sentralt etter lengre botid

Basert på indeks for sentralitet, som er basert på avstand til arbeidsplasser og servicefunksjoner, er norske kommuner delt inn i seks grupper fra de mest sentrale til de minst sentrale. De fem kommunene med høyest sentralitet er alle i Akershus (Bærum, Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen) i tillegg til Oslo. Som vi har sett er det færre overføringsflyktninger i disse fylkene sammenlignet med andre innvandrere og andre flyktninger.

Ser vi nærmere på bosted etter sentralitet, finner vi at 20 prosent av alle overføringsflyktningene bor i sentrale kommuner. Dette er en mindre andel enn blant andre flyktninger (25 prosent) og øvrige innvandrere (29 prosent), men en større andel enn blant den øvrige befolkning uten innvandrerbakgrunn (16 prosent). For de syriske overføringsflyktninger er det imidlertid en langt mindre andel – 10 prosent – som bor i de mest sentrale kommunene. Dette henger sammen med at syrerne har kort botid, og at de fremdeles bor i sine første bostedskommuner.

Etter hvert som botiden øker, ser vi at flere bor i sentrale områder, som vist i figur 5. Blant overføringsflyktninger som har under 10 års botid, bor bare 9 prosent i de mest sentrale kommunene. Blant dem som har 20 år eller lengre botid, er denne andelen hele 37 prosent. Andre undersøkelser har vist at personer med flyktningbakgrunn er mest bofaste de første årene, og at økt bofasthet mye kan tilskrives deltakelse i kommunale introduksjonsprogram. Etter noen år er det imidlertid relativt mange som flytter, og en stor andel av disse velger da å flytte til mer sentrale deler av landet (Kirkeberg & Strøm, 2024).

Figur 5. Bosted etter sentralitet for ulike grupper, og overføringsflyktninger etter botid. Bosatte per 1.1.2025. Prosent

Tre av fire overføringsflyktninger fra Syria har grunnskoleutdanning

Utdanning er viktig for innvandreres vei inn i arbeidsmarkedet og graden av selvforsørgelse. Personer med flyktningbakgrunn har generelt lavere utdanningsnivå enn andre innvandrere og den øvrige befolkning, og særlig gjelder dette overføringsflyktninger. Halvparten av dem som er i alderen 25-66 år har grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå, og bare 24 prosent har høyere utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Til sammenligning har 16 prosent i den øvrige befolkningen i samme alder grunnskoleutdanning, mens 46 prosent har høyere utdanning.

Innad i gruppen av overføringsflyktninger er det imidlertid store variasjoner. Iranere, irakere og afghanere har relativt høy utdanning – om lag én av tre har fullført en grad fra universitet eller høyskole. Blant dem som har bakgrunn fra Vietnam, Myanmar, Etiopia og Iran har om lag én av tre utdanning på videregående skolenivå.

På den andre siden finner vi overføringsflyktninger fra Syria og Eritrea med lavest utdanningsnivå. Blant syrerne har 76 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens bare 11 prosent har fullført videregående skole eller universitets- eller høyskoleutdanning. Dette er dermed den gruppen som har lavest utdanningsnivå sammenlignet med overføringsflyktninger fra de andre landene vi ser på her. Igjen kan dette forklares med de har oppholdt seg kort tid i Norge, og at det tar tid å fullføre et utdanningsløp.

Figur 6. Personer 25-66¹ år etter utdanningsnivå². Øvrige befolkning, innvandrere unntatt flyktninger, personer med flyktningbakgrunn unntatt overføringsflyktninger og overføringsflyktninger etter landbakgrunn. Oktober 2024. Prosent

¹ Alder ved utgangen av 2024. Bosatte per 1.1. 2025.
² Det er benyttet imputerte verdier for utdanningsnivå for innvandrere vi mangler opplysninger om. Fagskolenivå er inkludert i videregående skoles nivå.

Litt under halvparten er sysselsatt

Deltakelse på arbeidsmarkedet regnes gjerne som en av de viktigste veiene til integrering av flyktninger og andre innvandrere i Norge (Henriksen, 2012). Litt under halvparten, 49 prosent, av alle overføringsflyktninger i alderen 15-66 år var Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. i november 2023. Dette er om lag samme andel som ble målt i 2022, og er litt lavere enn for andre flyktninger, der 51 prosent var sysselsatt. Andelen er samtidig lavere enn for alle innvandrere unntatt flyktninger (73 prosent) og også mindre enn for den øvrige befolkningen eksklusive innvandrere (76 prosent). Andelen sysselsatte er som tidligere år betydelig høyere blant mannlige enn blant kvinnelige overføringsflyktninger, med 54 mot 44 prosent.

