Etter to år med koronapandemi og innreiserestriksjoner, og derfor lite innvandring til Norge, har antallet igjen økt. , også kalt kvoteflyktninger, utgjorde flertallet av nyankomne flyktninger, viser tall fra statistikk om personer med flyktningbakgrunn.
Tre av ti nye overføringsflyktninger er fra Syria
I alt var det 6 400 personer med flyktningbakgrunn som hadde sitt første bosettingsår i 2021. Om lag 900 av disse hadde , som er 200 færre enn året før. Ikke siden 1997 har det vært færre nye asyltilfeller.
Derimot har det blitt bosatt flere overføringsflyktninger enn på lenge, med 3 500 personer. Dette er det høyeste antallet overføringsflyktninger som er blitt bosatt i Norge i løpet av ett år. Bare i 2016, som en følge av den store flyktningstrømmen fra Syria, var antallet tilnærmet like høyt, med 3 300 personer.
Syrerne har vært den største flyktninggruppen siden 2015, og utgjorde den største gruppen av nyankomne personer med flyktningbakgrunn også i 2021. De fleste er overføringsflyktninger. Det ble bosatt vel 1 000 overføringsflyktninger fra Syria i 2021, som er 30 prosent av alle nyankomne overføringsflyktninger. Afghanere og kongolesere utgjorde de nest største gruppene, med om lag 500 fra hvert land.
Flest familietilknyttede fra Eritrea
I 2021 ble det bosatt 2 000 til flyktninger i Norge. De fleste familietilknyttede hadde landbakgrunn fra Eritrea, med vel 600 personer, hvorav de fleste tilfellene gjaldt familiegjenforeninger med flyktninger som var bosatt i Norge.
Både fra Syria og Afghanistan har det kommet om lag 300 familietilknyttede, som dermed utgjør de nest største gruppene av familieinnvandrere til flyktninger i 2021. Blant afghanerne er det nesten like mange som har kommet på grunn av familieetablering som familiegjenforening.