Figur 7. Personer 15-66 år i befolkningen, blant innvandrere, personer med flyktningbakgrunn og overføringsflyktninger etter arbeidsmarkedsstatus og kjønn. 4. kvartal 2023. Prosent

Andelen overføringsflyktninger under utdanning  (inklusive de som kombinerer jobb og utdanning), var 22 prosent totalt sett, og noe høyere blant kvinner enn menn (24 mot 20 prosent). Samtidig var det 11 prosent kvinner og 7 prosent menn som deltok i introduksjonsprogrammet. Andelen overføringsflyktninger i utdanning er høyere enn blant både flyktninger ellers (18 prosent), innvandrere utenom flyktninger (13 prosent) og den øvrige befolkningen (18 prosent). Her er det verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen er lavere blant overføringsflyktningene sammenlignet med den øvrige befolkningen (Kvalø, Andresen, Lunde og Strøm, 2023). Dette vil kunne gi seg utslag i en høyere andel som fremdeles er i utdanning blant overføringsflyktninger sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Opplysninger om utdanning og arbeidsmarkedsstilknytning  hentes fra System for persondata (SFP) i Statistisk sentralbyrå.  I SFP sammenstilles informasjon fra en rekke datasystemer, og omfatter alle bosatte personer i alderen 15 år og over. Data er per november hvert år, og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, eller under utdanning, og kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak som for eksempel arbeidsavklaringspenger og mottak av sosialhjelp. Personer som bare er registrert bosatt i folkeregisteret, men ikke gjenfinnes i andre registre over sysselsetting, utdanning og andre aktiviteter og ytelser, får ukjent status (se Pettersen og Røv, 2024). For mer om System for persondata, se (Fedoryshyn og Nordby, 2020).

En person kan på tellingstidspunktet være registrert med flere av de nevnte statusene samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse.  Derfor er det gjort noen prioriteringer i SFP:

-Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet, regnes vedkommende som under utdanning/ i introduksjonsprogrammet, og ikke som arbeidsledig.

-Dersom en person er registrert som sysselsatt og deltaker i introduksjonsprogrammet, eller sysselsatt, under utdanning og deltaker i introduksjonsprogrammet, vil vedkommende regnes som sysselsatt eller sysselsatt/under utdanning.

-Dersom en person er under utdanning og samtidig deltar i introduksjonsprogrammet, blir vedkommende regnet som deltaker i introduksjonsprogrammet og ikke under utdanning. Når det gjelder de andre statusene, f.eks.. mottak av helserelaterte ytelser, kontantstøtte/enslig forsørger og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning, introduksjonsprogram eller registrert arbeidsledige. I slike tilfeller er arbeid og annen aktivitet, evt. registrert arbeidsledighet, prioritert i vår statistikk.

SFP henter opplysninger om sysselsetting gjennom sysselsettingsstatistikken. Dataene er basert på administrative informasjonssystemer (fulltelling). Fra og med 2015 er sysselsettingsstatistikken basert på data fra A-ordningen.

Opplysninger i SFP om utdanning hentes direkte fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og Datasystem for flyktning- og utlendingssaker (DUF) i Utlendingsdirektoratet (UDI. Personer i grunnskoleopplæring blir i denne rapporten ikke regnet med i tallene for personer som er under utdanning.

SFP gir sammenliknbare data tilbake til 2008 med tanke på arbeidsmarkedstilknytning. 

Fortsatt vekst i sysselsettingen blant syriske overføringsflyktninger

Sysselsettingen blant de syriske overføringsflyktningene er fremdeles lav, med om lag 30 prosent i november 2023. Dette tilsvarer likevel en økning på nær 2 prosentpoeng fra året før, 6 prosentpoeng fra 2021 og mer enn 13 prosentpoeng fra 2020. Syria er dermed blant landene som har hatt størst vekst i sysselsetting de siste årene. En mulig forklaring til dette er at de store bosettingskohortene fra 2015–2018 nå har fullført introduksjonsprogrammet, opparbeidet seg noen års botid og gradvis begynner å tre inn i arbeidsmarkedet.

Det er generelt stor variasjon etter landbakgrunn når det gjelder arbeidsmarkedstilknytningen blant overføringsflyktninger. Forskjeller i botid og alderssammensetning mellom landene kan være med på å forklare dette, men også forhold som utdannings- og yrkesbakgrunn vil kunne bidra til forskjeller. 

Som tidligere år finner vi klart høyest andel sysselsatte blant overføringsflyktninger fra Myanmar med 73 prosent, inklusive dem som kombinerer arbeid og utdanning.  Deretter følger Vietnam og Iran med henholdsvis 63 og 59 prosent sysselsatte. Overføringsflyktninger fra alle disse tre landene har lang gjennomsnittlig botid i Norge, og har hatt gode muligheter til å gjennomføre et utdanningsløp og etablere seg på arbeidsmarkedet.

Figur 8. Overføringsflyktninger 15-66 år etter arbeidsmarkedsstatus og landbakgrunn. Utvalgte land. 4. kvartal 2023. Prosent

Den korteste gjennomsnittlige botiden etter Syria finner vi blant flyktningene fra Kongo og Eritrea. Fra begge disse landene er sysselsettingen relativt lav med om lag 45 prosent, men mange (om lag 20 prosent) deltar fremdeles i introduksjonsprogrammet. I tillegg er det også en del som ennå er under utdanning, med henholdsvis 13 prosent fra Kongo og 8 prosent fra Eritrea. 

Botid betyr mye for tilknytningen til arbeidsmarkedet

Botid har generelt stor betydning for flyktningers sysselsettingsnivå, men det er likevel ikke slik at økt botid har samme effekt for alle land (Olsen (2023). Når vi skal se på hvilken innvirkning botid har på hva slags tilknytning overføringsflyktningene har til arbeidsmarkedet, tar vi utgangspunkt i dem som er 18 år eller eldre når de kommer til landet. I figur 9 følger vi bosettingskullene (kohortene) årlig fra november 2008 til og med november 2023, det vil si fra 0 til 15 års botid.

Figur 9. Overføringsflyktninger etter arbeidsmarkedsstatus og botid. Bosettingsår 2008-2022. 18 år og eldre ved bosetting. Prosent

Overføringsflyktninger over 18 år vil vanligvis starte opp i Introduksjonsprogrammet er et individuelt tilrettelagt program for flyktninger som blir bosatt i kommunene, og programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike yrkesrettede tiltak. De som deltar i programmet, får utbetalt introduksjonsstønad til livsopphold på to ganger grunnbeløpet i folketrygden. introduksjonsprogrammet ble obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger fra og med september 2004.kort tid etter at de har blir bosatt, og programmet varer for de flestes vedkommende i to år. Av figur 9 ser vi at i ankomståret er to av tre overføringsflyktninger i introduksjonsprogrammet, mens den siste tredjedelen ikke er i arbeid eller utdanning. Etter ett og to år deltar om lag 7 av 10 i introduksjonsprogrammet, mens andelen deretter reduseres år for år. Med andre ord begynner en del å bli ferdige med programmet, og går over i arbeid eller utdanning, eller de mottar ytelser fra det offentlige. Ser vi på den samlede andelen som er i arbeid eller utdanning, er den størst for dem med ett års botid, litt over 80 prosent. Etter hvert som introduksjonsprogrammet avsluttes synker andelen i arbeid eller utdanning ned mot om lag 60 prosent fra og med 6 års botid, hvor den deretter holder seg relativt stabilt for de fleste kohorter.

For alle kohorter er det en klart større andel menn enn kvinner som er sysselsatt. Andelen sysselsatte øker med botiden for begge kjønn, men prosentvis er økningen etter hvert noe sterkere for kvinner enn for menn. Hovedårsaken til dette er at kvinner i noe større grad enn menn tar utdanning de første årene etter bosetting ((Kvalø, Andresen, Lunde og Strøm, 2023).

Utover det å være sysselsatt betyr også arbeidstiden mye for hvor gode muligheter flyktningene har for å være selvforsørget. Blant de sysselsatte overføringsflyktningene var det i 2023 vel 60 prosent som jobbet heltid, mens den tilsvarende andelen for befolkningen eksklusive innvandrere var en del høyere med 77 prosent. Blant andre flyktninger (utenom overføringsflyktninger) var andelen også noe høyere med 65 prosent. Det er relativt store kjønnsforskjeller, og blant overføringsflyktningene er det hele 19 prosentpoeng flere menn enn kvinner som jobber heltid (69 prosent mot 50 prosent). Botid betyr også mye for arbeidstiden, og mens en av tre med botid under 5 år jobbet heltid, er andelen økt til to av tre blant dem med botid på 10-15 år, og til tre av fire blant dem med mer enn 20 års botid. Også med tanke på landbakgrunn er det relativt store forskjeller i heltidsandel blant overføringsflyktningene, og det er de landene med gjennomsnittlig lengst botid som har flest heltidsansatte. Vietnam skiller seg ut med om lag 84 prosent heltidsansatte, med andre ord større heltidsandel enn i den øvrige befolkningen mellom 15 og 66 år. Deretter følger Iran og Irak med drøyt 70 prosent. Klart lavest andel er det blant de med bakgrunn fra Syria og Kongo med om lag 43 prosent.

De som står utenfor arbeidsmarkedet

I Norges befolkning vil det til enhver tid være ganske mange voksne som ikke er i arbeid eller utdanning, noe som også gjelder for overføringsflyktninger. Ser vi på hele befolkningen, er mange av disse alderspensjonister, men blant overføringsflyktninger er det foreløpig en relativt lav andel som har nådd pensjonsalder. Figur 10 viser at av alle overføringsflyktningene i alderen mellom 15 og 66 år er det 16 prosent som mottar helserelaterte ytelser (16 prosent), og i all hovedsak dreier dette seg om uførepensjon (11 prosent) og arbeidsavklaringspenger (4 prosent). Til sammenligning er det 4 prosent som mottar sosialhjelp, mens nær 7 prosent av overføringsflyktningene har det vi her kaller ukjent status. Dette betyr at de ikke er registrert i noen av de registrene som brukes for å definere arbeidsmarkedstilknytning. Disse vil i hovedsak være personer som forsørges av andre familiemedlemmer, for eksempel hjemmeværende med barn over kontantstøttealder. Voksne i grunnskoleutdanning vil også komme i denne kategorien (Pettersen og Røv, 2023). Videre kan noen i realiteten ha utvandret uten at dette er registrert i folkeregisteret. Andel med ukjent status er spesielt stor i ankomståret med om lag 20 prosent, men andelen synker gradvis med botiden, og for dem med mer enn ett års botid ligger det på 6 -10 prosent.

Figur 10. Overføringsflyktninger 15-66 år uten arbeidsmarkedstilknytning etter type aktivitet/ytelse og landbakgrunn. Utvalgte land. 4. kvartal 2023. Prosent

Blant overføringsflyktningene som verken er i arbeid eller utdanning er det klare forskjeller etter landbakgrunn med tanke på hvilke ytelser de mottar fra det offentlige. Aller størst andel som verken er i arbeid eller utdanning, er det blant overføringsflyktningene fra Irak med om lag 48 prosent. Både blant irakere, iranere og spesielt vietnamesere er det relativt lang gjennomsnittlig botid, høy snittalder og mange av dem som står utenfor arbeidsmarkedet er over på uføretrygd. Totalt sett er det hele 34 prosent av irakerne, 30 prosent av vietnameserne og 27 prosent av iranerne på helserelaterte ytelser, og i all hovedsak er det uføretrygd de mottar.

Blant overføringsflyktningene fra Syria er det om lag én av tre som verken er i arbeid eller utdanning. Syrerne har som tidligere nevnt langt kortere botid og lavere aldersgjennomsnitt, og det er færre som mottar helserelaterte ytelser (10 prosent). Blant de som får helserelaterte ytelser er det flere som har arbeidsavklaringspenger (5 prosent) enn uføretrygd (2 prosent). Det er også relativt mange syrere som mottar sosialhjelp (8 prosent) og som har ukjent arbeidsmarkedsstatus (9 prosent). 

Lavt inntektsnivå etter fullført introduksjonsprogram

Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i arbeidslivet. Monitoren for overføringsflyktninger har gjennom flere år vist at det er til dels store forskjeller i de økonomiske levekårene hos ulike grupper flyktninger, og at et viktig skille går mellom dem som har en tilknytning til arbeidslivet, og de som står uten inntektsgivende arbeid, og som derfor er avhengige av ulike former for stønader. Arbeidslinja forsøker å balansere hensynet til at ulike stønadsordninger skal forhindre dårlige økonomiske levekår, samtidig som man støtter opp om målet om arbeid til alle. Inntektsnivået til stønadsmottakere vil som hovedregel ligge lavere enn den inntekten man kan oppnå som arbeidstaker.

Når man skal studere økonomiske levekår er det vanlig å ta utgangspunkt i husholdningen. Den økonomiske velferden til de fleste av oss bestemmes ut fra de inntektene som mottas av den husholdningen vi tilhører. Inntekt blir som oftest registrert på individnivå, men blir som regel delt med andre medlemmer i husholdningen. Personer som selv tjener lite eller ingenting kan nyte godt av å bo sammen med husholdningsmedlemmer som tjener mer.

I figur 11 måler vi median For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av forbruksvekter (ekvivalensskala) som tar hensyn til at det er stordriftsfordeler ved at flere bor sammen. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomiske velferd som en enslig person. Når slike ekvivalensskalaer blir brukt, forutsetter man at hele husholdningsinntekten blir likt fordelt på alle husholdningsmedlemmene. for overføringsflyktninger 25-66 år som prosentvis andel av tilsvarende Vi måler inntektsnivået ved hjelp av medianen, og ikke gjennomsnitt. Gjennomsnittlig inntekt kan bli sterkt påvirket av noen få store observasjoner, og gi et litt misvisende bilde av det generelle inntektsnivået i gruppen. Hvis inntekt etter skatt per forbruksenhet til alle i aldersgruppen sorteres i stigende (eller synkende) rekkefølge etter størrelsen på inntekten, er medianinntekten den midterste observasjonen i fordelingen. i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Inntekt etter skatt omfatter alle typer kontante inntekter som husholdningen mottar slik som inntekt fra arbeid, pensjoner, trygder, ulike kapitalinntekter, sosialhjelp, bostøtte, barnetrygd, kontantstøtte med videre. Husholdningens samlede utlignede skatt trekkes fra. Dette er med andre ord den inntekten som husholdningen har disponibelt til forbruk og eventuelt sparing.

Blant de som blir bosatt som overføringsflyktninger, vil det være klare forskjeller i hvilke forutsetninger man har for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet, avhengig av blant annet botid, utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon. De aller fleste flyktninger i alderen 18-55 år deltar i et kommunalt introduksjonsprogram ved bosetting. Målet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende kunnskaper i norsk, og forberede flyktninger til videre utdanning eller arbeid. Programmet har en varighet på to år, men kan forlenges til tre år. I figur 11 ser vi på inntektsnivået blant overføringsflyktninger som har mer enn tre års botid, og dermed har avsluttet introduksjonsprogrammet.

Tidligere monitorer har vist at inntektsnivået blant overføringsflyktninger ligger lavt, og nesten på samme nivå som blant øvrige personer med flyktningbakgrunn (se f.eks. Lunde og Strøm 2024). Figur 11 viser at dette fortsatt gjelder når vi benytter siste tilgjengelige årgang, 2023, avInntekts- og formuesstatistikken omfatter alle landets privathusholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er kommet frem ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Les mer om denne statistikken her https://www.ssb.no/ifhus.. Blant alle overføringsflyktninger 25-66 år, utgjorde medianinntekten 67 prosent av tilsvarende medianinntekt i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette var om lag på samme nivå som hos øvrige personer med flyktningbakgrunn i denne aldersgruppen (68 prosent).

Figur 11. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for personer 25-66 år i privathusholdninger. Median i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn = 100. Overføringsflyktninger etter landbakgrunn. Mer enn 3 års botid. 2023

Syrere med lavest inntekt

Figur 11 viser at det er store forskjeller i inntektsnivå når vi trekker inn landbakgrunnen til overføringsflyktningene. Lavest inntektsnivå finner vi hos den antallsmessig største gruppen – syrere. Her utgjør median inntekt kun 52 prosent av tilsvarende inntekt i hele befolkningen 25-66 år uten innvandrerbakgrunn. Som vi så tidligere i artikkelen er det store forskjeller i sysselsettingsgrad etter landbakgrunn som igjen har en klar sammenheng med hvor lenge man har bodd i landet. Lavest sysselsetting fant vi blant syriske overføringsflyktninger fulgt av flyktninger fra Kongo, Sudan og Eritrea (figur 8). De fleste flyktninger fra disse landene har en langt kortere botid enn flyktninger fra de øvrige landene i figur 8. Dette gjenspeiler seg tydelig i inntektsnivået. Overføringsflyktninger fra Kongo, Sudan og Eritrea med mer enn tre års botid, har en medianinntekt på 58-59 prosent av det generelle inntektsnivået til befolkningen uten innvandrerbakgrunn. 

Det relative inntektsnivået blant syriske overføringsflyktninger øker ikke mye med økt botid. Blant de med botid 0-3 år, og hvor mange deltar i et introduksjonsprogram, utgjorde medianinntekten 43 prosent av medianinntekten til hele befolkningen uten innvandrerbakgrunn. For syrere med botid 4-6 år og 7-9 år øker denne andelen til henholdsvis 51 og 52 prosent. Tilsvarende andel for de svært få syriske overføringsflyktninger med botid på 10 år eller mer, er 58 prosent. Til sammenligning er tilsvarende andeler blant overføringsflyktninger fra Sudan og Kongo, med mer enn 10 års botid, henholdsvis 60 og 71 prosent. 

Høyest inntekt blant vietnamesere

Som også tidligere monitorer har vist, har overføringsflyktninger fra Vietnam det høyeste inntektsnivået når vi måler ved hjelp av medianinntekten. Dette er en gruppe flyktninger som har bodd lenge i Norge med en gjennomsnittlig botid på nesten 35 år, og hvor graden av sysselsetting ligger relativt høyt. I 2023 lå medianinntekten etter skatt per forbruksenhet på 83 prosent av tilsvarende medianinntekt i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette er nesten like høyt som i den øvrige innvandrerbefolkningen 25-66 år som ikke har kommet på grunn av flukt. 

Nest høyest medianinntekt har iranske overføringsflyktninger med 77 prosent av medianinntekten i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette er også en gruppe med en høy gjennomsnittlig botid – 25 år, og en relativt høy grad av sysselsetting. 

Høyest andel sysselsatte i figur 8 hadde overføringsflyktninger fra Myanmar. Gjennomsnittlig botid for denne gruppen flyktninger er en del kortere med 16 år. Median inntektsnivå utgjør 72 prosent av det generelle inntektsnivået i befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Botid har stor betydning

At botidens lengde har stor betydning for mulighetene til å få inntektsgivende arbeid, er velkjent. Økt botid henger naturlig sammen med økte kvalifikasjoner gjennom bedre språkkunnskaper og formell utdanning. Forskjeller i utdanningsnivå er generelt en viktig forklaring til ulik tilknytning til arbeidsmarkedet og ulikt inntektsnivå.

Som vi så tidligere i artikkelen er fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå langt vanligere blant overføringsflyktninger med lang botid sammenlignet med de som har bodd bare noen få år i Norge. Blant for eksempel iranske og irakiske flyktninger har mer enn hver tredje person i alderen 25-66 år fullført en utdanning på universitets- og høgskolenivå. Blant vietnamesere har hver fjerde person høyere utdanning. Til sammenligning er tilsvarende andel blant syrere og eritreere 11 prosent. 

Botidens lengde, og alder til overføringsflyktningene, vil ofte ha sammenheng med hvilken type husholdning man tilhører. I mange av figurene i denne artikkelen ser vi på aldersgruppen 25-66 år, men det er store forskjeller i gjennomsnittlig alder, og hvilken livsfase man er i. Blant syrere i alderen 25-66 år er gjennomsnittlig alder 41 år. Blant syriske overføringsflyktninger tilhører 75 prosent husholdningstypen par med barn, mens kun tre prosent er i parhushold uten barn. Til sammenligning er gjennomsnittlig alder 52 år blant vietnamesiske overføringsflyktninger. Her tilhører 43 prosent parhushold med barn, mens 19 prosent er i parhushold uten barn.

I figur 11 tar man hensyn til forskjeller i husholdningens størrelse og sammensetning ved å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet slik at inntekter er sammenlignbare. Men forskjeller i omsorgsansvar for barn vil kunne påvirke spesielt flyktningkvinners yrkesdeltakelse, og derfor hvor mange inntektstakere man har i husholdningen. Overføringsflyktninger som har blitt bosatt i Norge de siste årene har ofte vært store barnefamilier. Dette viser seg ved at syrere har flest mindreårige i husholdningen med gjennomsnittlig 2,4 barn ved utgangen av 2023, fulgt av kongolesere (2,0 barn) og sudanere (1,5 barn). Til sammenligning har vietnamesiske og iranske overføringsflyktninger 0,6 barn i gjennomsnitt. Hvordan man innretter seg med pass av barn kan delvis forklare at man finner færre yrkesaktive personer i mer barnerike husholdninger. Blant syriske parhusholdninger med barn er det i gjennomsnitt 1,3 personer med registrert yrkesinntekt. I sudanesiske og kongolesiske parhushold med barn er tilsvarende tall 1,1 og 1,5 personer. Til sammenligning har vietnamesiske og iranske par med barn henholdsvis 2,2 og 1,9 inntektstakere i gjennomsnitt. 

Inntekt fra arbeid viktigste inntektskilde for mange husholdninger

Husholdningenes inntekter kan grovt sett deles inn i tre ulike typer: yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer. Yrkesinntekter er summen av alle inntekter relatert til inntektsgivende arbeid, det vil si lønnsinntekter og netto næringsinntekter. Kapitalinntekter er summen av renteinntekter, avkastning på aksjer og andre verdipapirer samt gevinster ved salg av verdipapir eller eiendom. Overføringer omfatter en rekke pensjoner, trygder og ulike stønader som for eksempel barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, introduksjonsstønad og sosialhjelp.

Figur 12 viser gjennomsnittlig inntektssammensetning i 2023 hos husholdninger til ulike grupper overføringsflyktninger i alderen 25-66 år. I likhet med figur 11 setter vi som krav at flyktningene skal ha hatt minst tre års botid, og ha avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.

Figur 12. Andel yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer av samlet husholdningsinntekt for personer 25-66 år. Mer enn 3 års botid. Gjennomsnitt. 2023

Blant de fleste grupper av overføringsflyktninger, med mer enn tre års botid, utgjør inntekt fra arbeid den viktigste kilden til husholdningens samlede inntekt. Blant alle grupper, med unntak av syrere, står inntekt fra arbeid for minst to tredeler av husholdningens samlede inntekter. Høyest andel yrkesinntekt har overføringsflyktninger fra Myanmar. Her utgjør inntekt fra arbeid i gjennomsnitt 86 prosent av samlet husholdningsinntekt. Dette er en høyere andel enn hos både øvrige personer med flyktningbakgrunn (75 prosent) og en like høy andel som blant innvandrere ellers i aldersgruppen 25-66 år.  

Kanskje ikke så overraskende, det er få overføringsflyktninger som har kapitalinntekter av en slik størrelse at de utgjør noen betydelig del av husholdningsinntekten.

Hvilke typer pensjoner, trygder og økonomiske stønader som overføringsflyktninger mottar, har en klar sammenheng med botid, alder, forsørgeransvar, om man er under utdanning, har helsemessige problemer etc. For å kunne motta en del velferdsytelser kreves medlemskap i folketrygden et visst antall år. Mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd krever for eksempel minst fem års medlemskap i folketrygden.  

Høyt stønadsnivå til syrere

Syrere skiller seg litt ut i figur 12. Etter mer enn tre års botid har fortsatt ulike typer overføringer størst betydning for husholdningens økonomi med en andel på 56 prosent av samlet inntekt. Dette er allikevel klart lavere enn blant syrere med kortere botid. Som tidligere vist i artikkelen, er syrere den klart største gruppen overføringsflyktninger blant de med botid under 3 år. Hos disse syriske husholdningene kommer 9 av 10 kroner i form av ulike overføringer. Mange deltar i et introduksjonsprogram som gir rett til introduksjonsstønad. Stønaden er ment som inntektssikring mens de deltar i programmet. Introduksjonsstønaden utgjorde alene 48 prosent av samlet inntekt. Inntektsstatistikken viser at en del også er avhengig av å motta sosialhjelp i tillegg til denne stønaden – 22 prosent av husholdningsinntekten kom i form av sosialhjelp. Barnetrygd og bostøtte har også relativt stor inntektsmessig betydning for disse barnerike familiene (henholdsvis 7 og 6 prosent av samlet inntekt).

Blant syriske overføringsflyktninger med botid mer enn tre år (figur 12), utgjør ulike ytelser fra folketrygden som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, 18 prosent av samlet inntekt. Fortsatt har sosialhjelp også en stor inntektsmessig betydning med en gjennomsnittlig andel på 13 prosent av husholdningsinntekten. En del syriske overføringsflyktninger tar utdanning slik vi også kunne se i figur 8. Studiestipend fra Lånekassen utgjør i gjennomsnitt 7 prosent av husholdningens samlede inntekt, mens barnetrygd og bostøtte står for henholdsvis 5 og 4 prosent av husholdningens inntekter i 2023.

Velferdsytelser fra folketrygden øker med botiden

Blant overføringsflyktninger fra Irak, Sudan og Kongo med mer enn tre års botid, utgjør ulike typer overføringer om lag en tredel av husholdningens samlede inntekt. Men hvilken type overføringer de får henger sammen med botiden. Sudanere og kongolesere har mye kortere botid enn irakere. Sosialhjelp er for disse husholdningene den inntektsmessig største økonomiske enkeltstønaden med i gjennomsnitt 6-7 prosent av samlet inntekt. Barnetrygd, bostøtte og ulike ytelser fra folketrygden utgjør til sammen 11 og 16 prosent av husholdningsinntekten til henholdsvis kongolesere og sudanere. Mange av flyktningene fra disse landene er unge, og en del er under utdanning og mottar studiestipend fra Lånekassen.  

At yrkestilknytningen faller med økende alder er velkjent. Flere får redusert sin arbeidsevne, og blir helt eller delvis stående utenfor arbeidslivet på grunn av helsemessige årsaker. Hos irakiske overføringsflyktninger med lang botid er det ulike ytelser fra folketrygden som har klart størst inntektsmessig betydning. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjør til sammen 26 prosent av disse husholdningenes samlede inntekter.  

Blant overføringsflyktningene med aller lengst botid, vietnamesere, utgjorde ulike overføringer i gjennomsnitt 21 prosent av husholdningsinntekten i 2023. Det meste av overføringene består av ulike ytelser fra folketrygden. Uføretrygd alene utgjør i gjennomsnitt 12 prosent av samlet husholdningsinntekt blant vietnamesere 25-66 år.  

Økonomisk utsatt gruppe  

Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har gjennom mange år vist at personer med flyktningbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Særlig nyankomne flyktninger har en langt høyere risiko for lavinntekt enn befolkningen ellers. SSB sin årlige rapportering over økonomi og levekår for ulike økonomiske og sosialt utsatte grupper i Norge, har vist at personer med vedvarende lavinntekt i sjeldnere grad bor i egen bolig, de har flere økonomiske vansker og rapporterer i større grad om helseproblemer sammenlignet med øvrige befolkning. Videre er det langt flere med vedvarende lavinntekt som oppgir å ha dårligere livskvalitet sammenlignet med den øvrige befolkningen (Omholt 2025).  

I figur 13 er husholdningsinntektene gjennom treårsperioden 2021–2023 slått sammen, og deretter er alle som hadde en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, definert som å ha såkalt vedvarende lavinntekt. I denne målingen av lavinntekt er det ingen aldersbegrensning, og alle medlemmer i husholdningen er derfor inkludert. Som i figur 11 benytter vi inntekt etter skatt per forbruksenhet for å kunne sammenligne inntekten til husholdninger med ulik størrelse og sammensetning.

Figur 13. Personer i privathusholdninger¹ med vedvarende lavinntekt 2021-2023. Overføringsflyktninger (etter landbakgrunn), øvrige personer med flyktningbakgrunn, øvrige innvandrere og resten av befolkningen. Prosent.

¹ Aleneboende studenter er utelatt.

Tidligere monitorer for overføringsflyktninger har vist at denne flyktninggruppen er en særlig økonomisk utsatt gruppe som er sterkt overrepresentert under lavinntektsgrensen, og at dette er en vedvarende situasjon for mange. Blant alle overføringsflyktninger samlet var lavinntektsandelen på 47 prosent for årene 2021-2023.  Denne andelen har ligget på omtrent samme nivå i alle målinger tilbake til treårsperioden 2016-2018. Til sammenligning er lavinntekt mindre utbredt blant øvrige personer med flyktningbakgrunn. Her var lavinntektsandelen 34 prosent i årene 2021-2023, mens tilsvarende andel blant øvrige innvandrere var 17 prosent.

Den høye forekomsten av vedvarende lavinntekt hos overføringsflyktninger henger mye sammen med en kombinasjon av botidens lengde, store barnerike husholdninger og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig botid blant overføringsflyktninger med lavinntekt er 9,6 år sammenlignet med 20,3 år blant de uten lavinntekt. Gjennomsnittlig antall barn under 17 år i husholdningen er henholdsvis 2,1 i lavinntektsgruppen og 0,9 for husholdningene over lavinntektsgrensen. Antall En person regnes som yrkestilknyttet når yrkesinntekten er større enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og der yrkesinntekt er største inntektskilde.personer er henholdsvis 0,3 og 1,3 i husholdningene med og uten lavinntekt. Lav eller manglende yrkesinntekt i kombinasjon med at husholdningsinntekten skal deles på mange personer i store husholdninger øker risikoen for å havne i lavinntektsgruppen.

Tre av fire syrere med vedvarende lavinntekt

Figur 13 viser også de store forskjellene i forekomsten av vedvarende lavinntekt blant overføringsflyktninger med ulik landbakgrunn. Den antallsmessig største gruppen, syrere, peker seg ut med en lavinntektsandel på 76 prosent. Vi finner også svært høye lavinntektsandeler blant overføringsflyktninger fra Kongo og Sudan – henholdsvis 69 og 66 prosent. Det er i flere tidligere monitorer pekt på, at en del av årsaken til disse høye lavinntektsandelene er at mange er forholdsvis nyankomne og deltar i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsstønaden sammen med tilleggsinntekter i form av bostøtte og barnetrygd, og for en del også sosialhjelp, vil for mange ikke være nok til å plassere dem over lavinntektsgrensen.

Lavinntektsandelen har økt blant overføringsflyktninger fra Kongo og Sudan siden siste måling, og kan delvis forklares med flere nyankomne de siste årene fra disse to landene. Som tidligere vist i artikkelen er det også relativt mange nyankomne fra Syria de siste årene, men de klart største bosettingskohortene fra dette landet i årene 2015-2018 (se figur 1) har for lengst avsluttet introduksjonsprogrammet, og en del begynner etter hvert å få innpass på arbeidsmarkedet. Dette viser seg i at lavinntektsandelen gradvis har blitt redusert for syrere. Tidligere monitorer har målt lavinntektsandelen til 91 prosent i årene 2018-2020, 86 prosent i 2019-2021, 80 prosent i 2020-2022 (Lunde og Strøm 2024), og nå til 76 prosent for årene 2021-2023. Men til tross for en positiv utvikling viser tallene at syrere er en økonomisk utsatt gruppe, og hvor svært mange befinner seg i lavinntektsgruppen selv etter å ha bodd i Norge en del år. Blant syrere i lavinntektsgruppen 2021-2023, er gjennomsnittlig husholdningsstørrelse 5,2 personer. Gjennomsnittlig antall yrkestilknyttede personer ligger kun på 0,3 personer i disse husholdningene.

Blant overføringsflyktninger med aller lengst botid i Norge finner vi vietnamesere. Her har 16 prosent vedvarende lavinntekt 2021-2023 – den laveste andelen blant de ti største landene vist i figur 13. Denne lavinntektsandelen har ligget stabilt i de siste monitorene. Blant andre grupper med lang botid, flyktninger fra Myanmar, Iran og Irak, har lavinntektsandelene blitt redusert siden forrige måling med 2-4 prosentpoeng.  

Referanser

Epland, J.; Kirkeberg, M. I. (2014): Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrerbarnefamilier-med-lavinntekt

Epland, J., & Normann, T. (2021). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Friberg, J. H. og Lund, M. (2006). Mot en raskere og mer stabil bosetting? Evaluering av bosettingsmodell for flyktninger. Fafo-rapport-544. https://digib.no/wp-content/uploads/2020/01/94.pdf

Hattrem, A. red. (2022): Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022 

Henriksen, K. (2012). Overføringsflyktninger i Norge. SSB rapporter 2012/07. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201207/rapp_201207.pdf

IMDi (2025). IMDi si oppmoding om busetting. https://www.imdi.no/bosetting/norsk-bosettingsordning/anmodningsprosessen/

Justis- og beredskapsdepartementet (2020). Rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35. https://www.regjeringen.no/contentassets/47fe09b332c54f95aad990583df64da6/rundskriv-g-15-2020---retningslinjer-for-arbeidet-med-overforingsflyktninger.pdf

Kirkeberg, M. I. & Strøm, F. (2021): Mer bofaste flyktninger. Artikkel. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/flytting/artikler/mer-bofaste-flyktninger

Kulasingam, A. S., Strøm, F., Lunde, H. & Bratholmen, N, V, L. (2020): Overføringsflyktninger 2020. SSB Rapporter 2021/32. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/overforingsflyktninger-2020

Kvalø, E. H., Howard Andresen, S.F., Lunde, H., Strøm, F. (2023): Overføringsflyktninger i Norge 2023. SSB Rapporter 2023/45. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/overforingsflyktninger-i-norge-2023

Lunde, Harald og Frøydis Strøm (2024): Flest syriske overføringsflyktninger i 2023. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Flest syriske overføringsflyktninger i 2023 – SSB

Olsen, B.  (2023): Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021. SSB Rapporter 2023/10. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2021

Olsen, B. og K. Snellingen Bye  (2025). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2023. SSB rapporter  2025/1. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2023

Omholt, Elisabeth (red.) (2025): Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025. SSB-Rapport 2025/28. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025

Pettersen, M. og V.Røv  (2024). Gruppen med ukjent status i System for persondata (SFP).  SSB notater  2024/50. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/gruppen-med-ukjent-status-i-system-for-persondata-sfp

Strøm, F., Kirkeberg, M. I. & Epland, J. (2020). Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. SSB Rapporter 2020/36. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundaerflytting--432696

Strøm, F. (2022): Flere overføringsflyktninger til Norge. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/personer-med-flyktningbakgrunn/artikler/flere-overforingsflyktninger-til-norge

Strøm, F. (2024): Ukrainere er nå største flyktninggruppe i Norge. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/personer-med-flyktningbakgrunn/artikler/ukrainere-er-na-storste-flyktninggruppe-i-norge

Strøm, F., Lysen, J. & Kvalø, E.H.: Rekordmange overføringsflyktninger. Artikkel. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/rekordmange-overforingsflyktninger 

Strøm, F. (2025). Nesten 90 000 flere bosatte flyktninger siden 2022. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/personer-med-flyktningbakgrunn/artikler/nesten-90-000-flere-bosatte-flyktninger-siden-2022

Tønnesen,M., og S.N. Arnesen, (2019). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. SSB Rapporter 2019/13. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/bosettingskommune-og-integrering-blant-voksne-flyktning

Utne, H. & Strøm F. (2020): Overføringsflyktninger 2019. SSB Rapporter 2020/2. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/overforingsflyktninger-2019